Hopp til innhold

Tror mennesket kommer fra det sørlige Afrika

En omfattende genanalyse resulterer nå i at teoriene om det moderne menneskets geografiske opprinnelse må revurderes.

BOTSWANA-BUSHMEN/JUDGE

Roy Sesana er leder for San-folket i det sørlige Afrika. DNA-resultatene fra denne folkegruppa tyder på at det var der det moderne mennesket starta sin vandring.

Foto: SIPHIWE SIBEKO / REUTERS

Øst-Afrika har lenge vært ansett som den moderne menneskehetens krybbe, men nå mener en ny rapport at alt starta lenger sør.

Genanalyser av moderne jeger/samler-stammer peker mot at det moderne menneskets krybbe ikke lå i Etiopia, men heller i Namibia/Sør-Afrika.

– Størst variasjon i hele verden

Rapporten, som er publisert i Proceedings of the National Academy of Science, er ifølge BBC den mest omfattende i sitt slag. Den er basert på spyttprøver fra Afrikanske stammer som tidligere ikke er studert i særlig grad.

Forskergruppa fokuserte særlig på Hadza- og Sandawe-stammene i Tanzania, og ‡Khomani-folket i Sør-Afrika. DNA-prøvene deres ble deretter sammenligna med prøver fra grupper som er studert i større grad, som for eksempel Masaiene fra øst-Afrika og Jorubaene fra vest-Afrika.

Disse prøvene gjorde at forskerne både kunne sammenligne hvor genetisk ulike de forskjellige gruppene var, og hvilket nivå den genetiske variasjonen ligger på.

– Befolkninga i det sørlige Afrika har den største genetiske variasjonen av alle i hele verden så vidt vi kan se, forteller Brenna Henn fra Stanford University til BBC.

Hun har vært med på å skrive rapporten, og forklarer at det høye nivået på sørafrikansk genetisk variasjon tyder på at det er der de første menneskene kom fra.

Høy genetisk variasjon = tilpasningsdyktighet

Genetisk variasjon forteller noe om forskjellene i genotyper blant de ulike individene i ei befolkning. Stor variasjon gjør at det er større sjanse for at noen av individene i befolkninga har de genetiske egenskapene som er tilpassa de forskjellige omgivelsene.

Genetisk variasjon er altså en nøkkelfaktor når det kommer til tilpasningsdyktighet, og dermed også levealder.

– Vi lette etter et mønster i genetisk variasjon blant 27 ulike afrikanske folkegrupper og så en nedgang i genetisk variasjon som starta i sør, og økte etter hvert som vi bevegde oss nordover, sier Henn.

Henn og resten av gruppa fant ut at ‡Khomani-folket, Sandawe-stammene, Aka-pygméene og San-folket var de folkegruppene med størst genetisk variasjon.

Sandawe-stammen kommer fra øst-Afrika og Aka-pygméene holder til i sentral-Afrika, mens både ‡Khomani-folket og San-folket lever i det sørlige-Afrika.

Geografien i dette, kombinert med gendata fra andre folkegrupper, har fått forskerne til å konkludere med at det sørlige Afrika er det moderne menneskets arnested.

Fra øst til sør?

Ikke alle er enige i konklusjonen Henn og hennes kollegaer har kommet fram til. Chris Stringer er antropolog ved Natural History Museum i London, og sier til Nature at han ville vært forsiktig med å lokalisere menneskets opprinnelse på bakgrunn av disse opplysningene.

– Folkegruppene som er studert oppholder seg på et forholdsvis avgrensa område i dag, men hulemalerier knytta til San-folket tyder på at de har holdt til på helt andre plasser tidligere.

Stringer synes det virker mer sannsynlig at gjenlevende jeger/samler-grupper nå bor på begrensa områder men at forfedrene deres var spredd over store deler av Afrika sør for Sahara for 60 000 år siden.

Også Martin Thomassen, som er førsteamanuensis ved sosialantropologisk institutt ved NTNU i Trondheim, mener migrasjon eller folkevandring er en viktig faktor:

– Alle som forsker på befolkninger i et historisk og krysskulturelt perspektiv legger merke til migrasjon som et sentralt moment i enhver tilpasning til omgivelsene, sier han til NRK.no og spør retorisk:

– Hvorfor skulle ikke disse tre populasjonene i det sørlige Afrika ha kommet fra øst- Afrika?