Et unikt forskningsprosjekt i Trondheim kan gi KOLS-pasienter en lettere hverdag. Etter knappe ti uker med målrettet trening, har pasientene fått en kraftig økning i styrke og utholdenhet. - Vi tror slik trening fører til at pasientene slipper å ha de daglige plagene som de ellers ville hatt, sier Jan Hoff, forsker ved NTNU.
"Røykelunger"
KOLS kalles også "røykelunger" fordi det er røykere som oftest får sykdommen. Forkortelsen KOLS står for kronisk obstruktiv lungesykdom, og betyr kort sagt at det blir vanskelig for pasienten å puste. Derfor er KOLS-pasienter ofte i dårlig fysisk forfatning.- Når de ikke trener hverken utholdenhet eller styrke, kommer de inn i en negativ sirkel i forhold til både sin egen sykdom og i forhold til tilleggssykdommer som ofte opptrer for pasientgruppen, sier dr. philos. og forsker Jan Hoff ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk ved NTNU.
Lungene varig skadd
Utgangspunktet for KOLS-pasienter er altså at lungene er varig skadd. Evnen til å ta opp oksygen er med andre ord redusert og vil aldri bli like bra igjen. Det betyr også at dersom pasientene belaster lungene for mye, vil de ganske raskt oppleve åndenød og fysisk ubehag.
Går utenom lungene
Kongstanken bak prosjektet i Trondheim er derfor å gå rundt lungene og belaste musklene direkte. En mer effektiv muskel trenger nemlig mindre oksygen for å gjøre samme jobben. - Lungene kan vi ikke gjøre noe med, sier professor Jan Helgerud ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk ved NTNU. ? Samtidig vet vi at musklene har mer enn nok kapasitet til å ta i mot mer oksygen dersom de hadde fått mer, sier Helgerud og fortsetter: - Derfor trener vi blant annet med ettbeins sykling.
Ettbeins sykling
Sykling med ett bein belaster altså ikke lungene i like stor grad som sykling med to bein. Årsaken er at det totale arbeidet er mindre, og derfor også behovet for oksygen. Og fordi belastningen ikke er like stor, klarer lungene å levere tilstrekkelig oksygen til den skjelettmuskelen som gjør sykkeljobben.- I stedet for å jobbe med begge beina på en sykkel, så jobber vi med ett og ett bein, sånn at det ikke blir den samme konkurransen om forsyningen av oksygen fram til den arbeidende skjelettmuskelen, sier Helgerud.
Utfordrer hjertet
Når pasientene har trent opp mange nok muskelgrupper, er planen å gå videre til hjertet slik at det kan levere mer blod ut i kroppen. Da skal pasientens muskelgrupper være så godt trent at hun vil tåle sykling med to bein.- Det er jo selvfølgelig målsettingen vår. Vi ønsker at pasientene skal kunne gå rundt, sykle og gjøre hva de måtte ønske og finne på til daglig akkurat som andre personer. Vi oppfatter dette som å effektivisere i særlig grad oppstarten av trening slik at pasientene kommer i gang med treningstiltak. Men skal vi klare det, må pasienten være i så god form at vi kan sette den sentrale sirkulasjonen under press, sier Helgerud.
Forsyning av oksygen
Idrettsfysiologien skiller mellom forbruks- og forsyningsbegrensning av oksygen. En toppidrettsutløver er ofte forsyningsbegrenset, det vil si at hjertet ikke klarer å levere nok oksygen til muskulaturen. En utrent person er som regel forbruksbegrenset. Det innebærer at muskulaturen ikke har kapasitet til å bruke det oksygenet som hjertet og lungene leverer.- Det pussige er at KOLS-pasienter ser ut til å være forsyningsbegrenset, sier Helgerud. ? Det betyr at dersom vi klarer å levere mer oksygen ut til musklene, kan pasienten utføre flere oppgaver.
Høy intensitet - få repetisjoner
Også på styrkesiden er framgangen merkbar blant pasientene. Resepten er få repetisjoner, tung belastning og høy intensitet.
- Vi kjører fem repetisjoner som vi gjentar fire ganger. Tilsammen tjue løft, det er jo nesten ingenting, tar veldig kort tid, men har fenomenale effekter. Pasientene får ikke noe vesentlig større muskler, men den muskelen de har, blir veldig mye mer effektiv, sier Jan Hoff.
Tverrfaglig samarbeid
Treningsprosjektet ved NTNU utføres i samarbeid med lungeavdelingen ved St. Olavs hospital. Personene som deltar i prosjektet, er tidligere pasienter ved avdelingen og gikk før oppstart gjennom omfattende tester ved sykehuset. Treningsmetodene blir trolig tatt i bruk i det kliniske arbeidet, bekrefter overlege Sigurd Steinshamn: - Behandlingstilbudet til KOLS-pasienter består av veldig mange deler, men jeg synes det er viktig å legge vekt på den ikke-medikamentelle behandlingen fordi det er begrenset hva du kan oppnå med medisiner. Og vi vet jo fra før at trening er et godt tilbud til KOLS-pasienter, men det er veldig viktig å finne frem til de beste måtene å trene på slik at du får det gjort det på en god, effektiv og målrettet måte.Treningsprogrammet blir en del av Master- og PhD-studiet ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk ved NTNU.
Sendt torsdag 15. mai på NRK1
Les mer på
LHL - dette er KOLSFaktaside om KOLSNettside for Master og PhD-studiet