Nato-angrep på grensen til Pakistan - Røyk stiger opp fra stedet der amerikanske styrker gikk til angrep 26. november 2011. 24 pakistanske soldater mistet livet. Ap

Røyk stiger opp fra stedet der amerikanske styrker gikk til angrep 26. november 2011. 24 pakistanske soldater mistet livet.

Foto: Ap

USA sikter ingen for dødelig angrep i Pakistan

USA har bestemt seg for ikke å straffe noen av NATO-soldatene som involvert et luftangrep som tok livet av 24 pakistanske soldater i november i fjor.

Natt til 26. november rammet NATO en pakistansk militærpost på grensa til Afghanistan. Angrepet forverret forholdet mellom de to landene ytterligere og har også gjort alliansens operasjon i Afghanistan mer komplisert.

Amerikanske myndigheter har tatt opp saken nok en gang for å avgjøre hvorvidt noen amerikanske soldater kan straffes, men ifølge den nye gjennomgangen er det ikke noe grunnlag for det, skriver avisa The New York Times.

– Vi fant ingenting kriminelt skjødesløst som er blitt utført av noen av individene, i vår gransking av hendelsen, sier en høytstående tjenestemann i det amerikanske forsvaret til avisa.

Personen vil ikke navngis fordi resultatet av gjennomgangen ikke er offentliggjort ennå.

Beskutt

NATO hevder at soldatene hadde blitt beskutt av «uidentifiserte styrker», og at de dermed handlet i selvforsvar, men dette er ikke pakistanske myndigheter enig i. Det pakistanske forsvaret avviste derfor den amerikanske rapporten om NATO-angrepet.

– Pakistan er ikke enig i flere deler av og funn i granskningsrapporten, het det i en kunngjøring fra militæret i slutten av januar.

Der ble også de amerikanske etterforskerne anklaget for flere faktafeil.
I rapporten ble det konkludert med at både amerikanske og pakistanske soldater hadde skyld i at NATO drepte regjeringsstyrker, og ikke opprørere.

Men Pakistan mener den viktigste grunnen til feilbombingen var at USA og NATO ikke involverte pakistanske styrker i sine operasjoner i grenseområdene

(NTB)

Utvalgte dokumentarer

Ty. dokumentarserie. 100 år etter at krigen braut ut, får vi ei ny historie om dei grufulle åra, ikkje fortalt gjennom makthavarane, men slik 14 personar har skildra opplevingane sine. Dei åtte episodane er sett saman av oppdikta scener, gamle arkivklipp og animasjonar. I første episode er 14 år gamle Marina saman med faren, som er oberst, på ei togreise til fronten. Kunstnaren Käthe Kollwitz og mannen hennar må sjå at sonen deira på 17 vervar seg som soldat til krigen. (Tagebücher des Ersten Weltkrieges) (1:8)
Norsk dokumentar fra 2009. I 2008 dro Anja Breien til Irak for å følge jesidiene, et folk som bekjenner seg en ur-religion etablert før kristendom og islam fikk fotfeste. Deres hellige sted er Lalish Tempel i irakisk Kurdistan, i et dalføre som jesidiene tror var Paradisets dal. Der tilber de solen og ilden, og deres historie overleveres muntlig. Jesidiene er forsøkt utslettet gang på gang gjennom århundrer, i dag aktualisert gjennom trusselen fra ISIL.
Ty. dokumentar. Et sterkt vitnesbyrd fra krigen i Syria. Regissør Talal Derki følger to kamerater som har fått livet snudd på hodet av borgerkrigen: Basset, 19 år, er fotballspiller og sanger. Ossama på 24 er fotograf og pasifist. De drømmer om å få fjernet Bashar al-Assad og demonstrerer for frihet og demokrati. Men når konflikten blir mer voldelig, blir de unge også mer opprørske og tar til våpen. Filmen vant prisen for beste dokumentar på Sundance Film Festival. (Return to Homs)