Nato-angrep på grensen til Pakistan - Røyk stiger opp fra stedet der amerikanske styrker gikk til angrep 26. november 2011. 24 pakistanske soldater mistet livet. Ap

Røyk stiger opp fra stedet der amerikanske styrker gikk til angrep 26. november 2011. 24 pakistanske soldater mistet livet.

Foto: Ap

USA sikter ingen for dødelig angrep i Pakistan

USA har bestemt seg for ikke å straffe noen av NATO-soldatene som involvert et luftangrep som tok livet av 24 pakistanske soldater i november i fjor.

Natt til 26. november rammet NATO en pakistansk militærpost på grensa til Afghanistan. Angrepet forverret forholdet mellom de to landene ytterligere og har også gjort alliansens operasjon i Afghanistan mer komplisert.

Amerikanske myndigheter har tatt opp saken nok en gang for å avgjøre hvorvidt noen amerikanske soldater kan straffes, men ifølge den nye gjennomgangen er det ikke noe grunnlag for det, skriver avisa The New York Times.

– Vi fant ingenting kriminelt skjødesløst som er blitt utført av noen av individene, i vår gransking av hendelsen, sier en høytstående tjenestemann i det amerikanske forsvaret til avisa.

Personen vil ikke navngis fordi resultatet av gjennomgangen ikke er offentliggjort ennå.

Beskutt

NATO hevder at soldatene hadde blitt beskutt av «uidentifiserte styrker», og at de dermed handlet i selvforsvar, men dette er ikke pakistanske myndigheter enig i. Det pakistanske forsvaret avviste derfor den amerikanske rapporten om NATO-angrepet.

– Pakistan er ikke enig i flere deler av og funn i granskningsrapporten, het det i en kunngjøring fra militæret i slutten av januar.

Der ble også de amerikanske etterforskerne anklaget for flere faktafeil.
I rapporten ble det konkludert med at både amerikanske og pakistanske soldater hadde skyld i at NATO drepte regjeringsstyrker, og ikke opprørere.

Men Pakistan mener den viktigste grunnen til feilbombingen var at USA og NATO ikke involverte pakistanske styrker i sine operasjoner i grenseområdene

(NTB)

Flere utenriksnyheter

Utvalgte dokumentarer

Mex. dokumentar. En av verdens største byer, Mexico by, må få vann fra nabodistriktene for at de over 22 millioner innbyggerne skal overleve. Dette til tross for at byen ble grunnlagt på en øy i den store Texcocosjøen. Sjøen er nå nesten uttørket. Regntiden kunne vært en redning, men det dårlige vann- og kloakksystemet i byen klarer ikke håndtere de store nedbørsmengdene. I stedet blir mange meksikanske hjem hvert år oversvømt av kloakk. Hvordan kunne denne alvorlige vannsituasjonen oppstå og hva kan gjøres nå? (H20mx)
Br. dokumentar. Malala ble skutt av Taliban fordi hun kjemper for jenters rett til utdannelse. BBC's journalist Mishal Husain møter Malala og hennes familie, som forteller om veien tilbake og drømmen for en bedre fremtid for kvinner.
Fr. dokumentar. For koreanarane er Korea eitt land. Både geografien, folket, språket og kulturen er den same. Kan ein gjenforeining av Sør- og Nord-Korea være mogleg? For fyrste gang fortel både sørkoreanere og nordkoreanere heile historia bak Koreahalvøya. (History of the Korean Peninsula)