Det sto en million mennesker i Moskva som levende skjold rundt det hvite hus den gangen Boris Jeltsin klatret opp på en panservogn og holdt sin frihetstale 19. august 1991.
Allerede i februar 1991 var jeg med Boris Jeltsin på Polyteknisk universitet i Leningrad, som St. Petersburg het den gang.
5000 studenter bombet Jeltsin med spørsmål om den omfattende korrupsjonen gjennom tre stive timer. Han lovet dem å nedlegge KGB, innføre markedsøkonomi og en rettsstat.
Da det kommunistiske og antidemokratiske statskuppet kom i august, nedla Jeltsin KGB og forbød kommunistpartiet.
- Siste:
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Boris Jeltsin avbildet under sin berømte tale da han oppfordret sovjetborgerne til å streike for å lamme landet for de kommunistiske kuppmakerne.
Foto: DIANE-LU HOVASSE / AfpBegynnelsen på slutten
Som i Ukraina nå valgte hæren demokratiet. I Leningrad var borgermester Anatolij Sobtsjàk Jeltsins nærmeste allierte. Sobtsjaks kontorsjef het Vladimir Putin. Og Putin leverte inn sin offiserbestalling i KGB i protest mot kuppet.
Boris Jeltsin og Mikhail Gorbatsjov ble skjebnekamerater i Sovjetunionens sluttfase.
Foto: ALEXANDER NATRUSKIN / REUTERSStatskuppet i 1991 rammet Sovjetunionens president Mikhail Gorbatsjov, som hadde fått Nobels fredspris ett år tidligere. Reelt var det like mye rettet mot Boris Jeltsin og bevegelsen for et demokratisk Russland.
Men kuppmakerne glemte å få Jeltsin arrestert. I stedet befridde han Gorbatsjov som ble holdt i fangenskap i Faros på Krim.
Og den 8. desember 1991 nedla Jeltsin Sovjetunionen sammen med Ukrainas leder Leonid Kravtsjuk og Hviterusslands daværende leder Stanislav Susjkjevitsj.
Pengene borte I og II
Det nå avsatte Janukovitsj-regimet var like korrupt som sovjetregimet var for snart et kvart århundre siden. Opprørspolitiet Berkut er like forhatt i Ukraina som KGB var forhatt i sovjetsamfunnet.
Avsløringen av luksuslivet som Viktor Janukovitsj nøt på sin residens utenfor Kiev, er bare et symbol på korrupsjonen.
Ukrainas statskasse er tom, Janukovitsj har flyktet og folk spør seg nå hvor mye penger hans regime underslo.
- Les også:
- Les også:
Leder for utenrikshandelskomiteen i Russlands øverste sovjet, Leonid Gurjevitsj sa til NRK etter statskuppet i Moskva i feilet:
«I 1990 tjente den russiske sovjetrepublikken alene 100 milliarder amerikanske dollar på eksport til Vesten. I april 1991 var det ikke spor etter pengene!»
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
To ganger har Viktor Janukovitsj fått folket mot seg, i 2004 da han vant presidentvalget og folket reiste seg i protest mot det man mente var valgfusk. Da kom han tilbake i et senere presidentvalg. Nå er han avsatt av nasjonalforsamling og på flukt.
Foto: Mykhailo Markiv / ApGjeld I og II
Den gang tok Russland over den sovjetiske utenlandsgjelden på 80 milliarder amerikanske dollar. Vesten hjalp lite i den situasjonen.
USAs tidligere president Richard Nixon uttalte i etterkant:
«Vi i USA brukte hundrevis av trillioner amerikanske dollar på å bekjempe den aggressive sovjetkommunismen. Men vi var ikke villig til å forsikre det unge, russiske demokratiet med noen få titalls milliarder dollar.»
- Les analysen:
I desember 1993 fikk Vladimir Zjirinovskij, den ville nasjonalisten, 25 prosent av stemmene. Det kunne gått veldig galt i Russland den gangen.
Nå ber Ukraina om 35 milliarder amerikanske dollar. Det er mye penger, men med 46 millioner innbyggere er Ukraina et land på Frankrikes størrelse. Ukrainas gjeld til Russland alene er på over 30 milliarder amerikanske dollar. Og statskassen er tom.
- Les også:
Russlands utenriksminister Sergej Lavrov sa denne uken at nå får vestmaktene snakke til dem som hører på Vesten, så får Russland snakke med de 12 millionene russiskspråklige innbyggerne for å få ned spenningen i Ukraina.
Men hjørnesteinen i russisk utenrikspolitikk, er de russiske, nasjonale interessene. Russland ettergir knapt en gjeld på 30 milliarder dollar.
Ukraina ligger uansett med brukket rygg økonomisk. Landet som historisk var Europas spiskammer, er helt på grensen av konkurs.
Maidanplassens flertall ønsker et samfunn bygget på vesteuropeiske verdier. Men under toppmøtet mellom Ukraina og de andre tidligere sovjetrepublikkene og EU i Vilnius i november, hadde Janukovitsj rett i at Ukraina ikke hadde muskler til å ta spranget mot vest og inngå en assosieringsavtale med EU.
Det han ikke sa noe om, er at han har ansvaret for misæren som styringsresultat betraktet.
Alt har dreid seg om penger i ukrainsk politikk altfor lenge. Men ingenting positivt har skjedd i ukrainsk økonomi på et kvart århundre.
Dras mellom øst og vest
Ukrainas fremtid bør kanskje bli et nullspill mellom Vesten og Moskva, hva interessesfære angår. Et flertall av Ukrainas befolkning har for eksempel lenge vært imot NATO-medlemskap. Men EU er trolig flertallet av den ukrainskspråklige befolkningen for.
Nå er det svært viktig at regimeskiftet i Ukraina vil utgjøre en positiv forskjell for folk flest.
Russerne på Baltikum brummet på 1990-tallet, men fikk andre ting å tenke på ettersom levestandarden langsomt bedret og bedrer seg. Russland selv venter økonomisk nedgang med fall i befolkningens inntekter, ifølge det landets økonomiminister sa i fjor høst.
Dersom IMF, USA, EU og Norge finner penger til å hjelpe Ukraina, er det viktig at det ikke stilles like tøffe krav som EU gjorde til Hellas og Kypros. For da kan bakteppet for håpene om et bedre liv i flerres opp.
Den jevne ukrainer er uskyldig i egen ulykke. Det er den ukrainskspråklige og den russiskspråklige eliten som har rundstjålet landet for verdier.
Et godt økonomisk håndslag fra Vesten til Ukraina nå, er det beste botemiddelet mot nasjonalisme på Krim. Skjer det noe positivt i folks liv, tar det vekk noe av grunnlaget for den selvhengivende dyrkingen av fortiden som rår, både blant etniske russere og ukrainere.
Nettopp slikt har ført EU- og NATO-landet Ungarn inn i den bakevjen landet politisk befinner seg i.
«En klok mann lærer av andres feil, bare en tosk lærer av sine egne» lyder et berømt slavisk ordtak.
Nå må Vesten kjenne sin besøkelsestid, ikke for å triumfere over Russland, men for å hjelpe Ukraina.
USAs president Bill Clinton og Russlands president Boris Jeltsin var enige om hva som trengtes for å gi Europa en trygg, sikkerhetspolitisk løsning: Det kunne ikke skje uten at det ble tatt hensyn til Russlands nasjonale interesser.
Heri ligger utfordringen når Ukraina med 350 års felles historie med Russland nå ønsker seg en mer moderne orientering verdimessig.
