– Ukraina kan gå konkurs i løpet av få dager

Etter uroen i Ukraina før jul ga Russland landet kreditter på 15 milliarder dollar, eller vel 90 milliarder norske kroner.

Russland har nå stoppet pengeoverføringene til regimet i Ukraina etter at Viktor Janukovitsj ble styrtet lørdag. Dermed har Ukraina bare mottatt tre av de 15 milliardene dollar som regimet ble lovet i desember.

Samtidig er det uklart om Russland fortsatt vil selge billig naturgass til Ukraina. Som en del av avtalen mellom de to landene før jul forpliktet Russland seg til å sette ned prisen på naturgass med en tredel.

Den nye midlertidige energiministeren i Ukraina, Eduard Stavitskij, sier at han håper at russerne ikke øker prisen.

– Vi håper at prisen (på russisk gass, red.anm.) blir stabil. sier Stavitskij til nyhetsbyrået Reuters.

– Kan gå konkurs

De manglende overføringene fra Russland vil ramme Ukraina hardt i løpet av kort tid.

– Ukraina kan komme til å gå konkurs i løpet av få dager om landet ikke får økonomisk hjelp, sier leder i Den norske helsingforskomiteen, Berit Lindemann, til NRK.no.

Lindemann og Helsingforskomiteen har arbeidet med situasjonen i Ukraina og andre tidligere Sovjetrepublikker i flere tiår. Komiteen jobber spesielt med menneskerettighetsspørsmål og har svært kode kilder og kontakter i Ukraina.

Den nye midlertidige lederen i Ukraina, Oleksandr Turtsjynov, advarte i parlamentet i Kiev i dag om at konkurs var eneste mulighet dersom ikke landet får økonomisk hjelp fra vesten.

• Les også: Oleksandr Turtsjynov midlertidig president i Ukraina

Ukraina skal i løpet av året betale 13 milliarder dollar, eller rundt 80 milliarder norske kroner, i renter og avdrag til utenlandske kreditorer.

– Ingen regjering i Ukraina har noen gang arbeidet under så vanskelige forhold, sa Oleksandr Turtsjynov i parlamentet i Kiev.

Finansministeren i den nye midlertidige regjeringen i Ukraina, Jurij Kolobov, anslo mandag at Ukraina vil trenge 35 milliarder dollar, rundt 210 milliarder norske kroner, i økonomisk bistand innen utgangen av 2015.

Omregnet betyr det at Ukraina har behov for 314 millioner kroner hver eneste dag frem til 31. desember 2015.

– I løpet av de siste to dagene har vi hatt møter med ambassadører fra EU og USA og andre land og finansinstitusjoner angående Ukrainas presserende behov for makro-økonomisk hjelp, sier finansminister Jurij Kolobov.

• Les også: Slik levde Janukovitsj i sus og dus

Artikkelen fortsetter under bildet.

Gir positive signaler

EUs høykommissær for utenrikssaker, Catherine Ashton, reiser mandag til Ukraina for å diskutere mulighetene til å hjelpe landet økonomisk.

Ashton, som er kjent som EUs «utenriksminister», skal etter planen være i Ukraina og arbeide å finne en «varig løsning på den politiske krisen og tiltak for å stabilisere den økonomiske situasjonen».

Den britiske finansministeren George Osborne gjør det klart at EU er klare til å hjelpe Ukraina økonomisk, men sier ikke noe om beløpet.

– Ukraina ser ut til å ha bestemt seg for å bringe landet inn i fremtiden og styrke båndene til Europa. Jeg synes ikke vi skal stille oss i veien for det, vi bør omfavne det, sier finansminister Osborne.

Også fra USA og Det internasjonale pengefondet (IMF) kommer det sterke signaler om villigheten til å støtte Ukraina.

Berit Lindemann i Den norske helsingforskomiteen sier at selv om det kommer signaler om økonomisk støtte, så kommer ikke EU, USA og IMF til å skrive ut noen blancosjekk.

– De har sagt de er klare til å hjelpe Ukraina, men de krever en prosess som er tillitvekkende, sier Berit Lindemann til NRK.no.

Truer med høyere toll

Som en del av markeringen av misnøye med Russland kalt hjem ambassadøren til Ukraina «for konsultasjoner».

I et intervju mandag truer også Russlands økonomiminister med at det vil få konsekvenser for Ukraina om landet undertegner partnerskapsavtalen med EU.

– Vi sier til Ukraina at landet har rett til å gå sin egen vei. Men, i så fall blir vi tvunget til å høyne importtollen, sier økonomiminister til tyske Handelsblatt.

Dermed ser det ut til at Ukraina igjen kan bli stilt overfor det samme valget som utløste urolighetene før juli i fjor; skal landet orientere seg mot vesten eller mot Russland?

• Les også: Vesten frykter at Ukraina rakner