Hopp til innhold

Djevlene som samlet folket

– Jeg er ikke en fotballfan, men under dette VM må jeg nesten kalle meg selv for en fotballidiot, skriver Brussel-korrespondent Åse Marit Befring. Hun har forelsket seg i Belgias «røde djevler», en gjeng unge menn som har forent et splittet land for noen uker.

FBL-WC-2014-MATCH60-ARG-BEL

VMs yngste lag har forent et splittet folk gjennom sin innsats på banen. De nådde til slutt kvartfinalen, der de til slutt måtte gi tapt for Argentina.

Foto: PEDRO UGARTE / Afp

FBL-WC-2014-BEL-FANS

En belgisk fotballfan måtte tvinge seg selv gjennom noen nervepirrende minutter da de svarte, gule og røde slo stormakten USA ut av VM.

Foto: NICOLAS MAETERLINCK / Afp

Hvor var du da de røde djevlene kvalifiserte seg til kvartfinalen i 2014? Jeg spår at belgiere som så den kampen vil huske svaret på det resten av livet.

Selv satt jeg på plassen foran den vakre Notre-Dame-katedralen i Strasbourg i Frankrike. Det var godt over midnatt, natteluften var kjølig og klar, katedralen var opplyst i blått, rødt og hvitt og kampen var uhyre spennende til siste sekund.

USA lå ett mål under, og det gjensto minutter av siste ekstraomgang da amerikanerne fikk kampens beste målsjanse. To spillere var alene med keeper, men han reddet!

I det øyeblikket dommeren blåste av kampen var vi et forent Europa av jublende spanjoler, svensker, franskmenn og - jeg som nordmann. USA var slått ut av VM, og Belgia var videre.

Det dyrkes noe så sjelden som en nasjonalfølelse i Belgia i disse dager.

Da jeg flyttet hit for tre år siden fikk jeg høre at det er tre ting som holder Belgia sammen: kongehuset, øl og fotballandslaget. Etter å ha bodd her en stund er jeg er usikker på i hvilken grad monarkiet forener landet, ølsorter er det mange av, men når det gjelder fotball er det bare ett lag som gjelder, «de røde djevlene».

Belgisk nasjonalfølelse dyrkes

Sjelden har vel belgiere vært mer stolte over å være nettopp belgiere enn under dette VM-et. I et land der nasjonalsangen synges på tre offisielle språk - tysk, fransk og nederlandsk, og der mottoet «L'union fait la force» - «unionen gjør sterk» - stadig oftere endres til «L'union fait la farce» - «unionen er en vits», så har fotballaget nærmest blitt et surrealistisk lim som binder dem sammen.

Folk fra Flandern og Vallonia snakker ikke om, kjenner ikke til og hyller ikke de samme kjendisene og stjernene, med unntak av nettopp fotballandslaget. Det dyrkes derfor noe så sjelden som en nasjonalfølelse i Belgia i disse dager.

FBL-WC-2014-BEL

Marouane Fellaini kjemmet håret, tok på seg dressen og reiste på audiens hos kong Albert og hans kone, prinsesse Mathilde av Belgia, etter hjemkomsten fra Brasil.

Foto: BENOIT DOPPAGNE / Afp

De røde djevlene, eller «les Diables Rouges», «Rode Duivels» eller «Rote Teufel», er altså kallenavnet på det yngste landslaget som kvalifiserte seg til fotball-VM i Brasil. De var turneringens store outsidere, og like sammensatt som landet selv; med spillere fra det fransktalende Vallonia, nederlandstalende Flandern og flere med innvandrerbakgrunn.

Flere kommer fra Belgias tidligere kolonier i Afrika. Forsvarskjempen Anthony Vanden Borre er for eksempel født i Den demokratiske republikken Kongo, der også kapteinen på laget Vincent Kompany har røtter gjennom sin kongolesiske far.

Det er et stjernelag der alle til vanlig spiller i klubber i de store europeiske ligaene. Og siden de i år, for første gang siden 2002, kvalifiserte seg til VM, har entusiasmen over landslaget vært ekstra stor.

LES OGSÅ: Tror sensasjonslaget kan sjokkere i VM

Elektrisk pubstemning

Jeg er ikke noe fotballfan. For å være ærlig er jeg av dem som ikke forstår at en kamp er viktig å få med seg. Men under dette VM-et kan jeg nesten kalle meg selv en fotballidiot, og det belgiske landslaget har skylda.

Da «de røde djevlene» møtte Algerie i gruppespillet sto husbonden og jeg i en overfylt pub med belgiske flagg og bannere i taket. Folk hadde kledd seg opp i krusete parykker og djevelhorn i rødt, svart og gult. De hadde skjerf i trikoloren rundt halsen og var malt i ansiktet. Servitørene gikk i ditto røde minikjoler med hawaiikranser i nasjonalfargene. Stemningen var mildt sagt elektrisk.

Pynter til VM

Butikker, puber og restauranter har pyntet til VM. Svarte, røde og gule flagg henger over hele landet, og stemningen ute på byen er elektrisk.

Foto: Åse Marit Befring / NRK

Puben hadde investert i en gedigen storskjerm ved siden av alle de andre ganske store tv-skjermene som hang på veggene. Alle var klare for målfest. Men det skulle bli Algerie som scoret det første. En algerier i baren jublet, og fikk uønsket mye oppmerksomhet.

utlignet djevlene og jubelen sto i taket. Folk danset, blåste i hornene, ropte og sang. De var fulle av håp og sikkert også av flere glass belgisk øl. Ti minutter etter var festen fullkommen: Belgia scoret sitt andre mål. Heltene hadde innfridd igjen.

Et splittet belgisk folk har klart å samle seg under et felles fotballag.

– Tous ensemble

Det er langt fra Belgia til Brasils fotballarenaer, men det føltes ikke slik etter at de hadde vært i ilden. Gatene fyltes av tutende biler, folk hang ut av vinduene i husene og veivet med flagg; den elleville jubelrusen la seg ikke før langt på ut på natta. En nasjonalfølelse på tvers av regionene.

Mottoet til landslaget var da også «Tous ensemble» - «Alle sammen». Alle er med og alle står sammen. Det føles nytt. Det er ikke lenge siden at de arrangerte separate pressekonferanser med de fransktalende og nederlandsktalende landslagsspillerne etter hver kamp.

Da Belgia gikk videre fra kvalifiseringen med ni poeng av like mange mulige var hysteriet fullkomment. Stemningen ble ikke mindre ekstatisk da de slo USA i åttendedelsfinalen. For første gang siden VM i 1986 hadde Belgia klart å kvalifisere seg til kvartfinalen.

Veien dit har vært lang og vanskelig. Det var ikke noe stjernelag som gikk ut på banen for bare få år siden. Noen sier at det var EM på hjemmebane og i Nederland i år 2000 som var oppvåkningen. De ble ydmyket da de ble slått ut allerede i gruppespillet.

FBL-WC-2014-MATCH60-ARG-BEL

Det belgiske laget er VMs yngste, og har for alvor fått belgierne til å håpe på en storhetstid i årene som kommer.

Foto: MARTIN BUREAU / Afp

Har satset på ungdommen

Selv om det var noen lyspunkter under VM to år senere da de røk ut i åttendelsfinalen gikk de systematisk til verks for å finne ut hvordan de kunne bli like gode som de aller beste.

De la alle de kloke fotballhodene sammen og laget en langsiktig plan; en slags fotballbibel, der man ble enig om å drive angrepsfotball og fikk alle ungdommer til å trene likt over hele landet, på tvers av regioner og språkgrenser.

De vedtok at å vinne for enhver pris i barneårene var overvurdert. Det gjaldt å tenke bredde, og la småguttene bli kjent med ballen først. For juniorer ble det til og med kamp-fri på søndager for at de skulle få ta seg en fest i helgene sammen med andre ungdommer.

LES OGSÅ: Belgiske bamser ruver i VM-landskapet

Det er tross alt øl-nasjonen Belgia vi snakker om her, der det er 16-årsgrense på utesteder, og der toppserien er oppkalt etter det største ølmerket - Jupiler Pro League.

Det tok flere år å overbevise ivrige barne- og ungdomstrenere om at det var lurt å tenke langsiktig. Men i 2007 betalte det seg: I ungdomsmesterskapet under 17 år ble Belgia for første gang i historien blant de fire beste. Året etter gjorde 19-åringene det bra i OL.

Da jeg kom hit var det de unge lovende fotballspillerne alle snakket om; «Den gylne generasjonen». Folk var fulle av forhåpninger foran VM.
Det var også landets politikere. Det vil si, de var litt splittet der også.

Landet uten regjering

Det heter seg at man ikke skal blande fotball og politikk. Men det er jo fristende å være på et vinnerlag, og akkurat nå finner du ikke mange av dem i politikken her i Belgia.

Siden mai har de forhandlet for å få på plass en regjering etter valget. Ingen regner med at de kommer i havn med det første. Forrige gang tok det hele 541 dager. Aldri tidligere har noe land vært så lenge uten regjering.

FBL-WC-2014-BEL

Et helt land har samlet seg rundt fotballaget sitt, og fotballfeberen herjer Belgia.

Foto: LAURIE DIEFFEMBACQ / Afp

I Belgia har de et komplisert valgsystem, som gjør at halvparten av nasjonen ikke kan stemme på halvparten av partiene. Går du til valgurnene i Vallonia kan du ikke stemme på Ny Flamsk Allianse, N-VA, for eksempel, som er det størst partiet i Flandern. Og i Flandern kan du ikke stemme på det sosialdemokratiske partiet Sosialistene i Vallonia:

– Så jeg kunne ikke ha stemt på min statsminister Elio de Rupo, om jeg så ville, forklarte min fotograf meg før valget.

Etter valget må altså partiene på alle sider av de tre språkgrensene forhandle for å få på plass en nasjonal regjering. Forrige gang ble ikke det største partiet i Flandern med i regjeringen i det hele tatt. I stedet ble det en storkoalisjon der Vallonias Sosialistene fikk statsministeren.

Statsministeren ertet Obama

Lederen for det partiet og landets statsminister Elio di Rupo er blant dem som ønsker å sole seg i glansen av landslaget; nasjonens stolthet. Før åttendedelsfinalen skrev han til Barack Obama på Twitter:

– Jeg vedder noen belgiske øl på at våre djevler vil komme til kvartfinalen.

Etter kampen fulgte han opp.

Laster Twitter-innhold

Han twitret dessuten på flamsk fra tribuneplass i Brasilia da laget ble slått ut av kvartfinalen: «Det stoppet her, men hvilket eventyr!», skrev han på flamsk. Et språk han lærte seg etter at han ble statsminister for to og et halvt år siden.

Hans argeste motstander, N-VA-leder Bart de Wever, mener han snakker det dårligere enn vaskehjelpen sin, som bare har bodd i landet i to år. Han har dessuten uttalt at statsministeren egentlig ikke vet forskjell på en midtsirkel og mål.

Bart De Wever er selv notorisk fotballhater. Ordføreren i Antwerpen har stolt erklært at han ikke har sett et eneste minutt av VM. Partiet hans fikk rekordhøy oppslutning i Flandern i valget, og det er ventet at de vil ende i regjering. Partiet er for republikk, men har ikke lenger programfestet at de vil dele landet i to.

TOPSHOTS-FBL-WC-2014-MATCH60-ARG-BEL

Det ble tap for de røde djevlene til slutt. De møtte sine overmenn i Argentina i kvartfinalen.

Foto: MARTIN BUREAU / Afp

Politikerne kan lære av fotballen

Denne helgen må belgiere, kanskje med unntak av fotballhateren de Wever, heie andre lag fram til VM-seier. Men det er ikke en skuffet nasjon som møtte spillerne sine da de kom hjem fra Brasil tidligere denne uka. De ble hyllet av flere tusen mennesker foran slottet, der de også var på audiens hos kongen.

Det ga trolig også dronningen en anledning til å beklage at hun ville gratulere feil spiller for målet etter kampen mot Algerie, som de så fra tribunen i Brasil.
For Belgia har dette VM vært historisk.

Og kanskje har landets politikere blitt smittet av borgernes entusiasme. En idé kan nå være plantet av landslaget, en idé om at ved å stå sammen kan de få belgiere til å føle - ikke at de er vallonere eller fra Flandern, men rett og slett belgiske. Tous ensemble!

SISTE NYTT

Siste nytt