Dette skjer med Skottland etter valget

På de siste meningsmålingene før valget har fortsatt nei-siden et lite forsprang. Målingene viser at 48 prosent er tilhengere av løsrivelse fra Storbritannia, mens 52 prosent ønsker å bli værende i unionen.

Men hva skjer egentlig dersom skottene sier ja? Må de danne et eget forsvar? Hvem blir skotter, og hvordan skal det britiske flagget se ut?

• Les også: Dette er de uløste temaene

NRK har stilt disse og en rekke andre spørsmål til Storbritannia-ekspert Øyvind Bratberg fra Universitetet i Oslo.

1: Er det helt sikkert at Skottland blir et eget land dersom ja-siden vinner?

– Ja. Riktignok må det kompliserte forhandlinger til før uavhengigheten trer i kraft, og først av alt må formell lovgivning til i det britiske parlamentet som grunnlag for disse forhandlingene. Men i avtalen bak folkeavstemningen ligger det en lovnad om at folkets beslutning vil bli hørt.

2: Hvordan skjer løsrivelsesprosessen?

– De to regjeringene vil utnevne forhandlingskomiteer som vil ta for seg hele settet av spørsmål som skal avklares: Alt fra nordsjøbesittelser og statsgjeld til fremtidige pensjonsforpliktelser, militære styrker og diplomatisk representasjon. Den skotske regjeringen har satt 24. mars 2016 som foreslått endemål for disse forhandlingene. Da er planen at skotsk uavhengighet kan proklameres, etterfulgt av det første parlamentsvalget i et uavhengig Skottland. Det ligger imidlertid ikke noen juridisk føring i denne foreslåtte fristen, og mange observatører mener at den er urealistisk kort.

• Les også: Cameron sier han blir sønderknust hvis Skottland forsvinner

3: Hvem skal lede landet?

– I første omgang fortsetter den skotske regjeringen under førsteminister Alex Salmond. Det kommende skotske parlamentsvalget er allerede utsatt ett år, til mai 2016. Alt tyder på at regjeringen blir sittende frem til da, ettersom det skotske nasjonalistpartiet har flertall i parlamentet.

4: Vil Dronning Elisabeth fortsatt være overhode?

– Ja, i alle fall den første tiden etter at uavhengigheten er trådt i kraft. Den foreslåtte løsningen er at dronningen forblir statsoverhode i Skottland, slik hun allerede er for 16 land i det britiske Samveldet. Det vil innebære at den reelle politiske makten ligger hos den skotske statsministeren, men at den britiske dronningen fortsatt vil ha rollen som symbolsk overhode.

5: Må skottene lage en ny grunnlov?

– Det er et av spørsmålene som har vært lite debattert i valgkampen. Det er ingen tvil om at et uavhengig Skottland trenger en grunnlov. Trolig vil man starte en bred debatt og bruke den tiden som er nødvendig for å få enighet om et grunnlovsdokument for et uavhengig Skottland.

6: Hva med det britiske pundet – må skottene innføre en ny valuta?

– Det hersker det stor uenighet om. De tre store partiene i London har sammen erklært at det ikke er aktuelt at et uavhengig Skottland fortsatt vil få benytte pundet, og det samme har den britiske sentralbanksjefen sagt. Samtidig insisterer de skotske nasjonalistene på at det er nettopp hva de vil gjøre, om nødvendig uten noe formelt valutasamarbeid. En egen skotsk valuta er så langt fjernt fra realisering. Dette er et av de første spørsmålene man vil måtte finne ut av etter et ja på torsdag.

7: Vil Skottland tjene økonomisk på å bli selvstendig?

– Det er det svært vanskelig å gi en vurdering av. Kontroll over ressursene i Nordsjøen er et pluss, men samtidig vil videre utvinning samt omlegging til grønne energiformer i Nordsjøen kreve store investeringer for en liten statskasse. Når det gjelder den økonomiske utviklingen, er det mye usikkerhet rundt hva som vil skje med handelsmønstre, skatteinntak og utenlandske investeringer i Skottland. Derfor er spørsmålet om hvor store overføringer som går fra London til Skottland, og motsatt, bare én komponent i et stort regnestykke. Det sikreste man kan si er at skottene går en risikabel tid i møte som uavhengig stat.

8: Hva skjer med Skottlands forhold til Nato og EU?

– Det er foreløpig uavklart. Nato-medlemskap vil sannsynligvis la seg gjennomføre ganske smertefritt. Verre er det med EU, der Skottland vil måtte forhandle om medlemskap med blanke ark og dermed starte uten unntakene som gjelder for det britiske medlemskapet per i dag. Det betyr blant annet at et uavhengig Skottland i utgangspunktet er forpliktet til deltagelse i både eurosamarbeidet og Schengen dersom de stiller som nytt medlem. I tillegg er det betydelig skepsis blant flere eksisterende medlemsland mot å slippe et uavhengig Skottland inn, rett og slett fordi Skottland vil bli et eksempel på hvordan separatisme belønnes ved å bringes trygt inn i favnen av den europeiske familien.

9: Vil de danne et eget forsvar og politi?

– Skottland vil måtte danne eget forsvar og politi. Og de britiske basene med atomvåpen stasjonert i Skottland vil trolig måte avvikles.

10: Hva med de store olje- og gassressursene utenfor kysten?

I utgangspunktet skal det greit la seg gjøre å trekke en grenselinje på havbunnen mellom engelsk og skotsk sokkel. Og ressursene her tilhører da i utgangspunktet Skottland. Men husk at oljeutvinning handler om teknologi og investeringer, ikke ganske enkelt om ressurser som kan tappes. Og når det gjelder fisk, er også mulig medlemskap i EU en viktig avklaring for hvilke rammer som vil gjelde.

11: Hvem blir skotter?

– Det er et åpent spørsmål. Hvis vi skal dømme etter stemmerett ved folkeavstemningen, er det åpent for alle borgere av Storbritannia, EU-land eller Samveldeland som er folkeregistrert i Skottland. Men her vil det trolig måtte komme mer detaljerte reguleringer på plass, ikke minst for å komme i møte folk med skotsk avstamning som ikke per i dag er bosatt i Skottland.

12: Hvordan vil det britiske flagget se ut?

– Helt åpent spørsmål. Det blå i flagget – og det hvite St. Andrews kors – er det som kommer fra Skottland og som man vil forvente tas ut.

13: Hvorfor er det Skottland som vil løsrive seg, og ikke Wales eller Nord-Irland?

Skottland har også historisk hatt en sterkere posisjon innen unionen enn de to andre – og sterkere nasjonale institusjoner. Det er derfor naturlig at de går foran også her.

Hva skjer dersom de sier nei?

Skottene som allerede styrer mye selv, har fått flere løfter om enda mer råderett over skatt og budsjetter dersom de sier nei til løsrivelse.

Alle de tre store partiene i Storbritannia lover å bevilge mer statlige midler og gi større rådighet over helsesystem og velferdsordninger.

• Les også: Overtalte kona i siste øyeblikk

Statsminister David Cameron, visestatsminister Nick Clegg og opposisjonsleder Ed Miliband har alle sagt at et nei vil føre til raskere, tryggere og bedre forandring enn en løsrivelse.

14: Vil Skottland forbli som før dersom det blir et nei?

– Nei. Debatten rundt folkeavstemningen har skapt en så sterk bevegelse at det uansett vil bli en videre prosess etter et nei. Det vil sannsynligvis føre frem til en forsterket selvstyremodell hvor skottene i større grad er herrer i eget hus. Det er også lovnadene som alt er kommet fra partiene i London i et forsøk på å stagge ja-bevegelsen.

15: Vil de skotske nasjonalistene komme styrket ut av et nei?

– Ja, helt klart. Dersom resultatet blir et nei, men uten en veldig klar seiersmargin, har ja-siden utvilsomt kommet styrket ut av folkeavstemningen. Ikke minst fordi knapt noen hadde trodd på et ja frem til for noen måneder siden. På mange måter kan vi allerede si at nasjonalistene allerede har vunnet nytt terreng gjennom den imponerende folkelige mobiliseringen i favør av et ja.

16: Er motsetningene i Skottland blitt større?

– Ja. Valgkampen har skapt sterke fronter, på mange måter slik vi opplevde i den første norske EU-avstemningen, og det har vært enkelte stygge episoder på begge sider. Samtidig har det vokst frem et grasrotengasjement som også ser ut til å revitalisere demokratiet i Skottland og som kanskje på sikt kan være til felles gagn når støvet har lagt seg over resultatet.

• Les også: Engelskmennene føler seg glemt i debatten om Skottland