Cameron ønsker ny avtale med EU

Cameron holdt i dag sin mye omtalte – og forsinkede – tale om det konservative partiets syn på Storbritannias forhold til EU i fremtiden.

• Les: Cameron holder endelig sin EU-tale

Den britiske statsministeren startet med å trekke de lange linjene, fra vennskapsavtalen mellom Tyskland og Frankrike, Elysée-traktaten, som ble feiret i Berlin i går.

• Les: Fornyet vennskap etter 50 år

Avtalen sikret freden i Europa, skapte den tysk-franske maktaksen og dannet grunnlaget for det som nå er Den europeiske union. Cameron forsøkte å plassere Storbritannia inn i dette bildet.

– Storbritannia er en øynasjon, vi er uavhengige og vi er stolte av det, erklærte statsministeren – før han trakk frem hvordan Storbritannia alltid har vært knyttet til og kjempet for Europa, ikke minst for å sikre demokrati kontra diktatur under 2. verdenskrig. Og at det britiske riket alltid har åpnet sine dører for folk fra europeiske land som har trengt en trygg havn.

Deretter gikk han inn i sakens kjerne – britenes noe betente forhold til Europa og det europeiske fellesskapet.

– Er ingen isolasjonist

– Jeg er ingen isolasjonist, jeg er ingen fiende av EU, men jeg ønsker en bedre avtale for Storbritannia – og for Europa.

– Jeg ønsker et forhold til Den europeiske union som holder Storbritannia inne i unionen. Men da må EU reformere seg. Ellers vil det drive Storbritannia mot utmeldelse, sa Cameron.

Storbritannia sluttet seg til daværende EF i 1972, uten den store lysten, men mer av frykten for å bli stående isolert og utenfor. Siden har de strittet imot utviklingen med den stadige tettere integreringen.

Cameron mener EU har forandret seg radikalt fra hva det er ment å være. Nå handler det mest om å redde fellesvalutaen euroen og landene – og at dette er feil fordi EU er en organisasjon som omfatter flere land som ikke er med i det økonomiske valutafellesskapet.

Cameron fremholdt at europeiske ledere har en plikt til å høre på bekymringen som spesielt finnes i land i Nord-Europa, som er skeptiske til at så mange av fellesskapets og nasjonenes penger går med til å redde økonomien i søreuropeiske land.

– Hvis ikke, vil vi se at skepsisen som finnes i Storbritannia vil bre seg til folk i andre medlemsland og undergrave det europeiske prosjektet, sa Cameron og la til at ny tekning rundt ikke bør fordømmes.

Han mener den nåværende politikken som føres av EU-lederskapet og ledende EU-land vil føre unionen ut i trøbbel. Og han tar til orde for radikale endringer – både i tankegang og politikk.

Alternativet – «med mer av det samme» som Cameron omtalte det som – vil ha svært dystre konsekvenser for Europa, slik den britiske statsministeren utla det.

Han mener politikken som nå føres må legges kraftig om, for å sikre at Europa får økonomisk vekst, klarer konkurransen med andre deler av verden og er skodd for fremtiden.

(Artikkelen fortsetter under videoen.)

Vil ha løsere union

Statsministeren la frem fem prinsipper som han mener bør være førende.

Ikke minst mener han Den europeiske unionen må ta hensyn til at medlemslandene har ulik tilknytningsform. Noen er med i eurosamarbeidet, noen er med i grensesamarbeidet Schengen, andre er utenfor begge deler, men med i fellesskapet.

Cameron sa at EU bør være mer av det fellesmarkedet det var ment å være og ikke en tett politisk og økonomisk integrert union.

• Les: USA advarer Storbritannia mot å forlate EU

– Jeg vil ha en fleksibel union, hvor alle medlemsstatene jobber sammen om viktige og fundamentale spørsmål, men med en løsere tilknytning enn nå. Land er ulike, land tar ulike valg og vi kan ikke harmonisere alt. «One size fits all» er ingen god løsning, mente Cameron.

Han understreket at Storbritannia aldri kommer til å gå inn i eurosamarbeidet Likevel var han klar på en ting, britisk næringsliv vil ikke klare seg utenfor europeiske fellesmarkedet.

Cameron mener – i god britisk tradisjon – at det er feil at så mye makt er flyttet til Brussel og overnasjonale organer og tok til orde for mindre byråkrati og mindre EU-budsjetter.

Han mente at folk i Europa blir mer og mer frustrerte over at beslutningene tas lenger og lenger unna dem selv.

Han fremholdt at statslederne fortsatt må svare for sine nasjonale parlamenter og at det må være det bærende prinsipp i samarbeidet.

Går for folkeavstemning

Som ventet erklærte statsministeren at han går inn for å holde en folkeavstemning om tilknytningen til EU. Dette vil skje så snart forhandlinger om ny avtale mellom Storbritannia og EU er forhandlet ferdig.

Begge deler vil avhenge av at det konservative partiet vinner det neste valget (trolig 2015) og sitter med regjeringsmakten.

Tidspunktet for folkeavstemningen var to år senere enn ventet. Folkeavstemningen skal holdes innen 2017 og ikke 2015, som var nevnt på forhånd.

• Les: Cameron vil ha EU-avrøysting

Den britiske statsministeren trakk frem Sveits og Norge som alternative modeller til medlemskap, med land som står utenfor EU men som nyter godt av det samarbeidet og fellesmarkedet.

– Men når vi ser mot disse landene skal huske på en viktig ting. Norge sitter på den største energireserven i Europa og har et av verdens største sparefond. Og de betaler for å være med i markedet, uten å kunne være med å bestemme.

– Sveits er også i en spesielle stilling. De har separate avtaler på ulike områder og jeg vet ikke om det ville være en god løsning for oss, sa Cameron.

Han oppfordret britene til å tenke seg godt om når tiden er inne, og debattere alternativene grundig. For på stemmeseddelen vil det være to alternativer: ja eller nei til medlemskap.

– Det vil være en enveisbillett ut av unionen, med null retur, sa Cameron.