– Demokratiet i Hellas kan bli utfordret

Dramaet mellom Hellas og EU drar seg til mot et klimaks, og søndag er den store D-dagen. EU-president Donald Tusk sier at Hellas og banksystemet kan gå over ende uten en avtale søndag, og at det vil påvirke hele Europa.

Mange tror at Hellas da må gå ut av eurosonen, og at de da gjeninnfører sin gamle valuta drakmer – verdens eldste myntenhet, som gikk helt ut av sirkulasjon i 2012 etter at Hellas valgte euroen 11 år tidligere.

• Les også: Tre spørsmål og svar om Hellas-krisen

Mellomløsning

Men det tar månedsvis å innføre en ny valuta, så en mellomløsning må til.

Når den greske stat blir tom for euro, må de betale lønninger med en type gjeldsbrev, hvor det står «den greske stat skylder deg 100 euro». Dette vil kunne fungere som en pengeseddel. Problemet er at både disse lappene og euroen vil sirkulere.

– Hvis du går i butikken og sier at du skal ha kjøtt for 100 euro og viser fram en lapp som beviser det, så vil du ikke få kjøtt for 100 euro, men kanskje bare for 50. Gitt den situasjonen Hellas er i, vil en lapp være mindre verdt enn tilsvarende beløp i euro, sier Halvor Mehlum, professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo, til NRK.

Når drakmen endelig er på plass, vil den raskt tape seg i verdi. Dette skyldes at etterspørselen etter drakmer vil være mye lavere enn etter euro. Det spekuleres i at drakmen vil tape seg over 40 prosent mot euroen.

– En valutas verdi er drevet av forventninger, og ved kriser i andre land, har man sett lignende og større svingninger i en valutaverdi, sier økonomiprofessor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo.

• Les også: Forsikringsselskaper øker dekningsgrensen for Hellas
• Les også: Tsipras krever rettferdig løsning

Røde Kors står klare

Bankinnskudd som er omgjort fra euro til drakmer vil bli mindre verdt, og kjøpekraften mot utlandet vil bli dårligere. I tillegg vil varemangel og dyr import føre til store prisøkninger. Samtidig vil de som har lån i euro ha problemer med å betale gjelden sin når de får utbetalt lønn i drakmer, som blir mindre verdt.

– Hvem blir rammet hardest?

– De som har faste inntekter i drakmer, som for eksempel pensjoner, vil trolig få kraftig redusert kjøpekraft siden de ikke blir kompensert for den økte inflasjonen. Arbeidsledigheten vil øke i en overgangsperiode. Men på lengre sikt vil landet få bedre konkurranseevne, og det vil bli mulig å øke eksporten, sier Holden.

Alvoret i situasjonen er påtrengende. Tysk Røde Kors sier at de står klare til å rykke inn med medisinsk og humanitær hjelp dersom Hellas skal stå i fare for å kollapse.

– Vil det bli sosial uro?

– Ja, det må man regne med. Overgangen til drakmer vil gi store tap, høy usikkerhet og skjev fordeling av goder. Det kan bli en stor mangel på varer og medisiner. Noen vil bli rammet hardt, mens de som allerede har flyttet pengene sine over til banker utenfor Hellas, vil komme bedre ut, sier Holden.

• Les også: En gresk strandpromenade - to forskjellige verdener

– Kan bli ubehagelig

Aris Kaloudis, som er professor i samfunnsøkonomi ved Høgskolen i Gjøvik og opprinnelig greker, tror at sannsynligheten for en grexit nå er større enn at for at det blir en avtale.

– Vi har kommet til slutten på dette uverdige spillet. Det kommer til å bli ubehagelig å være i Hellas på mandag uten en avtale, sier han.

Han er skeptisk til at det blir noen avtale etter at statsminister Tsipras ikke hadde med seg noe forslag til avtale til møtet tirsdag kveld. Han er også bekymret over at alle 28 EU-landene er innkalt til møtet på søndag, og tror det kan bety at man forbereder å kaste Hellas ut av eurosonen.

«Forræderi»

Han frykter splittelsen som kan oppstå i det greske folk dersom det ikke blir noen avtale innen slutten av denne uka.

– Det moderate høyrepartiet Nea Demokratis, som sitter i nasjonalforsamlingen, sa at dersom ikke Tsipras har noen ny avtale innen søndag, så betrakter de det som forræderi. Det er første gang jeg hører dette ordet bli tatt i bruk i denne saken, og det signaliserer hvor dyp splittelsen er, sier Kaloudis på telefon fra sin ferie på øya Patmos i Egeerhavet.

Turismen

Han sier at veldig mange er redde og betenkte over situasjonen. Og han frykter at det kan oppstå sosial uro i landet.

– Dersom Hellas må forlate eurosonen, blir den første testen om hvorvidt myndighetene er i stand til å betale folks pensjoner og lønninger. Dersom ikke, så vil myndighetene være svekket hos dem som har støttet dem mest. Videre fryktes det at folks bankinnskudd vil bli mellom 10 og 50 prosent mindre verdt. I tillegg vil næringsdrivende, som allerede er veldig sinte, oppleve at de ikke får eksportert varene sine, sier professoren ved Høgskolen i Gjøvik.

– Men det som bekymrer meg mest, er at salget av Hellas-reiser synker. Turismen står for om lag 20 prosent av gresk bruttonasjonalprodukt. Men i tillegg får mange av de 25 prosentene som er arbeidsledige sine inntekter på strøjobber fra turismen.

– Frykter du voldelige sammenstøt?

– Man kan ikke utelukke det, men dette er mindre sannsynlig. I en slik situasjon kan selve demokratiet bli utfordret, noe som har vært utenkelig siden 1974, sier Kaloudis.