Tre spørsmål og svar om Hellas-krisen

1. Hva betyr det at grekerne nå har sagt nei?

Spørsmålet er om dette kan føre fram til nye forhandlinger og enighet mellom Hellas og kreditorene. Regjeringens mål med folkeavstemningen var å få et tillitsvotum fra folket som de kan ha i ryggen i de tøffe forhandlingene med EU-byråkratiet.

Statsminister Tsipras sier at folkets dom ikke tar til orde for et brudd med Europa, men gir ham større forhandlingsstyrke. En ny avtale med kreditorene vil være på plass innen tirsdag, har han lovt.

• Les mer: Tsipras vil gjenoppta forhandlingene
• Les mer: Hellas' finansminister går av

Tysklands visestatsminister Sigmar Gabriel sier imidlertid at det er vanskelig å se for seg nye forhandlinger, og at Tsipras har «brent de siste bruene som Europa og Hellas kunne bruke for å nå et kompromiss».

Spørsmålet er hvor langt EU kan komme Hellas i møte for å gi bedre lånebetingelser. Da vil nemlig også Spania og Italia be om det samme.

• Les også: Jubelscener i Aten
• Les også: Børsfall etter Hellas-nei

Halvor Mehlum, som er professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo, sier at det blir en bråstopp for Hellas dersom det ikke kommer en snarlig enighet med EU-systemet.

– Dersom EU ikke vil dette, så vil den europeiske sentralbanken antakelig slutte å støtte de greske bankene, og da er en bankkrise et faktum. Bankene vil da neppe åpne, og det vil føre til bråstopp i transaksjoner, som vil føre til stor usikkerhet og en bråstopp i økonomien. Etter hvert vil det kunne trenge seg fram en løsning med en ny, gresk valuta. Dette er uprøvd farvann, og det vil være mange skjær i sjøen, sier han.

Ifølge The Guardian er greske banker i ferd med å gå tom for kontanter, og de skal besitte euro for bare rundt 4,4 milliarder kroner, noe som tilsvarer 400 kroner til hver av de 11 millioner innbyggerne.

Ifølge EU-parlamentets president Martin Schulz vil følgende skje dersom Hellas ikke blir tilført mer penger:

– Lønninger blir ikke betalt, helsesystemet slutter å fungere, strømforsyningene og offentlig transport bryter sammen, og grekerne vil ikke bli i stand til å importere varer, sier han til The Telegraph.

EU-president Donald Tusk innkaller til hastetoppmøte i eurogruppen tirsdag. Mandag møtes de tyske og franske statsministerne til samtaler om saken.

Nøkkelaktøren Den europeiske sentralbanken møtes også mandag for å ta stilling til om de vil yte økonomisk hastehjelp til greske banker. Dersom de ikke gjør dette, kan Hellas være tvunget til å forlate euroen, men analytikere tror ikke dette vil skje.

2. Hva skjer nå med euroen og dens framtid?

Østerrikes finansminister Hans Jörg Schelling mener konsekvensene vil være langt større for grekerne enn for resten av eurosamarbeidet.

– For Europa vil dette være lett å håndtere økonomisk. For Hellas vil det bli betydelig mer dramatisk, sier Schelling i et intervju med avisen Die Presse.

Samtidig sier analytikere ved Deutsche Bank at sjansen for at Hellas forlater eurosamarbeidet øker i takt med størrelsen på nei-flertallet i folkeavstemningen (62 prosent nei, 38 prosent ja).

Også leder for europeisk økonomi hos Credit Suisse, Neville Hill, mener at en gresk utgang av euroen nå er mer sannsynlig. Nordea mener nå at det er 65 prosents sannsynlighet for at de går ut.

Dersom Hellas forlater eurosonen, tror ikke eksperter at det nødvendigvis vil føre til store konsekvenser for verdensøkonomien. Hellas' økonomi tilsvarer bare to prosent av hele eurosonen. Samtidig er de europeiske bankene mye mer robuste enn da gjeldskrisen herjet i 2010.

3. Vil EU strekke seg langt for å beholde Hellas i eurosamarbeidet?

– Ja, sier professor Mehlum, som tror at euroens framtid kan stå og falle med hva som skjer mellom EU og Hellas.

– Da euroen ble etablert i 2001, var det et premiss at det var ingen vei tilbake. Det å kaste ut et medlem vil vise at eurosamarbeidet ikke er en irreversibel konstruksjon, og det vil svekke hele fundamentet. Andre euromedlemmer vil måtte låne penger til dyrere betingelser, fordi det ikke lengre er opplagt at en euro er en euro i all framtid. Det vil være en gigantisk kostnad for de andre landene i eurosamarbeidet, særlig land i sør, som Spania og Italia, sier Mehlum.

Han sier at striden nå står om hvorvidt Hellas kan få gjeldslette nå eller kun i fremtiden. Hellas vil gjerne ha gjeldslette her og nå, men EU vil ikke det, for da vil de miste mulighetene til å legge press på Hellas de neste tiårene.

– Hellas vil stå friere ved en gjeldslette, og gitt den regjeringen de har nå, så er det kanskje ikke så rart at EU er skeptiske til å gi dem gjeldslette. For hva vil da bli det neste?, spør han.

Seniorforsker Asimina Michailidou ved Arena-senteret på Universitetet i Oslo mener utfallet er bra for Hellas og vil tvinge EU til å strekke seg. Hun deler ikke bekymringen for at landet nå blir kastet ut i en dyp krise.

– Det er basert på den antakelsen at våre EU-partnere vil ignorere sine venner, og at de vil bli så sinte at de vil straffe det greske folket. Det er basert på en antakelse at EU har mistet all politisk verdi og all sin politiske, demokratiske ryggrad, sier hun og tror ikke så er tilfelle.