– Det må et FN-mandat til for å bruke offensiv militær makt mot Syria, for Norges del. Dette må forankres i Sikkerhetsrådet, og det er det bred enighet om her på Stortinget.
Det sier utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) og leder for forsvarsmkomitéen, Ine marie Eriksen Søreide. Statsråden holdt onsdag ettermiddag en orientering for Stortinget.
Ingen henvendelser
– Vi har hatt en veldig god gjennomgang av den dramatiske situasjonen, sa Eide til pressen etter orienteringen.
Utenriksministeren sier at Norge foreløpig ikke har fått noen henvendelser om å bidra med utstyr eller personell til en militær inngripen.
– Norge har ikke fått noen henvendelser, eller deltatt i noen diskusjoner av den typen som åpenbart foregår mellom USA, Frankrike og Storbritannia, sier Eide.
- LES OGSÅ:
FNs spesialutsending til Syria, Lakhtar Brahimi, bekreftet onsdag at kjemiske våpen ble benyttet i Syria forrige uke. Flere stater, blant dem USA, Storbritannia, Frankrike og Danmark tar nå til orde for militære angrep på Syria som straff for bruken av kjemiske våpen. Men dette blir ikke Norge med på med det første, med mindre det foreligger et mandat fra FNs sikkerhetsråd.
De to understreker at Norges holdning kan endre seg, gitt at det blir fortgang i FNs sikkerhetsråd. Men så lenge det ikke blir en samlet enighet, er det ikke aktuelt å gå til noen militær inngripen i det borgerkrigsherjede landet.
– Alarmerende at FN ikke er enig
– Vi står overfor en situasjon som blir verre og verre, lidelsene blir verre, den humanitære situasjonen forverrer seg, det er vanskelig å håndtere flytkningesituasjonen. Etter alt å dømme er det blitt brukt kjemiske virkemidler. men det vet vi ennå ikke, og det er det viktig at Sikkerhetsrådet forholder seg til på en god måte. Det er alarmerende at Sikkerhetsrådet ikke har kommet frem til et felles standpunkt, sier Eide.
- LES OGSÅ:
Både han og Søreide oppfordrer Kina og Russland til å bruke sin nøkkelrolle konstruktivt.
– Det er en stor utfordring at det er vanskelig å få tilgang i Syria og landene rundt, og det er så mange sider nå som regionalt sett har kastet seg inn i konflikten, de siste måneder og år. Det betyr at de som har en sentral rolle, og her er jo Russland og Kina i en nøkkelstilling, nå benytte den muligheten. De bør også benytte muligheten til å sørge for at Sikkerhetsrådet for eksempel gi sikkerhetsinspektørene adgang til å finne ut hvem som sto bak et eventuelt angrep, dersom det virkelig er brukt kjemiske våpen, sier Søreide.
Eide mener det uansett må gjøres avveininger rundt konsekvensene av en militæroperasjon, og vil ikke gå til aksjon hvis målet kun er å straffe.
De vil likevel ikke bruke ord som irrelevant og maktesløs om FNs sikkerhetsråd.
– FN og Sikkerhetsrådet er ikke sterkere enn sine samlede partnere og medlemsland. Og når Russland og Kina har valgt den veien de har valgt i Sikkerhetsrådet, så har man også blokkert muligheter som kunne vært prøvd ut på veien, man har blokkert mulighetene til å søke brede politiske løsninger, og man har blokkert eventuelle sanksjonsmuligheter, og diskusjonen rundt hva våpeninspektørene skal ha mulighet til å finne ut av. Og det er selvfølgelig dypt bekymringsfullt, sier Søreide.
Verken hun eller utenriksministeren vil si hva Norge eventuelt vil bidra med dersom man snur etter et eventuelt vedtak i FN.
Dette er jo en hypotetisk problemstilling for Norge nå, særlig siden det ikke foreligger noen henvendelse for Norge nå, sier Søreide.
Frykter for hele regionen
– Vi må vurdere om dette vil gjøre situasjonen bedre eller verre. Jeg må si, etter å ha kommet hjem fra et besøk fra Mistøsten i går, at jeg er dypt for ringvirkningene i regionen, dersom det internasjonale samfunnet involveres. Dette gjelder spesielt dersom det kun er snakk om et begrenset angrep kun for å straffe landet, og man ikke har som formål å følge gå løpet ut, sier Eide.
- LES OGSÅ:
Han avviser at Norge uten videre bryter med et moralsk ansvar, dersom nære allierte bestemmer seg for å gå til aksjon uten FN-mandat – for å beskytte sivile.
– Jeg mener det er et moralsk ansvar å gjøre det man mener er riktig, og det med utgangspunkt i folkeretten. men vi skal også gjøre gode og grundige vurderinger av de handlingsalternativer som foreslås. Men jeg mener vårt standpunkt slikt det står nå, er det beste, sier Eide.
Det er heller ikke slik at man enten går til militær aksjon, eller ikke gjør noe som helst, mener Eide.
– Jeg mener at vi som humanitær stormakt tenke på både hvordan vi sikrer den humanitære situasjonen, som en av de største humanitære bidragyterne i Syria. men ikke bare med penger, men betydelig aktivitet.
- LES OGSÅ:
FNs Lakhdar Brahimi advarer mot for rask inngripen, uten enighet i FN.
– Internasjonal lov sier at ethvert USA-ledet tiltak må tas etter enighet i FNs sikkerhetsråd, sier Brahimi, ifølge AP.
Utenriksminister William Hague ber onsdag FNs sikkerhetsråd om å bli enige om en resolusjon som innebærer en militær intervensjon i Syria, melder Reuters.
– Vi mener det er på tide at FNs sikkerhetsråd tar det ansvaret som man ikke har klart å ta de siste 28 månedene i Syria, sier Hague.