Årets trønder: Tok RBK tilbake til kjernen

Datteren Leah (snart 2) har som tusenvis av andre trøndere blitt hektet på supportersangen, som brukes både i RBK-garderoben og på tribunene.

– Det er nesten sånn at hun ikke bør synge det, de tror jo jeg driver å hjernevasker henne, ler Ingebrigtsen, og bedyrer at han prøver å legge bort fotballtaktikk og valg av førsteellever når han er hjemme.

Størst med Steaua

Siden 7. januar i år har han hatt én uke med ferie og fire frihelger, hvor den siste ble brukt til klubbesøk hos nederlandske Feyenoord. Nå ser han frem til Syden-tur og godt med familietid i romjula.

– Det er vanvittig mye arbeid å være trener i Rosenborg. Det var mye mer enn jeg hadde håpet egentlig. Men det handler om å være flink til å bruke den tida vi har sammen, sier 50-åringen.

For «Bruttern» klager ikke. I sitt første hele år som Rosenborg-trener hanket han inn både serie- og cupmesterskap – «The Double», og Rosenborg kvalifiserte seg til Europaligaen. Høydepunktet ble borteseieren mot Steaua Bucuresti i august.

– Vi hadde spilt seks kvalikkamper og visste at vi var i et sluttspill hvor det var enten eller. Vi visste også at det ville bety 20 millioner kroner for Rosenborg hvis vi kom videre. Du kan si at vi bryr oss ikke om sånt. Men den sjansen til å få gå inn i Europa og være med i gruppespillet, det betyr så mye for oss. Og at vi da klarte å vinne 3–0 der, det er den største prestasjonen i år. Det var en stor mental utløsning, sier han.

Unaturlig å stenge treninger

Han kom til en klubb i krise sommeren 2014. «Dette prosjektet får du ikke til, Perry», var tittelen på Adresseavisens Kjetil Kroksæters nådeløse kommentar etter 16. mai-tapet mot Stabæk i fjor. 21. juli var det klart at Per Joar Hansen måtte gå, og inn kom Ingebrigtsen – rett fra Viking-trening hvor han var assistent under Kjell Jonevret. På pressekonferansen var han avvæpnende, jovial og ydmyk foran oppgaven.

– Det så nesten ut som at spillerne hadde blitt for holdt i for stramme tøyler, de var litt nedtrykt. Det var ganske enkelt å slippe dem løs, det var voldsomt med energi, vilje og ferdigheter i spillergruppa. Det var egentlig bare å stake ut en kurs og la spillerne få være seg selv, og være god på det de er god på, forklarer han.

Ingebrigtsen snakker seg varm om Rosenborg-kulturen. Alt det han lærte av Nils Arne Eggen, Bjørn Hansen og ikke minst klubbformann Knut Skoglund, som døde altfor tidlig i 2004. Det skulle være en åpen og folkelig klubb. Derfor var det heller ikke vanskelig å åpne treningene igjen, og ta ned tildekkingen rundt treningsfeltet, da «Bruttern» var tilbake i byen.

– Det var unaturlig å ha det sånn. De må jo ha skjønt at om det var noen som ville se på treningene, så kunne de sette seg på Scandic med en kaffekopp og se hele økta derfra. Hvis folk vil se, må de få gjøre det, sier treneren.

Ny generasjon

– Hva gir det deg og klubben å snu på flisa, og være såpass åpne igjen?

– Det er ikke alltid det passer like bra at det marsjerer en skoleklasse forbi kontorene våre, og at det er tjåke fullt på trening og ungene springer på banen. Men det får vi tilpasse oss. Det er en del av Rosenborg, sånn er det og sånn skal det være. Det vi får igjen er at vi i snitt har hatt 4000 flere trøndere på kamp sammenlignet med i fjor, og vi får langt større interesse rundt klubben. Jeg tror også vi er i gang i år med å få frem en ny generasjon med rosenborgere, sier han.

Ingebrigtsen var tidlig klar på at Rosenborg skulle tørre å sette frem haka, tørre og si at de skal være best og gå ut på banen for å underholde og score mål. Han forholder seg rolig til armadaen av synsere – alt fra supportere, media og gamle spillere som melder friskt rundt «hele Norges fotballag». En beskrivelse Ingebrigtsen ikke er enig i.

– Alle andre synes vi er noen jævler. De hater oss. Rosenborg har vunnet utrolig mye og at alle at andre lag unner oss suksess, glem det! Nils Arne kunne si det, han vant 13 seriemesterskap på rad. Men da var det jo ingen andre som fikk suksess, bare han. Det er alltid noen som mener noe om oss. Og det er det ikke noe farlig. Vi står stødig på hvordan vi skal gjøre ting.

–Spørs bare når

Sammen med trenerteamet har han for lengst lagt planene for 2016. Laget må bli bedre på alt de har gjort i år.

– Vi har skaffet oss den ultimate utfordringen i Norge med at vi har mulighet til å bli seriemester to år på rad, og vi har sjanser til å komme oss inn i Champions League. Det store målet vårt er å stå her på høsten, om det er 2016, 2017 eller 2018, å høre Champions League-hymnen igjen. Vi vil ha besøk av Real Madrid og Barcelona og de lagene der. Det skal vi. Så spørs det bare når vi får det til – og hvem som er trener, smiler Kåre Ingebrigtsen.