– Dyrk hverdagsgodhet

At godhet er sunt for folkehelsa og samfunnet, er det åpenbart liten tvil om. Forskning viser at vi blir gladere og lurere av det også.

Spørsmålet kan være om vi har blitt mer eller mindre gode, eller om vi lever som om vi ikke trenger medmenneskelighet i vår moderne velstand.

Godhet, hva er nå det?

Godhet kan oppleves som et stort ord med religiøse røtter, om offer og barmhjertighet og total kjærlighet der livet selv legges på alteret.

Eller kanskje er det vel så mye de små gode ting vi faktisk kan gjøre for hverandre?

To filosofer, tre skoleelever, en professor og lege, en næringslivskar og en biskop kan kanskje sette oss på sporet.

Per Fugelli, lege og professor, får vi tak i på toget. Han er på vei for å få Hans Nielsen Hauge-prisen. En hederspris som bærer navnet til vekkelsespredikanten Hauge.

– Jeg har gjenoppdaget Hans Nielsen Hauge. Der var det mye godhet, sier Fugelli.

Hauge var mannen som talte presteskapet midt imot og ble møtt med begeistring i store deler av folket, men som ble fengslet av statsmakta.

Godhetens bærebjelker

– Jeg tror det er tre grunnstammer i godhet, sier Fugelli.

• Å ville den andre vel.
• Å ville dele makt.
• Å være ærlig om godhetens grenser.

– Dette er grunnstoffene i godhet. Muhammed, Jesus, Mahatma Gandhi, Martin Luther King, Nelson Mandela, Albert Schweitzer. De var ærlige om godhetens grenser, sier Fugelli.

– Men hvem er gode?

– Jeg kan bruke et bilde fra filosofen Platon. Vi har alle levd før i en idealverden hvor alt er godt og rettferdig. Dette er nedfelt i oss. Vi vet hva som er godt. Arveforskerne ville kanskje sagt at vi er født med et godhetsgen.

Godhetsgenet er truet

– Så er spørsmålet i hvor stor grad dette genet vekkes til live. Det er avhengig av mange forhold. Av livskårene i det samfunnet du vokser opp i, som økonomi, utdanning, muligheter og maktfordeling, sier Fugelli.

– Hva hindrer det gode?

– Propaganda, frykt og opphisselse. Å mane til frykt er verst. Frykten er godhetens fiende. Den gjør at vi kan bli onde. Det har historien mange eksempler på. Og se på oss i dag, betrakt det store stemningsskiftet om hjelp til asylsøkerne som i dag flykter fra krig og armod.

Fugelli er klar og tydelig og tar utgangspunkt i mange filosofer og historisk utvikling, En en ting kommer han stadig tilbake til: Velferden og godheten.

Godhetstyranniet

– Jeg er stolt av velferdsstaten vår. Dens byggestein er nettopp godhet. Den hviler på setningen: La oss bry oss om hverandre.

Og han mener det er for lett å glemme.

– Velferdsstaten er skapt på det noen nå kaller godhetstyranniet. Den har brakt oss opp fra et rått klassesamfunn der mange var knuget av armod, til et samfunn der vil hverandre vel. Vi har oppdratt hverandre i solidaritet. Det er godhet, dyrk hverdagsgodheten, sier Fugelli.

– Godhet er kjempeviktig

På Thora Storm videregående skole i Trondheim treffer vi tre førsteklassinger. De svarer kjapt på spørsmålet om hva godhet er, for dem.

– Det å vise at vi kan være greie mot andre og sette pris på dem og oppføre oss som medmennesker, sier Aurora Andreassen.

– Godhet er å gjøre gode ting. Det trenger ikke være store ting. Om en person gjør gode småting flere ganger, er han eller hun god, sier Kristin Thrane

– Godhet er å være snill og vise omsorg. Det å gjøre små ting som en kanskje ikke tenker over, men oppdager etterpå, sier Kaja Elgåen.

Det kan være en uventet klem eller gode ord eller hjelp.

De er ikke i tvil om at vi må ha godhet og at godheten virker på mange måter.

– Godhet er kjempeviktig. Mange bekker små gjør en stor å. Det er smittsomt. Gode folk kan motivere deg til å være god og gi noe tilbake, enes de om.

– Litt mindre godhet nå enn før

– Godheten mangler mange plasser, men den finnes. Det er mye fælt i verden. Folk tar ikke like godt vare på hverandre nå som de gjorde før. Vi er litt mer isolert fra hverandre nå. Du kan greie deg alene, sier Aurora Andreassen.

– Folk er litt mer gode mot folk de kjenner, men ikke til fremmede, sier Kristin Thrane.

– Det er enklere å ikke være god på internett fordi det er anonymt, det kan være slemme venner der som ikke var slik før, sier Kaja Elgåen.

Samler historier

NRK-journalist Kjetil Lillesæter har samlet på mange historier om godhet, eller snarere hverdagsgodhet.

– Deler vi godhet, så blir det mer av det.

Nå har NRK samlet historiene hans og ber publikum om flere.

– Del dem med oss. Kanskje det smitter, sier han.

Det hele startet etter et besøk i Gaza, der han, så å si på ruinene av krigen, møtte godhet, selv om han var fremmed.

Da han kom hjem ble han slått av at han møtte altfor mye kulde mot fremmede her hjemme i det rike Norge.

– Det er ikke butikk akkurat

Godhet kan også spores inn i næringslivet. Et reklame- eller skal vi si konsulentbyrå, står på for å gjøre Trondheim til verdens vennligste by, en by av godhet.

– Ja, vi skal bidra til å gjøre byen til verdens vennligste, jobben med det må folk gjøre sjøl, sier rådgiver i Engasjert byrå, Kolbjørn Norvik.

Han kan varte opp med foredrag, råd og ei bok de har fått skrevet om emnet. Den heter Vennligheten kommer. Et optimistisk utgangspunkt.

– Det er viktig å starte med deg sjøl. Være vennlig mot seg sjøl, sier han.

Og avviser blankt at det betyr å dyrke seg sjøl, som kanskje må sies å være tidens ånd.

– Det er ikke snakk om å la sjølbildet bli størst mulig, men at sjølbildet skal gå ut verden for å gjøre noe, sier han. Da må sjølbildet bygges opp.

Og det er nok av små og store saker å ta tak i.

– Se på situasjonen nå. Her er det folk som banker på døra vår og trenger hjelp. Hva har vi å by på? Om vi klarer å møte dem med vennlighet, de som virkelig trenger det, så vil det gjøre oss selv godt også.

Og oppslutninga om prosjektet ser ut til å være stor.

– Jeg har trua, sier han.

– Vennlighet er en av de få tingene du ikke kan få nok av. Men butikk er det ikke.

– Må ikke være religiøst

På kirkelig hold viser de til den gylne regel.

– Det du vil at andre skal gjøre mot deg skal du gjøre mot dem, sier Tor Singsaas, biskop i Nidaros.

– Vi har alle godheten i oss. Gud har skapt meg og sendt med meg godheten, sier han.

– Må godheten være kristen eller religiøs?

– Nei. Gud ser jeg på som en allmenn skaper. Om gud bare er til for dem som tror, er han en liten gud. Uten kjærlighet og godhet, dør mennesket. Det er helt grunnleggende for menneskelivet. For folkehelsa.

– Men det kan være ting som er godt for deg og ikke for andre.

Ja, det er den etiske innvendinga. Man må reflektere over det. Det ligger en hemmelighet her om at du skal gi av deg selv sånn at det monner, ofre noe, da får du tifold tilbake.

Men trenger det å være et offer?

Nei det trenger ikke være det, sier Singsaas.

– Å se andre er godhet.

– Ingen har monopol på godhet

– I filosofihistorien har det vært mange syn på hva et godt menneske er. Platon og Aristoteles var blant dem som mente at det gode var å være et menneske som dugde i samfunnet og som handlet i pakt med gitte kosmiske verdier, sier Truls Wyller, professor i filosofi ved NTNU.

– Normene som styrte mennesket var de samme som styrte stjernene. I moderne tid er det ikke så enkelt. Hva er rettferdig? Er det mulig å ha harmoni mellom følelser og fornuft? Den totale harmoni er nok en illusjon.

Med andre ord, enkelt er det ikke.

– Det er mye indre strid i moderne mennesker, vi kan være gode og hjelpe i hverdagen. Det er verdifullt, men det trenger ikke å være enkelt. I flyktningene- og asylpolitikken ser vi det tydelig, sier Wyller.

– Man kan ikke basere seg på spontane følelser for alle mennesker.

Han viser til filosofen Immanuel Kant (f. 1724 – d. 1804)

– Kant var en moderne tenker, hans syn på det gode var bygd på at det måtte være respekt for menneskene som rasjonelle vesener uavhengig av hva du føler for dem. Vi må ta utgangspunkt at begge vil det gode. Ingen kan ha monopol på godhet,

Valgets kvaler

– Godhet er ulike ting i ulike sammenhenger, sier professor Bjørn Kåre Myskja.

Han er ekspert på Kants estetikk. Og ja, han også har en forkjærlighet for kantiansk tenkning der det å være bevisst, tenke over handlingene og arbeide for å forbedre seg, er viktig.

– Det å gjøre noe fordi det er rett og vite at det å gjøre det rette, har effekter på en selv. Vi er ansvarlige for å velge hva vi gjør, men vi er i et moralsk fellesskap. Fellesskapet kan gå feil veg. Det er viktig å holde oppe en diskusjon om hva som er godt. Moral er noe som er allment, og ikke slik at alle er salige i sin tro, sier Mysjka.

Har du opplevd godhet?

Del din historie på nrk.no/godhet eller i sosiale medier ved å bruke

#nrkgodhet. Du kan også skrive til himmelogjord@nrk.no.