Her vil Vigrid ha dåp og seremonier

Vigrid bekrefter at de kommer til å bruke Stiklestad aktivt til sine seremonier, som dåp, dersom bautaen som ble reist av Vidkun Quisling graves opp igjen.

– Ja det kan jeg garantere at vi kommer til å gjøre. Jeg har vært på Stiklestad før og holdt seremonier der, og med den bautaen oppe kan jeg garantere at jeg kommer igjen.

Det sier Tore Tvedt, grunnlegger av den nasjonalistiske organisasjonen Vigrid. Tvedt er den som gjennomfører seremonier som dåp, og kaller seg selv nordisk prest.

LES OGSÅ: Nedgravd nazibauta ser dagen lys

LES OGSÅ: Vil grave opp omstridt nazibauta

Omdiskutert

I 1944 samlet over 3000 NS-medlemmer seg på Stiklestad, og Vidkun Quisling avduket den ni meter lange bautaen med vikingemotiv, som nå på folkemunne blir kalt nazibautaen.

Da frigjøringen kom, ble bautaen veltet og begravd. Debatten om den skal graves fram eller ikke, har pågått i mange år.

Fortidsminneforeningen har hele tiden sagt nei, men etter at det i fjor ble etablert lokal lag i fortidsminneforeningen har det skjedd endringer.

Det lokale laget har nemlig ytret ønske om at hovedstyret skal se på saken en gang til.

LES OGSÅ: – Nedgravd nazibauta fortjener muse

Vurderes på nytt

Generalsekretæren i Fortidsminneforeningen Ola Fjellheim, mener det er riktig å se på spørsmålet om nazibautaen på nytt. Han ønsker å få samlet noen eksperter til å vurdere saken.

– Vi må se hvordan det er praktisk mulig å gjennomføre en eventuell oppgraving, sier Fjellheim.

Han understreker at det viktigste er at Olavsstøtta på Stiklestad får beholde sin posisjon som bærende symbol for stedet.

– Nettopp derfor ønsker vi ikke å gjenreise bautaen, men å grave den frem slik at den er synlig for folk selv om den fortsatt ligger i jorda, forklarer Fjellheim.

Betydning for Vigrid

Uavhengig av om det blir gjenreisning eller oppgraving vil stedet få en større betydning for Vigrid.

– Stiklestad har allerede en stor betydning for oss i Vigrid, og det er klart at med den bauten gravd opp vil det bli enda viktigere, understreker Tvedt.

Fjellheim i Fortidsminneforeningen ønske derimot ikke Vigrid velkommen.

– Det er ikke et miljø som vi ønsker å bidra til å profilere på noen som helst måte, så de er ikke ønsket på Stiklestad, understreker han.

Tvedt poengterer hvor viktig bautaen også er for norsk kultur.

– Jeg synes det er glimrende at vi nå får ut fingeren og virkelig tar vare på en helt unik kulturarv. Vidkun Quisling og nasjonal samling reiste jo den bautaen for å minnes våre forfedre, mener Tvedt.

Ikke noe minnested

Fjellheim er helt klar på at hvis bautaen graves opp blir det ikke gjort for å glede Vigrid, og derfor noe de må ta en nærmere vurdering på.

– Jeg har ikke lyst til å gi de kraften til å bestemme dette, så det må vi selvfølgelig se nærmere på, presiserer han.

Fjellheim er tydelig på at det ikke er ønskelig med nasjonalistiske seremonier på Stiklestad.

– Vi har ikke tenkt å lage et minnested for Vigrid – det er det ingen tvil om, avslutter Fjellheim.