Nazibauta forblir i jorda

I 1944 samlet over 3000 NS-medlemmer seg på Stiklestad, og Vidkun Quisling avduket den ni meter lange bautaen med vikingemotiv, som nå på folkemunne blir kalt nazibautaen. Stiklestad Nasjonale Kultursenter har ved flere anledninger uttalt at de har lyst til å vise bautaen til folket.

– Vi har foreslått å fjerne jorda, på en meter eller to, over støtta der hvor Per Sivles dikt og solkorset kommer til syne, sier fagsjef ved Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Per Steinar Raaen, til NRK.

• Les også: Vigrid vil bruke Stiklestad

– Vi vet hvordan den ser ut

Men det er Fortidsminneforeninga som eier grunnen hvor bautaen ligger, og dermed bestemmer hva som skal gjøres. Etter forrige ukes styremøte i Nord-Trøndelag ble de nok en gang enig om at de ikke ønsker å grave den fram, det vil heller ikke hovedstyret prioritere.

– Vi vet hvordan den ser ut og den er ikke så forferdelig viktig å få fram i dagen for vårt vedkommende, sier fylkesleder i Fortidsminneforeninga, Kolbein Dahle, til NRK.

Har diskutert i flere år

Allerede i 1995 gikk fylkesmannen i Nord-Trøndelag inn for å avdekke monumentet, og i 2007 gjorde SNKs bautautvalg det samme. Men grunneier i Fortidsminneforeninga sa nei.

Senere, i 2005, kom Vidkun Quislings tidligere sekretær Finn Thrana med et utspill hvor han mente bautaen burde graves opp.

– Bautaen på Stiklestad kunne være et symbol på at vi er kommet så langt at vi kan snakke rolig sammen og ikke bare kjempe mot hverandre, sa Thrana.

• Les også: Thrana: – Grav opp bautaen

Like etter uttalte Statens senter for arkiv, bibliotek og museum, samt styreleder ved Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Siri Frost Sterri, at støtta burde fram i lyset.

– Bautaen har ligget under jorda i 60 år og bør opp i dagen, sa Sterri.

Deretter kom mange reaksjoner fra folk som selv hadde opplevd nazistenes herjinger, og mente den burde bli liggende i jorda.

– Dersom bautaen blir gravd opp blir den et samlingspunkt for nynazistene, sa "Harald", som ville være anonym.

• Les også: Advarer mot å grave opp bautaen

Og nettopp det bekrefta grunnlegger av Vigrid, Tore Tvedt, i juli 2014. Hvis bautaen graves opp igjen, vil de bruke Stiklestad aktivt til sine seremonier.

– Ja, det kan jeg garantere at vi kommer til å gjøre. Jeg har vært på Stiklestad før og holdt seremonier der, og med den bautaen oppe kan jeg garantere at jeg kommer igjen, sa Tvedt.

Kommer ikke lenger

Fortidsminneforeninga står derimot på sitt.

– Vi tar ikke noe nytt initiativ, det må komme fra noen som har ressurser til å gjøre jobben, sier Dahle.

• Les også: – Nedgravd nazibauta fortjener muse

Det initiativet har blant annet kommet fra Stiklestad Nasjonale Kultursenter for snart ti år siden, og det er ikke sikkert at de vil søke igjen, sier fagsjef Raaen.

– Vi har sagt hva vi mener, og hva Fortidsminneforeninga bør gjøre. Hvis de spiller ballen tilbake til oss, vet vi ikke hva vi skal gjøre. Vi kan selvfølgelig fortsette å sparke ball til hverandre, men vi kommer ikke noe lenger med det, sier Raaen.