Rock´n Roll Wolf imponerer på Trøndelag Teater

Famileforestillinga Rock´n Roll Wolf bygger på den rumensk – sovjetisk – franske filmmusikalen Mama fra 70-tallet. Den slo virkelig an og har vært vist på NRK flere ganger. Den har egen fanklubb.

Aktuelt

Trøndelag Teater har gitt filmen et teatermanus med aktuelle detaljer. De har tilpasset og arrangert musikken og satset hva remmer og tøy kunne holde.

Det er et spennende prosjekt. Utgangspunktet er et rumensk, forholdsvis blodig folkeeventyr om ei geitemor og hennes killinger og en ulv som vil ete dem. Geita slites mellom det å passe på sine små og lives fristelser.

En av dem er kjærligheten til ulven. En annen er spell og dans og martnan.

I filmversjonen finner vi både øst-vestkonflikten og feminisme. Politikk ytterst finstemt mot sensuren.

Gode prestasjoner

På Trøndelag Teater blir historien, dilemmaene og dyrene presentert kjapt og effektivt. Vi er inne i det med en gang. Scenen og dyra i den er en studie verd. Her har de jobbet med bevegelsene.

De mest hønete hønene mennesker kan framstille, et utrolig eslete esel, sauer, griser, en jerv, ei gaupe, ei papegøye og bjørner med noe langt mer effektfullt enn honning i krukka, for å nevne noe. Og sjølsagt hovedrollegeita og ulven sjøl.

Her er syttitallet gjennomført i form og farge, med replikker som i tillegg plasserer det hele midt i vår tid. Kostymene har i flere tilfeller dobbelt budskap. De er for eksempel både fjærdrakt og folkedrakt med røtter i opphavslandet, Romania.

Finurlige detaljer

Det er små finurlige detaljer hele vegen, både i regi, manus, antrekk, kulisser og ikke minst i den nydelig framførte musikken. Helheten har undertoner og gir meg assosiasjoner.

Det er lekent og det er meget godt skrudd sammen. Det blir som god lyrikk for meg, med en passe dose uforutsigbarhet.

Et av de store opplevelsene er når orkesteret forvandler seg til et opptog, en martna, med mange fristelser. Det gjøres med stor selvfølgelighet, fart og oppfinnsomhet.

Imponerende

Skuespillerne ser ut til å virkelig leve seg inn i dette prosjektet. De har tro på det. De er på topp her. Sangprestasjonene er gode, noen suverene. Også er det noen meget unge skuespillere med. De er helt på høyden, minst.

OK da, litt malurt. Det eneste jeg fikk for stor dose av var løpescenene, både i form og mengde, men pytt, de passet på sitt vis de også. Resten var, ja, faktisk, imponerende.

Musikalen er artig, den har kvalitet og den er rørende. En liten tåre passer bra til slutt. Og jeg som ikke liker musikaler en gang fordi de ofte mangler det denne har nok av, framdrift og godt manus.