Flere unge får livmorhalskreft: Overlege mener Kreftregisteret selger en solskinnshistorie

– Det krever en enorm innsats å ikke være bitter når jeg tenker på at dette kunne vært unngått, om bare celleprøvene jeg tok hadde blitt sjekka skikkelig, sier Anne.

Trebarnsmora hadde gjort som hun hadde fått beskjed om og tatt celleprøver av livmorhalsen både i 2007, 2009 og 2012.

To år senere kom kreftbeskjeden. 25 utvendige og 5 innvendige strålebehandlinger med cellegift ble løsninga.

Anne lever nå som kreftfri, men det har kosta.

– Karrieren har jeg måtte legge på hylla, og isteden er jeg nå blitt daglig leder i min egen hverdag med mine helseutfordringer på agendaen, sier Anne.

– Dette liker jeg ikke

Tall fra Kreftregisteret viser at flere unge kvinner rammes av livmorhalskreft.

• I perioden 2000–2009 fikk i snitt 15 kvinner mellom 25 og 29 år livmorhalskreft årlig.
• I den neste tiårsperioden økte dette til 27 kvinner.

Lederen for forskningsavdelingen i Kreftregisteret, Mari Nygård, mener vi har et problem blant de yngste.

– Dette liker jeg ikke. Jeg liker ikke at tallene ikke viser nedgang. Problemet er at det ikke finnes veldig gode tester for denne aldersgruppen av unge kvinner, sier Nygård.

I en studie fra mars 2021 har forskere fra blant annet Kreftregisteret funnet at forekomsten av livmorhalskreft er nesten tredoblet hos kvinner under 30 år, fra 1953 og fram til 2013.

Masseundersøkelse

Hvert år får rundt 350 kvinner livmorhalskreft i Norge, og de fleste er mellom 30 og 40 år.

Det er kjent at humant papillomavirus, HPV, er hovedårsaken til at kvinner utvikler denne kreftformen.

De fleste av oss, både kvinner og menn, som har sex, vil bli smitta av viruset i løpet av livet. Hos de fleste går infeksjonen over av seg selv, men hos noen oppstår det kreft.

Likevel er det mulig å forebygge kreften, fordi man blant annet kan se at cellene endrer seg.

Derfor har Norge gjennomført en masseundersøkelse mot livmorhalskreft siden 1995. Det kalles Livmorhalsprogrammet, og alle friske kvinner mellom 25–69 år oppfordres til å ta jevnlig celleprøve fra livmorhalsen eller HPV-test.

Målet er at 50 prosent færre kvinner skal rammes av livmorhalskreft, sammenligna med tiden før programmet starta.

Økning etter oppstart av Livmorhalsprogrammet

Det er Kreftregisteret som har ansvaret for masseundersøkelsen, og i sin årsrapport for 2019 skriver de at færre kvinner mellom 25 og 69 år rammes.

• I perioden 1990–1994 fikk 17,2 per 100.000 livmorhalskreft.
• I perioden 2015–2019 fikk 14 per 100.000 livmorhalskreft.

Antall kvinner som rammes går ned, men det er et stykke igjen til målet om halvering er nådd.

Hvis vi ser enda nærmere på tallene, finner vi derimot en økning etter at programmet starta i aldersgruppa 25–29 år.

• I perioden 1990–1994 fikk 11,5 per 100.000 livmorhalskreft.
• I perioden 2015–2019 fikk 17,3 per 100.000 livmorhalskreft.

Sagt med andre ord: Flere unge kvinner får livmorhalskreft nå, sammenligna med årene før vi hadde en nasjonal masseundersøkelse.

Denne masseundersøkelsen er estimert til å ha en samfunnsøkonomisk kostnad på 730 millioner kroner årlig. Beregninga fra 2015 viser også at statens direkte utgifter utgjør 163 millioner kroner.

– Prøver å selge en solskinnshistorie

Sveinung Sørbye er overlege ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, UNN, og har jobba med livmorhalskreft store deler av sitt yrkesliv. Han mener Kreftregisteret ikke har vært tydelige på at det er en økning blant de unge kvinnene.

– Nei. Kreftregisteret har hele tiden markedsført masseundersøkelsen som en solskinnshistorie. Men forekomsten av livmorhalskreft hos unge kvinner er høyere i 2019, enn den var i tiden før dette programmet starta, sier han.

Dette synes Kreftregisteret er beklagelig.

– Jeg er ikke enig i at vi har fremstilt det som en solskinnshistorie. Jeg synes det er veldig synd at vår bekymring rundt kreftforekomsten hos unge kvinner ikke har kommet tydelig nok fram, sier Ameli Tropé, leder for Livmorhalsprogrammet i Kreftregisteret.

Hun sier at de jobber med å forbedre seg i alle ledd i forebygginga. De satser særlig på å få høyere oppmøte, innføre hjemmetesting og forbedre både prøvetakingen, analysene av prøvene, utredninga og behandlinga.

Men Sørbye synes ikke det gjøres nok.

– Vi må gjøre mer. Tallene fra Kreftregisteret viser at masseundersøkelsen med celleprøver i liten grad har forebygd livmorhalskreft hos kvinner under 30 år, og at celleprøver er spesielt dårlig til å forebygge livmorhalskreft hos disse kvinnene, sier Sørbye.

Kreftregisteret: – Eksplosivt mye mer HPV

Ameli Tropé mener tallene hadde vært mye verre uten masseundersøkelsen.

– Hadde vi ikke hatt masseundersøkelsen, ville tallene sett helt annerledes ut, og enda flere kvinner villa blitt ramma. Det er estimert at Livmorhalsprogrammet har forhindret 70 prosent av livmorhalskrefttilfellene i Norge, sier hun.

Ifølge Tropé har de hatt en voldsom økning i antall kvinner hvor alvorlige celleforandringer er blitt oppdaga og behandla. Likevel er hun er bekymra for utviklinga, men den er ikke uventa.

– Det er eksplosivt mye mer HPV i samfunnet vårt fordi vi har mer sex, flere partnere og at vi debuterer tidligere, sier Tropé.

Hun mener også at kvinnene er nødt til å møte opp.

– Vi har hatt lav deltakelse blant de unge i flere år, og da vil vi ikke ha sjans til å forhindre utviklinga av kreft. Når de unge kvinnene endelig møter til undersøkelse, så vil vi oppdage mer kreft, sier hun.

Unormale celleprøver

I 2019 fikk 368 kvinner livmorhalskreft, 85 av dem døde.

Rundt 40 prosent av dem som fikk kreft hadde tatt en celleprøve av livmorhalsen og deltatt i masseundersøkelsen, men kreften ble ikke oppdaga, ifølge Kreftregisteret.

– Årsaken kan være at de unormale cellene ikke ble fanga opp i prøven legen tok, celleprøvene kan ha blitt feiltolka i laboratoriet, eller at kvinnen ikke har fått riktig oppfølging, sier Tropé.

Dette gjør Anne fortvilet.

– Jeg og mange andre har fulgt rådene som har vært gjeldende, men likevel ble ikke kreften oppdaga i tide, sier hun.

Verdens helseorganisasjon, WHO, har sagt at denne kreftformen kan vi utrydde siden det er mulig å kurere og forebygge livmorhalskreft. Utryddelse betyr at færre enn 4 av 100.000 får livmorhalskreft årlig.

I Norge tror Tropé i Kreftregisteret og Folkehelseinstituttet at livmorhalskreft kan være nærmest utrydda innen år 2039.

HPV-vaksine og masseundersøkelse

For å nå målet med utryddelse må antall livmorhalskrefttilfeller i Norge mer enn halveres i løpet av de neste 18 åra.

Tropé mener det er mulig ved hjelp av HPV-vaksinering og masseundersøkelsen.

– I tillegg er vi er nødt til å få enda flere kvinner til å delta i masseundersøkelsen, innføre ordninga med hjemmetest, og vi må jobbe med kvalitetssikring over hele linja, sier Tropé.

– Er det realistisk?

– Ja. Men vi må få flere kvinner inn, og jenter må fortsette å takke ja til HPV-vaksinen som gis til 12-åringer.

– Har du tatt med i beregninga at 40 prosent av dem som får livmorhalskreft har deltatt i masseundersøkelsen, men at kreften likevel ikke har blitt forhindra?

– Vi har gjort en rekke forbedringer i programmet over tid, og vi håper at økt oppmøte i masseundersøkelsen og hjemmetest kan bidra. Fremover vil vi få større og større andel av vaksinerte kvinner inn i programmet. Kanskje kan vi til og med slutte med masseundersøkelsen av de aller yngste, og øke screeningalderen hvis vi ser at HPV-vaksinen har den effekten vi håper på og som har blitt vist i studier, sier Tropé.

Guttene har fått tilbud om HPV-vaksine siden høsten 2018.

Tirsdag kom Kreftregisteret med årsrapporten for 2020. Færre kvinner tok celleprøver under pandemien, og kreftorganisasjoner frykter dermed flere uoppdaga tilfeller.