– Hadde jeg ikke bodd i Nord-Norge, kunne kreften herja fritt i mange år

En ekstra sjekk av Tonje Larsens normale celleprøve kan ha redda livet hennes. Likevel er Kreftregisteret kritisk til denne praksisen.

Tonje Larsen

TAKKNEMLIG: Tonje Larsen kan ikke få takka sykehuset nok.

Foto: Privat

I slutten av januar 2019 skulle Tonje Larsen til en rutinekontroll hos fastlegen. Hun hadde akkurat blitt mamma til en liten gutt.

Fastlegen ville ta celleprøve av livmorhalsen hennes i samme slengen, siden det bare var noen uker til hun ble 25 år.

– Da prøveresultatene kom fikk jeg beskjed om alt var normalt og perfekt, sier Larsen.

Men hvert år får rundt 70 norske kvinner samme beskjed, selv om sannheten egentlig er en helt annen.

Flere rammes

Verdens helseorganisasjon mener det er mulig å utrydde livmorhalskreft, fordi dette er en av få kreftformer det er mulig å stoppe før den fester grepet.

Men i Norge går tallene feil vei. Ifølge den siste årsrapporten fra Livmorhalsprogrammet er det flere kvinner som rammes nå, enn tidligere.

De siste fem årene har i gjennomsnitt 367 kvinner fått livmorhalskreft. Mens fra 2010 til 2015 var gjennomsnittet 314.

Tonje Larsen ble en del av denne statistikken, selv om hun hadde en tilsynelatende normal celleprøve.

Tonje Larsen

TRYGGHET: Tonje Larsen er glad for at hun er tilknytta Universitetssykehuset i Nord-Norge. – Alle kvinner fortjener denne tryggheten, sier hun.

Foto: privat

Vil forebygge

I Norge oppfordres alle kvinner mellom 25 og 69 år til å ta celleprøver regelmessig. Det er dette som kalles Livmorhalsprogrammet. Et nasjonalt screeningprogram som undersøker friske kvinner, og som er en del av Kreftregisteret.

Målet er å forebygge livmorhalskreft.

Ifølge Kreftregisteret forhindrer celleprøver av livmorhalsen 70 prosent av krefttilfellene, men man vet at en ulike HPV-test kan fange opp over 90 prosent.

Så derfor har overlege Sveinung Sørbye, ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, UNN, gjort tiltak.

– Vi har kvalitetssikra normale celleprøver siden 2016, for å finne ut hvilke kvinner som trenger at vi ser på celleprøven deres en gang til. Vi vet at mange kvinner får beskjed om at celleprøven deres er normal, når den egentlig ikke er det, sier han.

Derfor sender UNN og Ålesund, som de eneste i Norge, restmaterialet av celleprøvene til en det norske selskapet PreTect AS, hvor det blir gjort en HPV mRNA-test i deres laboratorier.

– Veldig enkelt forklart kan denne testen finne ut om viruset lager stoffer som forstyrrer normal celledeling, og om det er satt i gang en prosess som kan gi livmorhalskreft, sier Sørbye.

For skal det kunne bli livmorhalskreft, må kvinnen være HPV-positiv. Og er prøven positiv, blir den normale celleprøven sett på igjen, i mikroskop.

– Vi gjør dette for å forhindre livmorhalskreft hos unge kvinner. Det er min plikt som lege, sier Bjørn Westre. Han er avdelingsleder på avdeling for patologi ved Ålesund Sykehus.

Men dette er ikke en praksis Kreftregisteret ønsker.

De er ansvarlig for Livmorhalsprogrammet, og er kritisk til metoden de to norske sykehusene bruker.

Høygradige celleforandringer

CELLEFORANDRINGER: Dette er en celleprøve som viser forstadiet til kreft. Cellekjernene er mørkere og større. De syke cellene ligger spredt mellom de friske cellene.

Foto: Sveinung Sørbye / UNN

– Må evalueres vitenskapelig

Det er flere grunner til at Kreftregisteret er kritisk. Først og fremst mener de praksisen i Norge bør være lik. I tillegg mener de ta nye metoder må evalueres vitenskapelig før de innføres i programmet.

– I dette tilfellet er det en sammenblanding mellom kommersielle interesser, forskning og helsehjelp, sier Ameli Tropé, som er ansvarlig for Livmorhalsprogrammet.

Ifølge Tropé ønsker også de å forebygge flest mulig krefttilfeller. De er ikke mot nye metoder.

– Men i et offentlig screeningprogram må nye metoder evalueres vitenskapelig før de innføres, sier Tropé.

Hun kritiserer UNN for å ha sendt både normale og unormale celleprøver til videre testing hos et privat firma uten at pasienten er informert eller har gitt samtykke.

– Vi blir ekstra betenkt når et firma dekker utgiftene for 100.000 av prøvene, sier hun.

– Ålesund har betalt for testinga helt siden 2013, mens vi har gjort dette som et prosjekt. Vi fikk 100.000 prøver gratis for å dokumentere effekten av testen, sier Sørbye.

Han legger til at prosjektet er vurdert som kvalitetssikring av den Regionale komiteen for medisinsk og helsefagligforskningsetikk

Av de 100.000 celleprøvene som er testet ved UNN, har over 1000 kvinner vært HPV-positive, forklarer overlegen.

– I celleprøvene til 259 kvinner har vi funnet at celleprøvene var feiltolket. Disse kvinnene trengte behandling. Åtte av dem hadde kreft, forklarer Sørbye.

Ifølge han var det denne testen som førte til at Tonje Larsen fikk den behandlinga hun trengte.

Tonje Larsen

REDD: Tonje forteller at det var veldig merkelig å gå fra at alt var normalt, til å plutselig ha kreft.

Foto: privat

Fra normalt til kreft

For Larsen var HPV-positiv, og dermed ble hennes tilsynelatende normale celleprøve undersøkt på nytt.

– Da ble det avdekka celleforandringer som var feiltolka ved første vurdering, forteller Sørbye.

Tonje Larsen husker den telefonen, som kom som lyn fra klar himmel. Hun måtte komme til sykehuset for å ta en biopsi. De skulle ta ut en liten vevsbit for å finne ut mer.

Ifølge Sørbye fant de celleforandringer som var forstadiet til kreft i den lille vevsbiten.

– Jeg var livredd på den tiden. På kveldene, når jeg hadde tid til å sette meg ned, kom alle de skumle tankene. Kreft er et skremmende ord, sier Larsen.

Noen uker sener ble hun konisert, en liten del av livmortappen ble fjerna.

– Da oppdaga vi et lite område med kreft, sier Sørbye.

Redd for overbehandling

Men dette er slett ikke første gang praksisen ved UNN og Ålesund blir kritisert.

I sommer sendte Faglig Rådgivningsgruppen for Livmorhalsprogrammet ei bekymringsmelding til Helsedirektoratet.

De mener at det ikke finnes god nok data til å si noe om fordelene og ulempene ved en slikt test.

– Vi er redd HPV-testing av unge kvinner vil kunne føre til overbehandling, med risiko for svangerskapsrelaterte komplikasjoner. Det sier Christine M. Jonassen, leder for Faglig Rådgivningsgruppe for Livmorhalsprogrammet.

– Derfor er det spesielt viktig å ha en grundig evaluering av nye metoder, før de tilbys som del av et nasjonalt screeningsprogram, sier hun.

Trude Andreassen i Helsedirektoratet bekrefter at de har mottatt denne bekymringsmeldingen. De har vært kjent med denne praksisen i flere år.

Andreassen oppfordrer alle sykehusene til å følge de nasjonale retningslinjene.

Kan dere stanse denne praksisen?

– Helsedirektoratet oppfatter at det er omdiskutert om dette prosjektet kan defineres som kvalitetssikring. Vi har ikke myndighet til å stoppe praksisen, forteller Andreassen.

– Hvis vi slutter å kvalitetssikre celleprøvene vil flere kvinner blir ramma av kreft. Jeg er mest bekymret for de unge, sier Sørbye.

Tonje Sivertsen

HELDIG: Tonje Larsen mener hun har vært veldig heldig.

Foto: Privat

Håper flere følger etter

Tonje Larsen får ikke takka sykehuset nok.

– Hadde jeg ikke bodd i Nord-Norge, kunne kreften herja fritt i mange år, sier Larsen.

Hun mener at hun har vært heldig.

– Jeg håper flere sykehus kan gjøre det samme, slik at ting blir oppdaga før det rekker å bli kreft. Det handler ikke om penger det handler om liv.

Ameli Tropé i Kreftregisteret.

Ameli Tropé, ansvarlig for livmorhalsprogrammet i Kreftregisteret.

Sveinung Sørbye Wergeland

Sveinung Wergeland Sørbye, overlege ved Avdeling for klinisk patologi ved Universitetssykehuset Nord-Norge.

Leder for Helsedirektoratets styringsgruppe for Livmorhalsprogrammet, Trude Andreassen.

Trude Andreassen, leder for Helsedirektoratets styringsgruppe for Livmorhalsprogrammet.

Christine Monceyron Jonassen

Christine M. Jonassen, leder for Faglig Rådgivningsgruppe for Livmorhalsprogrammet.