Her gasses hønene for å bli til sement

– Det er rett og slett etisk forkastelig at mat behandles på denne måten. Mat skal spises, ikke kastes. Her ser vi baksiden av velferdssamfunnet, sier Hovde til NRK.

Det var avisa Fosna-Folket som først skrev om bonden fra Brekstad i Sør-Trøndelag. Hovde har drevet med verpehøns i fire år, og har nettopp hatt besøk av et firma som har gasset i hjel 1700 av hønene i verperiet.

– Det er første gang jeg gjør dette, og har vært nødt til å gå flere runder med meg selv. Jeg har snakket med folk og søkt råd om hva som kan gjøres for å slippe dette. Det har vært så vanskelig at jeg har måttet fornekte det, sier bonden.

• Les også: Vi spiser 4,6 mill. egg om dagen

Hovde har gitt bort i overkant av hundre høner, men skulle gjerne gitt bort alle.

Helst skulle han ha slaktet selv, slik de gjorde da forrige generasjon drev gården, men det er ulovlig i dag på grunn av strengere restriksjoner fra blant annet Mattilsynet.

– Verden ville fått sjokk

Det er ikke første gang debatten om utnyttelse av matressurser kommer opp, og Hovde mener det er på tide å løfte blikket. Han synes utviklingen er tragisk, og ser på praksisen som organisert kasting og sløsing av verdifulle matressurser.

– Vi må tenke mer globalt. Det er mennesker på jorda som trenger mat, og store deler av verden ville blitt sjokkert hvis flere visste hva vi gjør med fullt ut brukbar mat. Noe må gjøres og noen må ta ansvar, mener bonden.

• Les også: Vi kaster mindre mat

Selv er han engasjert i nødhjelpsarbeid og har derfor på nært hold opplevd matmangelen i verden. Dette gjør det hele enda mer paradoksalt.

– Vi må være temmelig nedsnødd, som bor her i Norge og ikke ser hvordan det står til med resten av verden, for å klare å leve med dette med god samvittighet, sier Hovde.

– Høne kan konkurrere med kylling

Hovde får støtte fra fjørfeekspert Birger Svihus. Han er ernæringsprofessor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås, og er sterkt kritisk til at så mye hønsekjøtt kastes hvert år.

– Kjøttet er helt klart en matressurs og burde blitt utnyttet. Her snakker vi om over tre millioner kilo hønseslakt som går til spille, noe som tilsvarer rundt 1,5 millioner kilo mat når man korrigerer for det som ikke er spisbart, sier Svihus til NRK.

• Les også: Slik koker du høns

Han mener blant annet Nortura har et ansvar for å bringe høna tilbake til middagsbordet.

– Det er lett å mistenke at de egentlig ikke er særlig interessert i å satse på dette produktet av markedsmessige grunner. Det er salget av kylling som gjelder, sier Svihus.

Han mener kjøttet kan konkurrere med kyllingen, om bare prisen ikke er for høy.

– Kjøttet er magert og minst like sunt som kylling, mener ernæringsprofessoren.

Nortura: – Ingen interesse for høne

Ifølge informasjonssjef i Nortura, Ellen Flø Skagen, har de gjort flere forsøk på å selge hønsekjøtt i butikk, men har ikke lyktes.

– Det viser seg at når det kommer til stykket vil ikke folk ha det. Kjøttet er for magert og det er både tid,- og kostnadskrevende arbeid, noe som gjør at prisen blir høy, sier Skagen til NRK.

Sist gang Nortura prøvde på salg til butikk var for et år siden. Da ble det gjort forsøk med en liten andel verpehøns Nortura mente det kunne være grunnlag for å selge.

Men heller ikke dette ble omsatt i tilstrekkelig grad, og industrigiganten har derfor avsluttet forsøkene.

– Vi vil gjerne bruke kjøttet som en matressurs, men kan ikke sitte igjen med regningen på noe hverken butikker eller forbrukere vil ha, sier Skage.

Hun mener vi enten må bestemme oss for å spise høne igjen og finne oss i å betale det det koster, eller nyttiggjøre oss det på andre måter.

– Trenden må snu

For bonden fra Brekstad er dette dårlig nytt. Han mener det må være mulig å få omsatt kjøttet, selv om etterspørselen etter hønsekjøtt ikke er stor akkurat nå.

– Jeg er overbevist om at det er marked for høns blant annet hos våre nye landsmenn. De har et helt annet forhold til hønsekjøtt enn oss. Denne ressursen kan vi tilby dem, mener Hovde.

Han mener trenden med at pengene skal styre alt må snus.

– Det nytter ikke i lengden. Gode krefter må tenke sammen om å finne alternative løsninger på hvordan man kan utnytte verdifull mat i framtiden, sier den engasjerte bonden.

Høna blir sement

Bedre blir det ikke for Hovde at høna til slutt ender opp som sement i byggindustrien.

Det er Norsk Protein på Hamar som hvert år tar imot over tre millioner høns som er gasset i hjel landet over. Her håndteres alt av døde dyr fra natur, trafikk og slakterinæring.

På grunn av strenge restriksjoner på håndtering av dyreavfall, havner, ifølge avisa Fosna-Folket, høna i selskap med alt organisk avfall som ikke kan brukes til verken gjødsel eller dyremat.

Høna males til beinmel etter at fettet er skilt ut. Dette brukes så til billig brensel i sementindustrien. Asken blandes i inn sementen og fettet brukes som diesel.

– Hadde det enda kunne blitt brukt som dyrefôr hadde det vært litt bedre. Vi har kjørt oss inn i mange blindgater det er på tide å rygge ut av og tenke større rundt, avslutter Hovde.