Hopp til innhold

Frykter alvorlige ulykker etter stormen

Stormen Hilde rammet Nord-Trøndelag hardere enn Dagmar gjorde i 2011. Nå starter det livsfarlige oppryddingsarbeidet i skogen.

Tre over kraftlinje

Landbrukets HMS-tjeneste, Allskog og skogbrukssjefen i Steinkjer ber skogeiere gjøre det de kan for å unngå ulykker i forbindelse med stormfelling. Her har et tre falt over en kraftlinje.

Foto: NTE

I skogområder som ble rammet av ekstremværet ligger veltede og brukne trær på kryss og tvers, og skogeierne har en stor ryddejobb foran seg. Ikke alle har mulighet til å bruke hogstmaskiner, og dermed må arbeidet foregå manuelt.

Etter nyttårsstormen i 1992 og Dagmar i 2011 omkom flere skogsarbeidere under såkalt vindfallhogst.

– Må være trent på slikt arbeid

Rotvelt

Hvis man venter med opprydningsarbeidet i skogen til snøen kommer kan det være vanskelig å få oversikt.

Foto: Randi Wilsgård / NRK
Per Indstøy

Skogbruksleder i Allskog Steinkjer, Per Indstøy.

Foto: Randi Wilsgård / NRK

– Vi jobber kontinuerlig med å skaffe oss oversikt over omfanget, og anmoder alle skogeiere om å sjekke tilstanden i egen skog, sier Per Indstøy, skogbruksleder i Allskog Steinkjer.

Men det er ikke ufarlig å bevege seg i områder som ble rammet av stormen.

– De fleste tilfellene av vindfall blir ryddet av hogstmaskiner. Men det er spesielt farlig for den som er ute og jobber med motorsaga. Det er arbeid man bør være spesielt trent på å utføre, sier Indstøy.

Han mener folk helst bør holde seg unna trær som har helt eller delvis falt ned.

– Kommer vinden fra andre retninger, kan trærne som står skrått plutselig velte.

Indstøy sier skogeierne bør si fra til Allskog om de trenger assistanse, og at de bør rapportere til skogbrukssjefen for eventuell erstatning på grunn av stormfelling.

– Må gjøre risikovurderinger

Rådgiver i Landbrukets HMS-tjeneste, Geir Schiefloe, bekrefter at det er risikofylt å gjøre vindfallhogst manuelt.

– Det er en reell fare for alvorlige ulykker. Trærne kan ligge både i spenn og i klem, og det er vanskelig å beregne om treet vil bevege seg når du begynner å hogge i det, sier han.

Schiefloe sier det er kjempeviktig å gjøre en risikovurdering før hvert eneste tre man skal kappe i, og mener det krever både erfaring og kursing.

– For ti-tjue års siden var skogeierne mer vant til å håndtere tømmer manuelt. Nå foregår det meste med hogstmaskiner. Men du kommer ikke til overalt med en hogstmaskin, og mange velger også å rydde selv, sier han.

Frykter barkebilleinvasjon

Skogbrukssjef i Steinkjer og takstmann for skogeiernes forsikringsselskap Skogbrand, Per Odd Rygg, sier det er viktig å få ryddet opp raskt.

– Det er viktig å rydde opp før våren kommer, blant annet for å unngå at barkebillene går i trevirket, sier han.

Hvis det er mange trær som ligger ødelagte gir det god grobunn for småkrypene.

– Vi frykter at dette kan gi store generasjoner barkebiller, noe som også kan gå utover den friske skogen.

Rygg minner om at skogeier har plikt til å ta ut trær etter slike skader.