Norske kvinner føder færre barn, og sjøl om statistisk sentralbyrå mener det er for tidlig å kalle det en klar trend, er enkelte bekymra for nedgangen.
Befolkningen skrumper
På 1980-tallet var antallet fødsler i Norge rekordlavt, på 2000-tallet har det vært en jevn stigning, men de siste årene har veksten stoppet opp.
– Det fødes rett og slett for få barn her i Norge til å opprettholde befolkningstallet, sier professor, overlege og spesialist på nyfødtmedisin ved St. Olavs hospital, Dag Bratlid.
Et tall som er litt magisk i forhold til barnefødsler er tallet 2,1. Teoretisk må nemlig hver kvinne føde 2,1 barn for at befolkningen skal holdes på et stabilt nivå. I fjor hadde hver norske kvinne i gjennomsnitt født 1,88 barn og da vil folketallet synke på sikt.
– Noen kvinner føder mange barn, andre blir ikke mødre, og årsaken til at vi sier 2,1 i snitt er at det er en viss spedbarnsdødelighet, sier Bratlid.
5 millioner nordmenn
Norge har nettopp feiret at vi har blitt 5 millioner nordmenn, men denne økningen skyldes innvandring og at vi lever lengere enn tidligere.
Alderen på førstegangsfødende kvinner har vokst betydelig de siste 10 – 20 åra. Nå er gjennomsnittsalderen i Norge 30 år, i Oslo har den passert 31 år. Dette fører videre til at stadig flere kvinner sliter med å bli gravide.
– Det mange ikke tenker over, kanskje ikke vet, er at fruktbarheten avtar jevnt og trutt fra tidlig 20-årsalder. Ser man på de biologiske forutsetningene så er kvinnekroppen laget for å føde barn i ung alder, sier Bratlid.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Har igjen bare 20 % av fruktbarheten
Fruktbarheten til en kvinne på 30 år er bare halvparten av hva den var når hun var 20. En kvinne på 35 år har bare 20 % av den fruktbarheten hun hadde da hun var 20.
– Det blir altså vanskeligere og vanskeligere å få barn jo eldre kvinnen blir og dette tror jeg er hovedårsaken til at norske kvinner nå føder så få barn, sier han.
Mange kvinner venter med å få barn fordi de vil gjøre ferdig utdanning og deretter skaffe seg yrkeserfaring. Bratlid vektlegger også statusjaget.
– Staten favoriserer eldre fødende
Han påpeker dessuten at trygde- og stønadssystemet i Norge favoriserer de eldre fødende. Det er først når kvinnene er i jobb og har en trygg fast inntekt at de har krav på en stor stønad når de får barn med lønn, svangerskaps- og fødselspermisjon med mer.
– Dersom en kvinne får barn i studietiden får hun adskillig mindre av disse godene, noe som gjør at det er økonomisk vanskelig å få barn i ung alder, sier Bratlid.
Han poengterer at det er mye bedre for både kvinnen og barnet at kvinnen får barn i ung alder. Det er mindre komplikasjoner for mor og barn både under svangerskap og fødsel.