Den eldste kvinnen som er registrert å føde i Norge var 53 år og fødte på Rikshospitalet i 2006. Flere og flere velger å få barn i høy alder, selv om risikoen for kromosomsykdommer og komplikasjoner under svangerskap og fødsel er høyere enn når man er ung. Ekspertene har store betenkeligheter.
Ugunstig
Studenter er i den rette alderen til å få barn, men i Norge i dag er det meget ugunstig økonomisk å få barn når du studerer.
- Forholdene burde vært lagt til rette slik at det lar seg gjøre å føde barn når tidspunktet er det rette, sier sier overlege Kari Klungsøy ved Fødselsregisteret i Bergen.
Problemer
Leder i Norsk Studentunion, Jens Maseng mener det er mye som må på plass for at flere studenter skal velge å få barn.
- Velferdsordningene følger det samme systemet som for fødselspermisjon i arbeidslivet, med det er en viktig forskjell; som student har du langt mindre å rutte med, sier han.
Som student får du omgjort studielånet til stipend i 42 uker. Du får utbetalt et forsørgerstipend på 1300 kroner i måneden for de to første barna og i tillegg en engangsutbetaling fra NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) som er på 34.000 kroner.
Samsvarer ikke
- Når de 42 ukene er over og du skal tilbake i studiene møter du problemer. Bolig- og barnehagepriser er alt for høye til at studenter skal klare seg økonomisk med barn og en utbetaling på rundt 7000 kroner i måneden, sier Maseng.
I tillegg sier han at regelverkene ikke samsvarer og er så kompliserte at studenter kvier seg for å melde fra om fødselspermisjon.
- De er redde for å forverre sine betingelser fordi alt er så avhengig av proggresjon i studiene, sier Jens Maseng.
Regjeringen kutter
Han forteller at Regjeringen har kuttet fra 20 – 5 millioner kroner i bevilgninger til Studentskipnaden de siste tre årene, med resultat i at blant annet studentsamskipnaden på Ås har valgt å legge ned sin barnehage.
- Det er kun de støtste samskipnadene i de store byene, som opprettholder slike tilbud til studenter. Dette skaper regionale forskjeller, sier han.
