Fra avholdsmann til ølfantast

– Velkommen til min ølkjeller.

På forsamlingshuset Nordtun i Grong åpnes døra forsiktig opp. Ut døra kommer en høyreist mann med et digert smil. Gjemt bak ryggen hans skjuler det seg en liten jente med lyst langt hår, og en stor nisselue.

– Jeg må ha med datteren min på arbeidsplassen i dag. Hun er kvalitetskontrollør skjønner du, ler Sjur Ivar Hjellum.

Kalles Reodor Felgen

IKT-arbeideren har laget et eget bryggeri i kjelleren i et av bygdas festlokaler. Nå er det på tide å få merkelapper på flaskene med hans siste brygg.

– Jeg har laget et helt eget øl til høytiden, og jeg syns det har blitt veldig bra. Det har alle smakene et godt juleøl skal ha. Mye sødme, karamellaktig, gylden farge og god aroma.

Han har fått tilnavnet Reodor Felgen. Ikke så rart, for i et bøttekott finner vi det meste av utstyret hans. Her står blant annet kokekar og gjæringskar, men det er ikke mye av utstyret som er kjøpt i en vanlig butikk.

– I denne kjelen brygger jeg ølet. Den er bygd opp av en gammel varmtvannstank. Det meste jeg bruker er hjemmesnekra, men øl skal være godt hjemmelaget håndtverk.

• Les også: Skummende ølsuksess på mikronivå

Fra avholdsmann til ølbrygger

Sjur fått klar flere pappesker fulle av flasker med julebrygg. Han har tatt ølbrygginga et skritt lenger enn de fleste, for han brygger ikke bare til eget bruk, men også til salg.

– Tilbakemeldingene har vært gode. Så det er vel noe mange har savnet, sier han.

Men at Sjur lager alkoholholdig drikke for salg, er egentlig et paradoks. Han har gjennom hele livet vært avholdsmann, drikkingen var ikke noe for han.

– Lørdagsfylla er noe som aldri har appelert til meg. Derfor har jeg aldri drukket noe særlig.

Det skulle forandre seg da han var på et festlig lag i adventstiden for to år siden.

– Det var på et julebord, der vi ble servert hjemmebrygget øl. Jeg har alltid vært opptatt av tradisjoner, og jeg oppdaget at øl også er tradisjon.

Sjur syntes ølet var så godt at gikk i gang med å lese alt han fant om hjemmebrygging av øl på internett, og oppdaget da at det var enkelt å lage.

– Det var så enkelt, akkurat som å lage brød. Jeg har sikkert lest ut internett et par ganger, ler han godt.

Kilde på informasjonen i grafikken er Trondhjem Mikrobryggeri.

Stor økning i antall ølhunder

Selv om brygging av øl har en flere tusen år lang historie, er det først de siste årene interessen for hjemmebrygg har eksplodert. Sjur er en av mange tusen som har begynt å brygge øl selv.

Medlemstallene til Norges største interesseorgansisasjon for ølbryggere, Norbrygg, har økt med flere hundre prosent de siste fem årene.

I 2009 hadde organisasjon i overkant av 500 betalende medlemmer. I dag er det over 3000. Det er også mange ølbryggere som ikke tilhører organisasjonen.

Nestleder i Norbrygg, Johan Johansen, gleder seg over at ølbrygging har blitt så populært.

– For våre nye medlemmer åpner det seg en ny verden, med øltyper de aldri har hørt om før, som syrlig kirsebærøl, Klosterøl, sommerlig hveteøl og vinterlige havrestouter. Etter å ha smakt på disse er det ingen vei tilbake.

Norbrygg merker at mange blir skikkelig hekta når de først begynner å brygge øl.

– For mange dreier alle fremtidige ferier seg om å finne spennende lokale ølsorter og tradisjonelle matretter som hører til, sier Johan Johansen til NRK.no.

Han tror også gamle mat og drikke-tradisjoner i Norge er en grunn til at det har blitt så populært.

– Det er jo en gjenoppdagelse av historiske røtter. En skattejakt om du vil. I tillegg er det bedre tilrettelagt enn tidligere, med bryggebutikker som server oss med ferske råvarer, bryggeriutstyr og litteratur.

• Les også: Lager øl av urkorn

Travelt før jul

Midt i sentrum av den lille kommunen Høylandet i Nord-Trøndelag ligger en nedlagt joker-butikk. Inne runger julemusikken, og store pappesker ligger strødd omkring.

Fire ansatte hos Petit Agentur vakumpakker humle, veier malt og pakker ned ølkraner og annet utstyr i rask fart. Førjulstida er høysesong for brygging av øl, noe som merkes hos de som leverer utstyret.

– Det er travelt nå før jul, sier Ola Bjørnar Skarland.

Han tok over bedriften for sju år siden. Da drev han alene som en av få eksportører av bryggeutstyr i Norge. I dag har han seks ansatte, og har åpnet små filialer rundt om i landet.

For Ola Bjørnar har ølbrygging alltid vært en stor interesse. Og med få eksportører i Norge, så han sin mulighet for å gjøre hobbyen til et levebrød.

– Det var et bevisst valg jeg tok for å bygge opp noe bra. Jeg har alltid hatt en stor interesse for øl, og bryggingen var noe jeg fikk veldig sansen for da jeg tok over denne bedriften.

(Saken fortsetter under bildet)

Pilsen taper terreng

Fra lokalene på Høylandet leverer Petit Agentur omtrent 150 tonn malt til kunder i Norge i løpet av et år. Butikken har ikke bare malt, men alt man trenger for de som vil lage sitt eget øl.

Omsetningen til Petit Agentur viser at det er mange aktive ølbryggere rundt om i landet.

– Hjemmebrygging er ikke spesielt vanskelig. Samtidig er smaksmulighetene enorme, sier Ola Bjørnar Skarland.

Samtidig som interessen for hjemmebrygget øl øker, taper norsk pils kampen mot utenlandske selskap, noe som kan tyde på at folk er lei av den tradisjonelle pilsen.

I 2000 var kun 8,6 prosent av ølet nordmenn kjøpte i dagligvarehandelen utenlandske merker. Så langt i år står de utenlandske ølmerkene for 36 prosent av totalvolumet.

– Jeg syns det er bra med utenlandske merker, men butikkøl blir aldri det samme som hjemmebrygget, sier Ola Bjørnar.

Samtidig som folk kjøper stadig mer utenlandsk øl, finnes det noen små bryggeri som har etablert seg på det norske ølmarkedet.

Dette er såkalte mikro- og håndbryggeri som stort sett lager andre typer øl i tillegg til pils. Her går det også i ale, IPA og stout, ølsortene norske menn nå også brygger hjemme i kjelleren.

– Mikrobryggeriene lager fantastisk godt øl, og det gir god inspirasjon til hjemmebryggerne, sier Ola Bjørnar.

Den karakteristiske maltduften henger tungt i lokalene på Høylandet.

Malten pakkes i poser og blir sendt per post til hjemmebryggere over hele landet. Men noe blir værende i nærområdet, for Sjur i nabobygda er en fast kunde.

– Nerdehobby

Sjurs øl står i store, tunge gjæringskar i kjelleren på forsamlingshuset i Grong. I tillegg til julebrygg, har han også brygget en bitter som snart er klar.

– Her står de og gjærer seg i fjorten dager, før jeg setter de i flasker. Etter en måneds tid er ølet ferdig.

Ved karene står det termometer og en varmeovn. Det er perfeksjon i håndverket til Sjur.

– Det er vel noe jeg har tatt med meg fra IKT-jobben min. Både i forhold til nøyaktighet og dokumentasjon, noe som er veldig viktig.

For det er en del ting med ølbrygging som gjør at det kan kalles en nerdehobby.

– Nerd er for meg en hederbetegnelse. Jeg mener ølbryggingen fortsatt kan ha et rykte på seg for å være en nerdehobby, sier Sjur muntert.

– Vi har blitt vikinger igjen

Flasker med Sjurs juleøl er nå klar for levering til et knippe butikker i Namdalen. For butikker som selger hjemmebrygget øl har blitt mer vanlig.

Den tidligere avholdsmannen smaker også selv på både sitt eget og andres brygg. Han liker å smake på forskjellig øl, og åpner en flaske øl et par ganger i uka.

– Da liker jeg å smake på forskjellige sorter øl, og jeg deler gjerne opplevelsen sammen med noen. Det er kjedelig å drikke flere glass av det samme ølet.

Sjur Ivar Hjellum har en historisk forklaring på hvorfor det har blitt så populært å brygge øl de siste årene.

– Vi har blitt vikinger igjen, på den tiden alle laget eget øl. Forhåpentligvis blir ingen landsforvist om de ikke lager eget øl som de kunne bli den gang, men det er ingen tvil om at hjemmebryggingen har kommet for å bli.