– Det gjelder ikke flertallet, men et mindretall av utøvere, sier tidligere dopingjeger Mads Drange.
Torsdag morgen snakket han om sin nye bok «Den store dopingbløffen» i NRK Morgennytt der han hevder å ha sett blodverdier hos norske utøvere som kan tyde på bloddoping.
Blodverdiene stammer fra 2001 og fremover, men Drange skriver at enkelte av utøverne fortsatt er aktive. Han vil imidlertid ikke navngi utøverne. Heller ikke røpe hvilke idretter det er snakk om.
- Les også: Slakter det internasjonale antidopingarbeidet
- Les også: Hevder han fant tegn til doping hos nordmenn
Det har fått flere langrennsløpere, blant annet Marit Bjørgen og Eldar Rønning, til å reagere.
– Jeg synes det er litt spesielt å henge ut en hel idrettsnasjon i ei bok der han ikke nevner navn, men sier at noen norske idrettsutøvere mest sannsynlig er dopet, sa Eldar Rønning til NRK onsdag.
Slik ser den mye omtalte boken «Den store dopingbløffen» ut.
Foto: Anders Rove Bentsen- Les også: Rønning reagerer på dopingbok
I intervjuet med NRK torsdag morgen hevdet Drange hardnakket at han ikke er ute etter å ta norske utøvere, verken de som har lagt opp eller de som er aktive i dag.
Nekter å navngi utøvere
Drange begrunner anonymiseringen slik:
– Jeg tok ikke dette (med for å henge ut norsk idrett, men for å si at man har et system som ikke fungerer. Når det er såpass lett å slippe unna i Norge, tenk hvordan det er i resten av verden da, sier han.
Drange står ved sin beslutning om å ikke navngi enkeltutøvere.
– Det å jakte på enkeltpersoner blir å starte i feil ende, man må se på hvorfor det er sånn. Det er systemet som ikke fungerer, ikke de som har benyttet seg av smutthullet. Denne boken handler om «politiet», ikke «røverne».
– Er det grunn til å tro at det var doping i langrennssporten på 90-tallet?
– Jeg ønsker ikke å spekulere noe mer i hvem som har dopet seg, hva som har skjedd eller omfanget av det. Jeg nøyer meg med å si at de som har ønsket å jukse både på 70-, 80-, 90- og 2000-tallet har kunnet gjøre det uten å løpe noen særlig risiko for å bli tatt og det er synd for de som på den tiden konkurrerte rent.
Stoppet av regelverket
Da Drange oppdaget det han mener er mistenkelige blodverdier tok han det opp med både lederen for Antidoping Norge, Anders Solheim, og generalsekretær i Idrettsforbundet, Inge Andersen, uten å komme noe videre.
Årsaken var at det på det tidspunktet ikke var klare regler for hvordan man kunne opprette dopingsaker på grunnlag av unormale blodverdier - slik det er i dag.
– Jeg har veldig sympati for de utøverne som, spesielt på 90-tallet, drev rent i utholdenhetsidrettene for de vil hele veien bli mistenkeliggjort, sier Drange.
Mistet troen
I «Den store dopingbløffen» langer Mads Drange ut mot dagens internasjonale antidopingarbeid over 224 sider. Han mener det fremdeles er lett å slippe unna med juks.
Drange jobbet i Antidoping Norge i seks år. Først som dopingkontrollør, deretter forskningsrådgiver. De siste to årene var han leder for kontrollavdelingen med ansvar for testprogrammet i norsk idrett.
Han skriver at han sluttet fordi han «mistet troen» på det han drev med.
