Hopp til innhold

Vil ha felles nordisk læreplan for samiske elever

– Samiske elever i Norge, Sverige og Finland opplever de samme utfordringene. En felles samisk læreplan ville kunne være en del av løsningen, mener sametingsråd.

Silje Karine Muotka

SAMETINGSRÅD: Silje Karine Muotka (Nsr).

Foto: Kenneth Hætta

– Det mangler lærere som behersker samisk og samiske læremidler. I både Norge, Sverige og Finland er det utfordringer med organisering av opplæringen.

Dette skriver sametingsråd Silje Karine Muotka i et utspill. Hun til å ordet for å forme en egen felles skolelæreplan, for elever med samisk på skolen.

Denne skal gjelde i både Norge Sverige og Finland.

– Samiske elever i disse landene opplever de samme utfordringene. En felles samisk læreplan ville kunne være en del av løsningen.

Muotka erkjenner at ideen ikke er uproblematisk.

– Vi har noen hindre som å forsere før den kan være en realitet.

– Store forskjeller landene imellom

– Fordi det er store forskjeller mellom de nordiske landenes skolesystemer, får samiske elever i Norge, Finland og Sverige forskjellige tilbud. Opplæringen vektlegger forskjellige ting.

– En del elever lar være å velge samisk på skolen fordi organiseringen av opplæringen gjør det vanskelig, og det er i alle landene en mangel på samisklærere og samiske læremidler.

Muotka mener samarbeidet mellom skoler i de tre ulike landene vil kunne bli lettere, og kunne ha samarbeidet om å utvikle læremidler. Dette ville spart både menneskelige og økonomiske ressurser, mener Muotka.

– Dette krever imidlertid at myndighetene i de tre landene er villige til å se på samiskspråklig opplæring som et gode, og at vi i fellesskap overkommer byråkratiske hindre.

– Språkgrensene følger ikke landegrensene, men går på tvers av dem.

– Noe som er felles for alle samiske elever uavhengig av land er at de har tospråklig opplæring, der nasjonalspråket er obligatorisk. Læreplanene i samisk må forholde seg til læreplanen i nasjonalspråket.​

Silje Karine Muotka mener at Sametingene og myndighetene i de tre landene, nå bør sette seg sammen omkring en felles nordisk læreplan.

Korte nyheter

  • Háliidit priváhta dearvvašvuođafálaldaga Áltái

    Álttá Bargiidbellodat, Guovddášbellodat ja Gurutbellodat lea bargagoahtán oččodit priváhta dearvvašvuođafálaldaga, Aleris bokte.

    Dát ii soabat ráđđehusa strategiijain. Ráđđehus áiggošii uhcit priváhta dearvvašvuođabálvalusaid.

    – Buot buoremus livčče dieđusge jos mis livčče almmolaš dearvvašvuođafálaldat mii nagoda buohkaid dikšut, muhto nu ii leat. Álbmoga bálvalusat leat buot deháleamos, ja mun sávan dat duohtandahkko, dadjá Álttá Bargiidbellodaga Ole Steinar Østlyngen, ja čujuha priváhta dearvvašvuođafálaldahkii.

    Altaposten muitalii áššis vuosttažin.

    Ráđđehusas eai ge doarjjo dán barggu.

    – Geavahit resurssaid hukset priváhta fálaldaga, ii atte buoret dikšofálaldaga álbmogii. Dušše sidjiide geain lea ráđđi máksit iežas lupmas, čállá Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeantta stáhtačálli Karl Kristian Bekeng e-poasttas NRK:i.

    Kantar iskos čájeha ahte gávccis logi olbmos háliidit priváhta ja almmolaš buohcciviesuide eanet ovttasbarggu, čoavdin dihtii dearvvašvuođabálvalusa hástalusaid, muitala Anita Tunold, Aleris hálddašeaddji direktevra.

    Ii ge leat vuos mearriduvvon ahte Aleris ásahuvvo Álttá gildii.

    – Jus mii áigot ásahit fálaldaga ođđa báikái, de fertet mii ásahit fálaldaga mas lea buorre dássi, ja ahte dat lea ekonomalaččat gánnáhahtti. Dat leat min prinsihpat, beroškeahttá gosa mii galgat, dadjá Tunold.

  • Oppdrettsselskap bidrar til åpning av vei

    Båtsfjord kommune melder på sin nettside at de i år har, som tidligere år, fått et betydelig økonomisk bidrag fra oppdrettsselskapet SalMar til åpning av Syltefjordveien.

    – Dette muliggjør åpning av veien tidligere enn hva som ellers ville vært mulig.

    Kommunen skriver at på dagtid i ukedager, mellom klokken 07.00 til klokken 15.00, vil veien fra bommen være å betrakte som anleggsområde. Det er dermed forbudt for publikum å ferdes langs veien på grunn av sikkerhet.

    – Etter hvert som veien åpnes, vil snøscooterløypene som går langs veien stenges.

    Uteetaten har begynt arbeidet og har som mål å åpne veien så snart forholdene tilsier at det er mulig.

  • Rykket ut etter melding om en bilbrann

    110 Finnmark melder på sosiale medier at brannvesenet i Kautokeino har rykket ut.

    Årsaken til utrykningen er en melding om en bilbrann.

    Bilen skal ha begynt å brenne utenfor Kautokeino. Det er ingen personer som er skadet, og 110-sentralen opplyser at alt er under kontroll.