Hopp til innhold

Utfordrer kommunestyret til Fjordland-lunsj

Nå slipper beboerne på Kautokeino gamle- og sykehjem å spise Fjordland-mat til middag. I alle fall fire ganger i måneden. Samtidig utfordres kommunestyret til Fjordland-lunsj.

Kautokeino helsesenter

Beboerne på Kautoekeino gamle- og sykehjem skal få hjemmelaget mat en gang i uka fremover.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Berit Marie P. E. Eira sitter i kommunestyret i Kautokeino for Flyttsamelista. Hun var for en stund siden pårørende til en på sykehjemmet. Der fikk hun ved selvsyn se hvordan de eldre og syke opplever å få servert oppvarmet mat fra Fjordland.

Nå vil hun utfordre kommunestyret til å bytte lunsj med de eldre neste gang de har kommunestyremøte.

– I stedet for å ta lunsjen på et spisested, kan vi dra på gamle- og sykehjemmet og spise Fjordland til lunsj. Så kan heller de eldre den dagen få ordentlig hjemmelaget mat.

Berit Marie Eira

Kommunepolitiker Berit Marie P.E. Eira mener det er på høy tid at Fjordland-saken løses.

Foto: Thor W. Thrane / NRK

Anbud for dyrt

Siden den forrige leverandøren av maten til sykehjemmet sa opp kontrakten, har beboerne og pasientene fått servert Fjordland daglig. Kommunen har hatt saken ute på anbud, men kunne ikke godta den ene anbudet som kom inn, fordi det ble for dyrt. Eira er klar over at kommunen går på sparebluss.

– Det må være mulig å spare inn andre steder, slik at de eldre og syke skal slippe oppvarmet fabrikkmat.

Det har ikke lyktes NRK Sápmi å få kommentar fra ordfører Klemet Erland Hætta. Det er ikke klart hvor lenge de eldre får servert ferdigmat, men vi får opplyst at kommunen vil gå i direkte forhandlinger med tre mulige matleverandører.

Hjemmelaget fire ganger i måneden

Men nå blir det en midlertidig løsning for de eldre, i alle fall en gang i uka. Det er eierne av spisestedet Pitstop i Kautokeino, Ali Begic og Merethe Hætta som står for denne gesten. De vil fram til kommunen igjen får fast leveranse på mat til sykehjemmet, levere hjemmelaget mat til de eldre en gang i uka. Det skriver den samiske avisa Ávvir. Begic forklarer hvorfor de nå gjør dette.

Merethe Hætta

Merethe Hætta på spisestedet Pitstop skal lage mat til de eldre på sykehjemmet.

Foto: Johan Ante Utsi / NRK

– Det er alltid de svakeste som må lide, de som ikke klarer å slåss for sine rettigheter.

Festmat 17. mai

Også nasjonaldagen skal feires på gamle- og sykehjemmet med noe annet enn oppvarmet mat fra Fjordland. Ali Begic synes det er viktig at de eldre får lokal mat.

– Denne dagen satser vi på ordentlig festmat.

I følge Ávvir er enhetsleder for helse i Kautokeino kommune, Sara Kristine Loso veldig glad og takknemling for denne gesten.

– Jeg tror de eldre også er glade for å få lokal mat denne dagen, sier Loso.

Korte nyheter

  • En person sendt til UNN etter påkjørsel i Tromsø

    Fredag kveld melder Troms-politiet at en person er blitt påkjørt i Tromsø.

    Meldinga kom like etter klokka 20.

    På X opplyser politiet at en person er kjørt til UNN.

    Skadeomfanget er foreløpig ukjent.

    – Vi jobber på stedet med å få klarhet i hendelsesforløpet.

  • Badjel 2 proseantta nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa čađa

    Álbmotdearvvašvuođa (FHI) logut čájehit ahte 5,4 proseanta buot nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa álggus. Dušše bealli dain, sullii 2,3 proseantta, nagodit heaitit snuvssemis go leat áhpeheamit, čállá P4.

    Jagi 2023 dieđihedje 761 nissona ahte sii snuvssejedje go šadde mánáid ládje. 319 nissoniin snuvssejedje ain go áhpehisvuohta nogai.

    - Dát han suorggahahttá hui ollu, go mii diehtit ahte das sáhttet leat stuorra váikkuhusat mánnái, lohká Kreftforeningen váldočálli Ingrid Stenstadvold Ross aviisii.

    Son čujuha dasa ahte váttisvuođat nugo vuolit riegádahttindeaddu ja stuorit riska áratriegádeapmái, sáhttet čuožžilit jus snuvsse dan botta go lea áhpeheapme.

    Mánná sáhttá maid oanehis bottu heaitit vuoigŋamis dahje oažžut vigi baksamis ja guomis.

    - Lea hui dehálaš heaitit. Ja jáhkán eanaš nissonolbmot dihtet dan, dadjá son.

    23 proseantta Norgga nissoniin gaskal 25 ja 34 jagi snuvssejit.

    Hvit snus.
    Foto: Øyvind Sandnes / NRK
  • Fortsetter med rovdyrkonsultasjoner neste uke

    Klima- og miljødepartementet, Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) hadde i dag sitt andre konsultasjonsmøte om tiltak knyttet til forvaltningen av rovvilt.

    Heller ikke i dette møtet ble de enige om alt, og derfor fortsetter konsultasjonene i neste uke.

    Sametingsråd Berit Marie P.E. Eira, som representerer Flyttsamelista på Sametinget, forteller at de nå først kan ta fatt på de reelle konsultasjonene som angår rovdyrproblematikken.

    – Staten startet konsultasjonene med det som målsetting at i bytte mot disse rovdyrtiltakene skulle reindriftsnæringen gå med på planlagte energiutbygginger i reindriftsområder, sier Eira.

    Dette ble blankt avvist fra Sametinget. Hun påpeker at det oppleves som svært urimelig å komme med slike krav, all den tid Sametinget og reindrifta i flere år har fortalt om hvor store utfordringer reindrifta har med rovdyrtap.

    – På dagens møte ble det omsider enighet om at disse konsultasjonene dreier seg kun om rovdyrproblematikken, forteller Eira.

    Klima- og miljødepartementet har ikke hatt anledning til på kommentere denne saken i dag. På e-post svarer de NRK at henvendelsen besvares mandag.

    Det gjenstår fortsatt flere punkter for partene, og de skal møtes igjen neste uke. Hensikten med tiltakene er å redusere rovvilttrykket i reinbeiteområder der det skal gjennomføres utbygginger.

    Før partene gikk hver til sitt i dag, ble de imidlertid enige om et par hastetiltak som skal gjelde allerede fra i dag.

    – Blant annet skal det nå gis skadefellingstillatelse raskere enn det som er tilfelle i dag. Og vi har også gitt klar beskjed om at slik skadefelling også skal gjelde ørn, sier Eira.

    Selv om flere tiltak kan bli besluttet og settes i verk som følge av disse konsultasjonene, ber regjeringen relevante forvaltningsmyndigheter følge opp og iverksette disse tre tiltakene umiddelbart:

    1. Miljødirektoratet skal ha en økt innsats for å gjennomføre ekstraordinære uttak av jerv, med særlig fokus på områder hvor det over tid har vært store tap til jerv og i områder med bestandstall som har ligget over det regionale bestandsmålet. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres.
    2. Der lisensfelling ikke gir tilfredsstillende uttelling, skal miljøforvaltningen så langt det er mulig sørge for at resterende kvote tas ut i de områdene der lisensfellingskvote er gitt. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres. Miljødirektoratet skal gi dette svært høy prioritet.
    3. Senket terskel for skadefelling av rovdyr i kalvingsområder for tamrein som ligger innenfor prioritert yngleområde for rovvilt, innenfor rammene av rovviltforliket.