Hopp til innhold

Taxi for en 20-kroning uansett hvor

Folk i Tana kan kjøre billigtaxi overalt i den langstrakte kommunen. Nå kan ordningen utvides også til andre kommuner i Finnmark.

Folk i Tana kan kjøre billigtaxi overalt i den langstrakte kommunen. Nå kan ordningen utvides også til andre kommuner i Finnmark.

Aslak Porsanger (82) er en av de mange pensjonister i Tana som benytter seg av bestillingsruteordningen. –Uten billigtaxi hadde det vært vanskelig for meg å gjøre nødvendige handleturer ved kommunesenteret, sier Porsanger.

Aslak Porsanger (82) fra Álletnjárga i Tana er en av de mange som benytter seg av denne billige bestillingstransporten:

–Uten den hadde det vært vanskelig for meg å komme til kommunesenteret, Tana bru, forteller Porsanger

Hit kan han dra med taxi to ganger i uka, onsdag og fredag, for å handle eller i forbindelse med andre ærender.

– Dette er en ypperlig ordning som er tilpasset de behovene jeg og kona har, skryter Porsanger.

Alderdommen har gjort sitt til at han selv ikke lenger har lov til å kjøre bil.
Men hva gjør vel det, når han kan bli hentet av en taxi helt fra boligens yttertrapp, for å utføre nødvendige ærender i kommunesenteret som ligger noen mil unna.

Ordinær pris tur retur er cirka 400 kroner. Men Porsanger slipper med 40 kroner. Resten betaler Finnmark fylkeskommune.

Enveisprisen er bare 20 kroner - uansett hvor man bor i Tana kommune som strekker seg fra Tanafjorden i nord, og cirka 180 km opp langs Tanadalen.

Suksess

Per Bjørn Holm-Varsi

– Hensikten med bestillingsrute-prosjektet er å gi et mer brukertilpasset kollektivtilbud i distriktet, forteller samferdselssjef Per Bjørn Holm-Varsi i Finnmark.

Foto: Kaspar Fulgesang

Samferdselssjef Per Bjørn Holm-Varsi forteller at de har hatt stor suksess med bestillingstransport-ordningen.

Denne ble igangsatt for to år siden først som prøveprosjekt for eldre og unge. Men nå er tilbudet åpnet for alle innbyggerne i kommune.

– Etter hvert kan den også bli utvidet også til andre kommuner i fylket, forteller samferdselssjefen.

Skal erstatte tomme busser

Hensikten er å erstatte de store rutebussene som ofte kjører uten passasjerer, med mindre taxibiler.

– Tomme busser forteller at vi åpenbart har bommet på behovet som folk har til transport, forklarer Holm-Varsi.

Med den nye ordningen vil de store bussene bli erstattet med taxibiler. Men rutene vil ikke gå dersom det på forhånd ikke foreligger noen bestillinger enten via websiden eller via et eget telefonnummer, 177.

Brukertilpasset kollektivtilbud

Det er bare to andre fylker i Norge hvor det finnes lignende ordning, nemlig i Østfold og Sogn- og Fjordane.

– Hensikten med bestillingsprosjektet er å gi et mer brukertilpasset kollektivtilbud i distriktene. Slike transportløsninger bidrar til at det er mer attraktivt å bo i distriktene for de som ikke har en egen bil.

Holm-Varsi forteller at grunnpilarene i prosjektet har vært god folkehelse, økt livskvalitet og bolyst.

Det har hele tiden vært meningen at dersom prosjektet var vellykket, så skulle man inkludere dette i det ordinære kollektivtilbudet i kommunen.

– Og den tiden ser vi er moden nå, mener Holm-Varsi.

Populært blant pensjonister

I Tana dekker rutene det meste av kommunen, og går flere ganger ukentlig fra Austertana, Vestertana, Sirma og Polmak til Tana bru, og retur. I tillegg går en månedlig handlerute til Nuorgam i Finland.

Leder i Tana pensjonistforening, Olaf Johansen, forteller at dette er blitt en meget populær ordning blant pensjonistene.

– Det merker vi spesielt på pensjonisttreffet som arrangeres hver onsdag ved Tana bru. Uten billig taxi-ordning hadde det vært vanskelig for pensjonister fra distriktene å delta i dette sosiale fellesskapet, forklarer Johansen.

Prøveprosjekt

Prøveprosjektet i Tana har hatt et budsjett på cirka 800.000 kroner. Mesteparten av pengene har fylkeskommunen fått fra staten.

Men når bestillingsrutene nå kan bli varig ordning, så må kostnadene betales fullt ut av fylkeskommunen.

Holm-Varsi har ennå ikke oversikt over om dette fører til mindre eller større transportkostnader for Finnmark fylke.

– Men dette er kostnader som vi uansett må betale. Forskjellen er bare den at den nye type kollektivtransportordningen er bedre tilpasset de behovene som folk ute i distriktene har, forklarer samferdselssjefen.

Korte nyheter

  • Forstår kystfiskernes misnøye

    Stortingets forlik om kvotemeldingen har gjort kystfiskerne i nord forbannet. De mener at kystfiskerne burde fått en større andel av kvoten.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka forstår godt denne reaksjonen blant mange i nord. Sametinget mener at Stortinget med denne meldingen hadde en gylden anledning til å rette opp urett som tidligere tiders politikk har påført kystfiskerne. Hun er skuffet over at de ikke grep den sjansen.

    – Jeg har forståelse for at kystfiskere og kystbeboere er bekymret av meldingen. Vi vet godt at fiskeripolitikken
    som er blitt ført tidligere har ført til at det er gjort
    historisk urett mot kystfiskerne. Denne meldingen retter ikke opp i uretten, sier Muotka.

    Norge og Russland deler på fisket i nordområdene. I tillegg er det satt av en mindre kvote til andre land. Den kalles tredjelandskvote. I denne kvoten pleier det å bli igjen flere tonn fisk. I kvotemeldingen går det fram at større fartøy, havfiskeflåten, skal prioriteres når resten av tredjelandskvoten skal fordeles.

    Kystfiskerlagene mener kvotemeldingen er urettferdig og aksjonerte tirsdag ved å blokkere havner i Hammerfest, Vadsø og Vardø.

    Muotka minner om at uretten mot kystbefolkningen og sjøsamene også er påpekt i rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen.

    – Norge er forpliktet til å sikre sjøsamenes immaterielle kulturgrunnlag. Denne meldingen er nok
    et skritt i feil retning med tanke på det, sier hun.

    Det var regjeringspartiene (Ap og Sp) som dannet flertall sammen med Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre for å få vedtatt kvotemeldingen.

    De fikk kraftig kritikk fra SV, Rødt og MDG i stortingsdebatten, som mente at kvotemeldingen ikke klarer å rette opp i den gamle uretten som Riksrevisjonen har påpekt: Kystsamfunn har tapt både kvoter og fiskeindustri, og ungdom som vil inn i yrket, blir taperne.

    Saksordfører Willfred Nordlund (Sp, Nordland) tok avstand fra beskrivelsen.

    – Vi har oppnådd betydelig omfordeling. Noen vil si for mye, noen vil si for lite, sa Nordlund.

    Han la vekt på at det var nødvendig med et bredt flertall som sto seg over tid.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka.
    Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen / Sametinget
  • Muotka ádde riddoguolásteaddjiid suhtu

    Norgga stuorradiggi jienastii vuossárgga nu gohčoduvvon kvohtadieđáhusa. Kvohtadieđáhusas Stuorradiggi mearrida geat ožžot guolástit meara, ja man olu juohke joavku beassá bivdit.

    Riddoguolástanjoavkkuid mielas mearrádus ii lean vuoiggalaš ja ikte čájehedje ge vuostemiela giddemin hámmaniid Hámmárfeasttas, Čáhcesullos ja Várggáin.

    Sámediggepresideanta Silje Karine Muotka mielas ii leat imaš go riddoguolasteaddjit ná čájehit man mielas sii leat dán áššis.

    – Mon ádden ahte riddoguovllu guolásteaddjit ja riddoguovllu ássit leat fuolastuvvan dáinna evttohusain. Mii diehtit ahte ovddeš guolástuspolitihka bokte leat dahkkon historjjálaš boasttuvuođat riddoguolásteaddjiid vuostá , ja dát evttohus ii njulge dáid boasttuvuođaid, lohká Muotka.

    Davvi Norggas leat olu guollebivdit sakka eddon ja oaivvildit ahte sidjiide geat bivdet daid smávimus fatnasiin rittus ja vuonain lea dát fuones čoavddus.

    Davviguovllu mearas ja ábis lea nu ahte Norga ja Ruošša juohkiba bivddu. Muhto, dán guovtti riika kvohtaid lassin de lea biddjon smávit kvohta eará riikkaide, ja dan gohčodit goalmmátriikakvohtan.

    Dán kvohtas lávejit báhccit máŋga tonna guolli, ja dán kvohtadieđáhusas boahtá ovdan ahte stuorát fatnasat, dan nu gohčoduvvon áhpeguolástanjoavkkus, galget vuoruhuvvot go reasta goalmmátriikakvohtas galgá juhkkot.

    Riddoguolásteaddjit smávit fatnasiin oaivvildit ahte sidjiide dat lei berret vuoruhuvvot dat liigekvohta.

    Ráđđhusbellodagat, Olgešbellodat, Gurutbellodat, Ovddádusbellodat ja Kristtalaš álbmotbellodat oaivvildit ahte sii leat geahččalan juohkit bivdoeriid daid ieš guđet ge fanasjoavkkuide nu vuoiggalaččat go sáhttet, ja lohket dán čovdosa leat dat mii guhkit áigge vuollai lea eanemus vuoiggalaš buohkaide.

    Muotka muittuha ahte Duohtavuođa- ja soabahankommišuvdna maid lea cuiggodan eiseválddiid ja muittuhan ahte eiseválddiid guolástus polithkka lea dagahan vahágiid mearrasámiide ja riddoguovllu ássiide oppalaččat.

    Silje Karine Muotka
    Foto: William Jobling / NRK
  • Dát sávvet barggu Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegottis

    Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegottis lea gaskaboddosaš duopmárfámohasvirgi rabas. Dán virgái leat 12 olbmo ohcan.

    Daid gaskkas leaba earret eará ovddeš duopmárfámohas seamma diggegottis, Risten Inga Henriksen , Guovdageainnus eret ja deatnolaš Aila Biret Henriksen Selfors. Son lea Norgga árktalaš universitehta universitehtalektor.

    Njeallje ohcci eai leat háliidan ahte sin namma almmuhuvvo, čállá ifinnmark.

    Dá leat muđuid sii geat leat ohcan virggi:

    Geir Jøsendal (69),

    Ylva Helen Kvikstad (39),

    Håkon Torgersen (30),

    Gard Lyng (51),

    Aila Biret Selfors (36),

    Christina Borch (35),

    Risten Inga Henriksen (35),

    Jalai Khan (34),