Hopp til innhold

Oppfordrer staten til å stoppe gruvegigant

Samerådet oppfordrer nå den svenske staten til å stanse LKABs planer om prøveboringer i Ylipääsnjaska. Dette for å unngå alvorlige brudd på menneskerettighetene i Girjas tradisjonelle vinterbeiter.

Kiruna Gruve

LKABs gruve i Kiruna.

Foto: Sylvi Inez Liljegren / NRK

Mattias Åhren

Samerådets juridiske rådgiver, Mattias Åhrén

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Vi har forklart hvordan LKAB og Sverige som eier bryter sine respektive menneskerettighetsforpliktelser om de lar dette gruveprosjektet fortsette. Vi har videre bedt dem gi oss informasjon om hvilke konkrete tiltak de har tatt for å sikre at de ikke er delaktige i brudd på menneskerettigheter i tradisjonelle samiske områder, sier Samerådets juridiske rådgiver, Mattias Åhrén.

Åhrén mener at LKAB bryter menneskerettighetene når de ikke tar hensyn til eiendomsretten Girjas sameby har.

– Girjas sameby har gjennom tradisjonell bruk av området en eiendomsrett og det gir dem rett til å si ja eller nei. Den retten har de ikke tatt hensyn til, sier Mattias Åhrén til oddasat.se .

– Kan være slutten

Samebyen har ikke klart å komme til enighet med gruvegiganten LKAB og ser nå at deres eneste mulighet til å unngå gruvevirksomhet midt i vinterbeitet, er å løfte saken til et høyere nivå sammen med Samerådet.

Mats Berg, leder i Girjas sameby.

Mats Berg, leder i Girjas sameby.

Foto: Stefan Karlsson / SVT Sápmi

– Vi tenkte at dette var den rette måten å gå videre på. Det er ikke tilfredsstillende at et selskap bare kan gå inn og ta for seg. Vi har ikke rett til å si noe som helst, sier leder i Girjas sameby, Mats Berg. Han forteller at det kan ha katastrofale følger for dem om noe ikke gjøres nå.

– En gruve i Ylipääsnjaska vil skade reindrifta vår. Det ville i hovedsak hindre oss i å drive med tradisjonell samisk reindrift, sier Berg.

Området det handler om ligger sørvest for Svappavaara i Gällivare kommun. LKAB har hatt undersøkelsestillatelser siden 2008 i området Ylipääsnjaska, mellom Kalixelven og Kaitumelven. Gruveselskapet har søkt om en arbeidsplan fra Bergsstaten. Dette betyr at bergmesteren undersøker saken etter at berørte parter har fått si sin mening. Deretter kan arbeidsplanen etableres.

Et uunnværlig område
Lederen for samebyen forteller at området der LKAB ønsker gruvedrift, er et perfekt vinterbeite.

– Det stabile innlandsklimaet og lav som henger fra trær, og at dette er noe vi kaller skaite land, land som ligger i mellom to elver, gjør at her er det optimale beiteforhold på senvinteren og tidlig vår. Her har reinen en absolutt fred til å beite og kalve, sier Berg og understreker at Girjas ikke kan klare seg uten området Ylipääsnjaska.

– Det finnes ingen veier eller industrivirksomhet der. Kort sagt kan man si at en gruve ville ødelegge vinterbeitet og dermed også Girjas sameby, sier Berg. Han er veldig bekymret fordi LKAB insisterer på å gjennomføre mineralleting om vinteren, når Girjas flokken er i området.

– Hvis de absolutt må foreta undersøkelser, selv om det aldri kan etableres en gruve der, så skjønner vi ikke hvorfor dette ikke kan gjøres om sommeren, når det ikke er rein her. Mineralleting om vinteren og våren vil føre til at reinen flykter fra området i ukontrollerbare retninger, noe som igjen resulterer i tap og døde reinsdyr, avslutter Berg.

Forsøkt å få til dialog
LKABs kommunikasjonansvarlig, Tina Benson, sier til oddasat.se at de nettopp har mottatt dokumentet fra Samerådet og Girjas sameby og at de ikke kan kommentere det ennå. Hun forteller at LKAB har forsøkt å få til en løsning med samebyen i to år nå, uten resultat.

– Vi har i to år hatt en dialog med Girjas sameby, men ikke blitt enige. Men området er fortsatt interessant, og vi følger de lover som fins, sier LKAB, ifølge kommunikasjonsansvarlig Benson.

Lederen i samebyen mener at det ikke kan kalles for dialog, når samebyen blir overkjørt av gruveselskapet.

– LKAB vil ikke ha dialog, det har de sagt klart og tydelig. Får man ikke igjennom sine krav så kjører man over i stedet, sier Mats Berg.

Norrbottens länsstyrelse har tidligere bestemt at boring ikke får skje når det er barmark, da det finns beskyttede våtmarker i området. Samebyen har sagt nei til boringer om vinteren, siden reinen er i området. Gruveselskapet mener at boring kun kan skje om vinteren når bakken er frosset.

Samerådets president Aile Javo

Samerådets president, Aile Javo.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

Har lyktes før
Det er ikke første gang de engasjerer seg i reindriftas rettigheter, ifølge Samerådets president, Aile Javo. Hun forteller at de har hatt lignende saker både i Norge, Sverige og Finland.

– Den største seieren vi har hatt er da vi klarte å stoppe hogsten av skog i Njellim siida, i Inari i Finland, i 2005. Etter å ha jobbet hardt med å ansvarlig gjøre både statlige og private aktører om brudd på menneskerettigheter i Finland, ble aktiviteten i skogene stoppet, forteller Javo.

Hun sier det er viktig for Samerådet å støtte opp om reinsdriftssamene, da det ikke er mange som gjør det i det samiske samfunnet.

– Vi er klare til å kjøre denne saken nå, og vi har tidligere tatt lignende saker helt opp til FNs rasediskrimineringskomité. Vi tar denne saken så langt som det er nødvendig, sier Javo til NRK Sápmi.

Korte nyheter

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid Searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo váldá ođđa áigodaga Juoigiid Searvvi jođiheaddjin. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby
  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK