Hopp til innhold

Vil lære av Israel

Mener samiskundervisningen i det norskspråklige samfunnet ikke fungerer.

Lars-Joar Halonen

Enhetsleder Lars-Joar Halonen i Lavangen kommune ber «Fader vår» ved Vestmuren i Jerusalem - på samisk.

Foto: Kenneth Hætta

Áhčči min, don guhte leat almmis, sier Lars-Joar Halonen – ved Klagemuren.

– «Fader vår» er en bønn som står meg nær. Jeg ber den for barna hver kveld, forklarer han – iført blå kofte og hvit kipa.

Halonen i språksenteret Ástávuona giellagoahtie i Lavangen kommune deltar i en delegasjon med samer fra Nord-Norge som har reist til Jerusalem på en språklig pilegrimsreise.

Til Jerusalem kommer troende fra hele verden for å be. Halonens bønn er bedre resultater innen undervisning av samisk språk.

– Jeg føler smerte fordi så mange samer har mistet språket, sier han.

Språk på måneder

Fylkesmannen i Nordland har satt i gang et prosjekt med å få den såkalte ulpan-metoden tilpasset til samisk opplæring.

Ulpan-metoden skal lære voksne immigranter til Israel basiskunnskaper i hebraisk.

Universitetet i Nordland og Lavangen kommune har i Fornyingsdepartementets handlingsplan for samisk språk fått i oppdrag å utrede om metoden kan føre til at flere i Norge blir samiskspråklige.

Kevin Johansen og Nils Ante Oskal Eira

Fylkesmannen i Nordland har regi på prosjektet, mens Universitetet i Nordland er faglig veileder. Kevin Johansen arbeider begge steder. Her sammmen med Nils Ante Oskal Eira fra Lavangen kommune.

Foto: Kenneth Hætta

Statsråd Rigmor Aasrud uttalte i fjor at ulpan-metoden som er utviklet i Israel har vist seg å være en god og effektiv metode for å utvikle muntlige språkkunnskaper i løpet av noen måneder.

Metoden ble utviklet i Israel for å drive mer effektiv språkopplæring og har senere blitt tilpasset ulike minoritetsspråk i Europa som gallisk og walisisk.

– Vi vil revitalisere språket i Lavangen. Vi ønsker å avklare om det i Israel finnes metoder vi kan bruke i vår undervisning, sier Lars-Joar Halonen.

Han sier at Israel har klart å bringe liv i hebraisk som i flere tusen år år bare har vært et skriftspråk og et religiøst språk for de fleste jøder.

Israelsk flagg

Regjeringen vil satse på alternative metoder i voksenopplæringen i samisk.

Foto: Kenneth Hætta

– Det samiske språket lever i Indre Finnmark, men i vårt område, hvor det ikke er så utbredt, står det mye svakere.

For sakte

– Hvorfor er det viktig å finne nye metoder?

– Vi synes revitaliseringen av det samiske språket går sakte. Vi ønsker at det skal gå mye fortere, men vi vet ikke om det er mulig.

Han viser blant annet til en rekke kurs som ikke fører til at deltakerne blir samisktalende.

Lars-Joar Halonen

– Oppgaven er ambisiøs, men Israel har bevist at det går an, sier Halonen - iført t-skjorte påtrykt det samiskspråklige veiskiltet Bådåddjo som ble fjernet i Bodø i fjor.

Foto: Kenneth Hætta

– Voksenopplæringen fungerer ikke og vi er ikke fornøyd med resultatene til nå.

Lars-Joar Halonen mener at han i Lavangen ikke kan se mot se mot Indre Finnmark hvor nordsamisk er majoritetsspråk, og at det er mer naturlig å samarbeide med lule- og sørsamiske områder hvor språksituasjonen er den samme.

Samarbeider

Delegasjonen som besøker Tel Aviv og Jerusalem fram til torsdag er sammensatt av representanter fra kommunene Lavangen og Hattfjelldal, samt Universitetet i Nordland.

I løpen av uken besøkes blant annet utdanningsdepartementet, Hebrew University og Holocaust-minnesenteret Yad Vashem.

Programmet er lagt i samarbeid med Israels ambassade i Oslo, som Fylkesmannen i Nordland har hatt kontakt med.

Privatlærer i hebraisk, Shlomo Eitan, er også del av prosjektgruppen på invitasjon fra fylkesmannen.

– Jeg ble kontaktet fordi jeg beskrev meg som en person som går mot strømmen og mot det etablerte, sier Shlomo Eitan.

Korte nyheter

  • Buljo joatká Juoigiid Searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo váldá ođđa áigodaga Juoigiid Searvvi jođiheaddjin. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby
  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK