Hopp til innhold

Gilvu beassat Conifa čiekčamiidda

21 spábbačiekčanjoavkku leat jo dieđihin iežaset Conifa WFC2016 čiekčamiidda, mat lágiduvvojit Abkhazias, ja FA Sápmi lea okta dain joavkkuin maid leat bovden dohko.

Conifa World Cup 2014

FA Sámi joavku bovdejuvvon Conifa WFC2016 čiekčamiidda Abkhasias.

Foto: Sergey Gavrilov / NRK

Miessemánu 28. beaivvi álget čiekčamat Sukhum-gávpogis Abkhazias , gos loahppačiekčamat leat geassemánu 5. beaivve. Čiekčamat lea Dinamo čiekčanbáikkis, gosa 4300 geahčči čáhket.

– Mis ii leat ovdal leamaš ná stuorra gilvu beassat mielde čiekčamiidda, ja son oaidná hástalusa guđ 12 joavkku besset mielde, lohká spábbačiekčanlihtu Conifa presideanta Per-Anders Blind.

Dál lea goalmmát geardi go Conifa lágida dán máilmmicupa, ja FA Sámis lei Staares joavku mannan jagi.

Loga maid: – Fertejit gal čiekčat

Bearjadaga stivrračoahkkin

FA Sámis lea bearjadaga stivrračoahkkin Romssas, gos earret eará mearridit galget go geahččalit searvat čiekčamiidda Abkhazias.

– Sii berrejit gal leat mielde dákkár čiekčamiin, muhto lea stivra mii mearrida ja de ferte sávvat ahte besset dohko mielde, lohká FA Sámi presideantta, Håkan Kuorak.

FA Sámis lea maid stivrračoahkkimis bearjadaga sáhka sámi nissonspábbačiekčama ealáskahttimis ja okta eará stuorra ášši maid Kuorak ii vel hálit almmuhit.–

Soitet ráŧkačiekčamiin álgit

Conifas oidnet hástalusa go ollu joavkkut hálidit searvat, danin lohká presideanta Per-Anders Blind áiggi dál kontineanttaid mielde lágidit rátkkačiekčamiid.

Blind ii dieđe goas nissončiekčamat lágiduvvojit, dan eai vuorut dál gal.

– Eará lea ahte vuosttaš geardde lágidat Beach Soccer VM, masa gávcci joavkku váldit mielde, earret eará Brasilas joavkku, loahpaha Per-Anders Blind.

Korte nyheter

  • En person sendt til UNN etter påkjørsel i Tromsø

    Fredag kveld melder Troms-politiet at en person er blitt påkjørt i Tromsø.

    Meldinga kom like etter klokka 20.

    På X opplyser politiet at en person er kjørt til UNN.

    Skadeomfanget er foreløpig ukjent.

    – Vi jobber på stedet med å få klarhet i hendelsesforløpet.

  • Badjel 2 proseantta nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa čađa

    Álbmotdearvvašvuođa (FHI) logut čájehit ahte 5,4 proseanta buot nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa álggus. Dušše bealli dain, sullii 2,3 proseantta, nagodit heaitit snuvssemis go leat áhpeheamit, čállá P4.

    Jagi 2023 dieđihedje 761 nissona ahte sii snuvssejedje go šadde mánáid ládje. 319 nissoniin snuvssejedje ain go áhpehisvuohta nogai.

    - Dát han suorggahahttá hui ollu, go mii diehtit ahte das sáhttet leat stuorra váikkuhusat mánnái, lohká Kreftforeningen váldočálli Ingrid Stenstadvold Ross aviisii.

    Son čujuha dasa ahte váttisvuođat nugo vuolit riegádahttindeaddu ja stuorit riska áratriegádeapmái, sáhttet čuožžilit jus snuvsse dan botta go lea áhpeheapme.

    Mánná sáhttá maid oanehis bottu heaitit vuoigŋamis dahje oažžut vigi baksamis ja guomis.

    - Lea hui dehálaš heaitit. Ja jáhkán eanaš nissonolbmot dihtet dan, dadjá son.

    23 proseantta Norgga nissoniin gaskal 25 ja 34 jagi snuvssejit.

    Hvit snus.
    Foto: Øyvind Sandnes / NRK
  • Fortsetter med rovdyrkonsultasjoner neste uke

    Klima- og miljødepartementet, Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) hadde i dag sitt andre konsultasjonsmøte om tiltak knyttet til forvaltningen av rovvilt.

    Heller ikke i dette møtet ble de enige om alt, og derfor fortsetter konsultasjonene i neste uke.

    Sametingsråd Berit Marie P.E. Eira, som representerer Flyttsamelista på Sametinget, forteller at de nå først kan ta fatt på de reelle konsultasjonene som angår rovdyrproblematikken.

    – Staten startet konsultasjonene med det som målsetting at i bytte mot disse rovdyrtiltakene skulle reindriftsnæringen gå med på planlagte energiutbygginger i reindriftsområder, sier Eira.

    Dette ble blankt avvist fra Sametinget. Hun påpeker at det oppleves som svært urimelig å komme med slike krav, all den tid Sametinget og reindrifta i flere år har fortalt om hvor store utfordringer reindrifta har med rovdyrtap.

    – På dagens møte ble det omsider enighet om at disse konsultasjonene dreier seg kun om rovdyrproblematikken, forteller Eira.

    Klima- og miljødepartementet har ikke hatt anledning til på kommentere denne saken i dag. På e-post svarer de NRK at henvendelsen besvares mandag.

    Det gjenstår fortsatt flere punkter for partene, og de skal møtes igjen neste uke. Hensikten med tiltakene er å redusere rovvilttrykket i reinbeiteområder der det skal gjennomføres utbygginger.

    Før partene gikk hver til sitt i dag, ble de imidlertid enige om et par hastetiltak som skal gjelde allerede fra i dag.

    – Blant annet skal det nå gis skadefellingstillatelse raskere enn det som er tilfelle i dag. Og vi har også gitt klar beskjed om at slik skadefelling også skal gjelde ørn, sier Eira.

    Selv om flere tiltak kan bli besluttet og settes i verk som følge av disse konsultasjonene, ber regjeringen relevante forvaltningsmyndigheter følge opp og iverksette disse tre tiltakene umiddelbart:

    1. Miljødirektoratet skal ha en økt innsats for å gjennomføre ekstraordinære uttak av jerv, med særlig fokus på områder hvor det over tid har vært store tap til jerv og i områder med bestandstall som har ligget over det regionale bestandsmålet. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres.
    2. Der lisensfelling ikke gir tilfredsstillende uttelling, skal miljøforvaltningen så langt det er mulig sørge for at resterende kvote tas ut i de områdene der lisensfellingskvote er gitt. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres. Miljødirektoratet skal gi dette svært høy prioritet.
    3. Senket terskel for skadefelling av rovdyr i kalvingsområder for tamrein som ligger innenfor prioritert yngleområde for rovvilt, innenfor rammene av rovviltforliket.