Hopp til innhold

Ønsker et mer åpent, tolerant og inkluderende samisk samfunn

– Mange av problemstillingene knyttet til kjønn, likestilling og legning kan være vanskelige å snakke om. Det første vi må gjøre er derfor å få disse sakene inn på den politiske agendaen, sier sametingsrådsmedlem Henrik Olsen.

Henrik Olsen

Sametingsråd Henrik Olsen mener det skal være plass til alle i det samiske samfunnet.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Vold mot kvinner, kjønnsidentitet og åpenhet om seksuell legning i samiske samfunn er noe av det som skal debatteres når sametingsrådet legger fram sin redegjørelse om kjønnslikestilling for plenum neste uke, fra 4.- 6. mars.

Kjønn som hinder for likestilling

– For sametingsrådet er det viktig at det samiske samfunnet og det samiske fellesskapet skal være åpent, tolerant og inkluderende. Mange av problemstillingene knyttet til kjønn, likestilling og legning kan være vanskelige å snakke om. Det første vi må gjøre er derfor å få disse sakene inn på den politiske agendaen, sier Olsen.

I redegjørelsen til sametingsrådet presenteres ulike områder der kjønn kan være et hinder for likestilling, herunder vold mot kvinner, kjønnsidentitet og seksuell legning.

Det framkommer at lesbiske, homofile, bifile og transpersoner i samiske samfunn er som minoriteter i minoriteten å regne og at mange opplever å bli møtt med hets og taushet om de velger å stå fram.

Seminar om lesbiske, homofile, bifile og transpersoner

– Det skal være plass til alle i det samiske samfunnet og det burde være en selvfølge at man kan elske den vi vil uavhengig av kjønn, uten å bli møtt med hets og taushet. Vi må også tørre å utfordre gjeldene tabuer knyttet til kjønnsidentitet for å bringe samfunnet videre, sier Olsen.

Redegjørelsen skal være et grunnlag for en handlingsplan for likestilling og tiltakene skal integreres i Sametingets årlige budsjetter.

Som en oppfølging av redegjørelsen vil sametingsrådet i juni holde et seminar om lesbiske, homofile, bifile og transpersoner i samiske samfunn.

Seminar om helse- og sykehusplanen

Andre saker som skal behandles på plenumsmøtet neste uke er:

Sametingets årsmelding og regnskap 2014, Sametingsrådets redegjørelse om høyere utdanning og forskning, Sametingets handlingsplan for samisk barnehagetilbud 2015 – 2018 (denne saken blir foreslått utsatt), Sametingets fangst- og forvaltningsprinsipper innen marine næringer, Sametingets innspill til jordbruksforhandlingene 2015 og 420 kv kraftlinje Balsfjord-Hammerfest.

Mandag 2. mars kl. 13.00 – 15.00 arrangerer Sametingsrådet et seminar om helse- og sykehusplanen.

Korte nyheter

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid Searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo váldá ođđa áigodaga Juoigiid Searvvi jođiheaddjin. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby
  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK