Hopp til innhold

Kan miste levebrødet sitt

- Magga-familien må legge ned sin reindrift dersom Smuk-familien får gjennomslag for sitt krav om eksklusiv vinterbeiterett i distrikt 5C i Sør-Varanger.

Magga, Remmen og Ingvild Bråthen

KJEMPER FOR LEVEBRØDET SITT: Reindriftsutøveren i Bugøyfjord kjemper for sitt levebrød, og har hyret to advokater.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Det sa advokat Johan Fredrik Remmen i retten i dag, prosessfullmektig til Magga-familien. Advokat Ingvild Bråthen er rettslig medhjelper.

Ved siden av Remmen og Bråthen satt en taus og betenkt reineier, Knut Magga som er leder for reinbeitedistrik 4/5 B.

Til NRK Sápmi medgir Magga at det er en bitter strid som føres i Indre Finnmark tingrett.

- Jeg hadde aldri i mitt liv trodd at jeg skulle sitte her og bla i Norges lover i stedet for å drive med det som jeg kan, å gjete reinflokken min, svarer Magga.

- Ja, det er klart at saka er viktig for Magga-familien, svarer advokat Remmen.

- Men den er også viktig av hensyn til respekten for myndighetenes kompetanse til å regulere interne forhold i reindriften, forklarer Remmen.

Tre parter saksøkt

I striden om vinterbeiterett i distrikt 5C, har Smuk-familien i utgangspunktet saksøkt hele tre parter; staten, reinbeitedistrikt 5A (Kalliainen familien) og reinbeitedistrikt 4/5 B (Magga-familien). Senere har de trekt saka mot staten.

- Dersom Smuk-familien vinner frem med sitt krav om eksklusiv rett til vinterbeite i 5 C, vil både Kalliainen-familien og Magga-familien miste vinterbeiterettighetene i reinbeitedistrikt 5C som ligger nær russegrensen i Pasvik.

- Dersom driftsgrunnlaget faller bort, så er dette av stor betydning for mine klienter, både menneskelig, kulturelt og næringsmessig.

Viste til en gammel forordning

Det er tredje dagen at rettssaken behandles i retten. I dag brukte advokatene Remmen og Bråthen mye tid for å dokumentere at reindriftsretten til Magga-familien, har en lang faktisk tradisjon.

De hevdet at rettsforgjengerne til dagens reindriftsutøvere i distrikt 4/5B har utøvd reindrift i Sør-Varanger siden 1800-tallet, og har brukt distrikt 5 C som vinterbeite.

- Denne retten har blitt respektert av offentlige myndigheter og i det vesentlige av den omkringliggende reindrift,” hevdet Remmen.

Bruken av vinterbeite er forankret i forordningen av 1937 gitt av fylkesmannen.

- Denne forordningen gjelder fortsatt, hevdet Remmen.

- Det var i 1937 i medhold av reindriftslov av 1933, at myndighetene regulerte reindriften. Reguleringen skjedde både med hensyn til fordeling av arealer og med hensyn til beitetider. Grunnprinsippene er blitt beholdt selv om det senere har vært noen justeringer. Alle vedtak i senere tid er bygget på at denne forordningen fortsatt gjelder, forklarer Remmen.

Tatt seg til rette

Etter hans mening har Smuk-famlien tatt seg til rette i andres vinterbeiteområder.

- Det er overhodet ikke tvilsomt. Dette har de gjort mer eller mindre siden 1990-tallet. Smuk-familien har et bruk som er i strid forordningen av 1937 og senere bestemmelser. Det er også i strid med en rekke oppfordringer fra reindriftsmyndighetene.

Remmen påstår at forordningen av 1937 gjelder fortsatt.

- Dette betyr at fordelingen av vinterbeiteområder fra 1937 fortsatt gjelder inntil reindriftsmyndigheter bestemmer seg for noe annet.

- Det er uten tvil en stor belastning for Magga-familien at en stor reineierfamilie med stor reinflokk har tatt seg til rette her. Vi deler dene bekymringen, sa Remmen i retten i dag.

Påstår full frifinnelse

Odd Erling Smuk, Iver Per Smuk og advokat Thomas Hjermann

Advokat Thomas Hjermann er prosessfullmektig for Smuk-familien.

Foto: FOTO: Nils Henrik Måsø / NRK

Også advokaten til Kalliainen-familien, Geir Haugen, avviste kravet fra Smuk-familien om eksklusiv vinterbeiterett i distrikt 5C.

Det er ikke Smuk-familien som har eksklusive rettigheter her. Men det har Kalliainen-familien sammen med Magga-famlien, sa Geir Haugen.

Han avsluttet sitt innlegg med å fremme tre påstander. Nemlig full frifinnelse, eksklusiv reinbeiterett i stridens område til Kalliainen-familien og Magga-familien. De krever også dekning av saksomkostningene.

Prosessfullmektig for Smuk-familien, advokat Thomas Hjermann, mener at de saksøkte forsøker å snu tingene på hodet.

Det er ikke mine klienter som har tatt seg til rette. Men det har darte saksøkte gjort. Deres reindrift var i utgangpunkt basert med noen få rein på et småbruk. Etterhvert har de ekspandert og tatt seg til rette i vinterbeiteområder som opprinnelig har tilhørt Smuk-familien, svarer Hjermann.

Korte nyheter

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid Searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo vuolgá ođđasit jođihit Juoigiid Searvvi. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Buljo lohká leamaš miellagiddevaš jođihit searvvi ja son lea bidjan olu návccaid dasa. Kontinuitehta lei okta sivva manin son válljii joatkit.

    – Álggus mun ledjen jurddašan ahte in mun joatkke, muhto fuomášedjen ahte gal mun veajan. Ulla Pirttijärvi lei nubbijođiheaddji, ja moai smiehtaime ahte moai jotke.

    Ulla Pirttijärvi Länsman maiddái válljii joatkit doaimmas ja lea searvvi nubbijođiheaddji.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby
  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK