Hopp til innhold

Hedret for god design

Finnmark Rein og Uniform Design mottok Merket for god design for den visuelle identiteten til Finnmark Reins kjøttprodukter.

Finnmark Rein
Foto: Mathias Fossum

Onsdag ettermiddag mottok Finnmark Rein og Uniform Design den prestisjefylte designutmerkelsen Merket for god design, på Norsk design- og arkitektursenter (DOGA). Utdelingen fant sted på Transform 2016 - DOGAs arkitektur- og designdag.

Det melder pressenytt for Norsk design- og arkitektursenter.

– Stort for oss

– Nå bygger vi verdens første samiske merkevare for mat, og da er det stort for oss å få Merket for god design. Kanskje snakker vi også om verdens første samiske merkevarekonsept, sier Are Smuk Figved, administrerende direktør i Finnmark Rein i Tana til pressenytt for Norsk design- og arkitektursenter.

I oktober 2015 lanserte selskapet seks produkter i det øvre kvalitets- og prissegmentet - basert på ferskpakket kjøtt fra reinkalv. I samarbeidet med designerne jobbet Finnmark Rein mye med identitet og verdigrunnlag for den visuelle identiteten.

– Vi brukte to år på prosessen med å utvikle et design som er gjennomtenkt "fra vidde til bord" og som viste respekt for alle ledd i verdikjeden. Uniform kom tidlig med innspill om sammenhengen mellom produktets identitet og dem som håndterer produksjonsprosessene helt fra reinsdyret blir født til maten ligger på tallerken. For oss er verdiene det naturlige og rene og respekten for dyrene og menneskene som jobber med dyrene. Identitet til reinen og reineierne og oss som jobber med dette skulle på pakken, sier Figved.

«Minimalistisk, vågalt og vakkert»

Juryen uttalte at Finnmark Rein har en gjennomført og elegant vitalisering av reinkjøtt som kvalitetsprodukt. Juryen liker dobbeltbetydningen av ordet "rein" og hvordan det legger til rette for en positiv endring i synet på kjøtt fra rein.

«Kan reinkjøtt selges for høyere priser, kan det føre til at vidda ikke beites ned - i så fall en god samfunnseffekt. Visuelt er uttrykket minimalistisk, vågalt og vakkert. Bruken av bilder av rein i et hvitt landskap matcher estetikken godt. Du kan formelig føle snøen som piskes opp av vinden mot den veldige, hvite horisonten. Dette er en flott designjobb som gjør reinkjøtt fristende, og pakningen har åpenbar stoppeffekt i butikkhylla. Designerne skal berømmes for en kompromissløs tilnærming til jobben hvor råvarene spiller hovedrollen.»

Det kommer fram i nettsidene til Norsk design- og arkitektursenter (DOGA) .

Korte nyheter

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid Searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo váldá ođđa áigodaga Juoigiid Searvvi jođiheaddjin. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby
  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK