Hopp til innhold

– Samisk trenger sterke kjerneområder

Fraflyttingen fra samiske områder skaper utfordringer for språket, sier språkprofessor Øystein Vangsnes.

Samenes nasjonaldag i Kautokeino

Barna som blir med på flyttelasset, kan slite med å beholde det samiske språket. Illustrasjonsbilde.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

Flyttestrømmen fra samiske kjerneområder skaper nye utfordringer for det samiske språket. Dette sier Øystein Vangsnes, professor i språkvitenskap ved Universitetet i Tromsø.

Trues utenfor de samiske områdene

Ved at flere flytter fra de samiske områdene til steder hvor språket ikke står like sterkt, gir dette særlig utfordringer for barna som er med i flyttelasset. Ifølge ham er det avgjørende at barn får tilstrekkelig opplæring i samisk språk.

Øystein Vangsnes

Språkprofessor Øystein Vangsnes.

Foto: Lars Nes

En vil risikere at språket står svakere hvis det ikke blir gitt et godt tilbud i områdene de samiske familiene flytter til.

Vangsnes sier at man ofte ser at språkkunnskapene blant barn svekkes, hvis opplæringen ikke er godt nok. Ved at mange flytter til sentrale strøk og store bykommuner, blir det også færre arenaer for det samiske språket. Dermed får barna også færre samiske impulser, sier han.

Språket er avhengig av den oppvoksende generasjon

- Språkets eksistens og utvikling er i stor grad avhengig av den oppvoksende generasjon, sier Vangsnes.

Derfor mener han at man må ta den demografiske utviklingen med fraflytting på alvor.

Han forteller at de voksne også får et mindre miljø å bruke språket sitt på, men sett i et lengre perspektiv, så er det den oppvoksende generasjonen som er viktig for språkets fremtid og utvikling.

I hvor stor skala må fraflyttingen skje for at det skal ha konsekvenser for språkets utvikling?

- Det må være dramatisk frafytting før det går hardt utover språket. Jeg har ikke noen absolutte tall, men det er klart at utviklingen også skaper utfordringer for samisk språk. Dette må tas på alvor, sier han.


Språket trenger kjerneområder

Hvis det blir færre samisktalende i de samiske kjerneområdene, så blir også språket som helhet automatisk mer utsatt, sier Vangsnes og viser til den seneste debatten om fraflytting fra samiske kommuner.

Dette gjelder spesielt hvis innflytterne i disse kommunene ikke behersker det samiske språket, mener han.

Det er viktig at det finnes kommuner som Karasjok og Kautokeino hvor språket står sterkt. For språkets eksistens er det viktig og nødvendig å ha noen kjerneområder.

Øystein Vangsnes

Vangsnes trekker paralleller til nynorsk, som står særlig sterkt i Sogn og Fjordane. Han mener at eksistensen av disse kjerneområdene for nynorsk er avgjørende for fremtiden til språket, når nynorsk forsvinner i byene.

Således mener Vangsnes at det er viktig at det finnes områder hvor samisk står sterkt, for at språket skal kunne utvikle seg i fremtiden. Vangsnes mener derfor det er alvorlig for språket, hvis samiske områder fraflyttes i større grad.

Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP