Hopp til innhold

Reindriftsutøver: – Jeg har aldri opplevd maken

Her skulle Kenneth egentlig spasert eller kjørt på barmark, og ikke på snø. – Men her er det jo full vinter nå midt på sommeren.

Kenneth Pittja

UVANT UNDERLAG: Vanligvis trør ikke reineier Kenneth Pittja rundt på snødekt mark her, på denne av året. Også innsjøen i bakgrunnen skulle etter normalen vært isfri.

Kenneth Pittja

UVANT VÅR: Reindriftssame Kenneth Pittja kan ikke huske sist vår- og sommerforholdene er som nå.

Foto: Stefan Karlsson / SVT

Vi teller månedsskiftet juni-juli, og mang en nordboer står på denne tiden normalt i badebuksa på bryggekanten eller vannbredden, klar til å stupe uti.

Men – ennå bruker reindriftssamene snøskuter i fjellområdene i store deler av Nord-Sverige.

– Jeg har aldri opplevd slikt på denne tiden av året. Før ble det bart tidligere og våren varte lengre.

– Nå er det jo ennå vinter, sier Kenneth Pittja.

Han er reindriftsutøver fra Gällivare-området i nabolandet. På denne tiden av året, gjeter han og kollegene reinsdyrene vanligvis til fots eller med barmarkskjøretøy.

– Tre ganger mer snø enn normalt

Det svenske meteorologiske instituttet har målt snømengde og -dybde Sverige i rundt 60 år.

De bekrefter reindriftsutøvernes åpenbare observasjon.

– Det er svært mye snø nå. Statistikken viser at det er nesten tre ganger mer snø nå enn normalt, bekreftes fra instituttet.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Reinsdyr på snø

BEKYMRET FOR DETTE: – Jeg ser at mange reinkalver sliter med å finne mat grunnet snøen. Det bekymrer meg, sier reindriftsutøver Pittja.

Foto: Stefan Karlsson / SVT

– Går ut over reinsdyrene

– Jeg ser at kalvene er veldig små. Så små at det er fælt å se. Kalvenes vekstutvikling ligger en måned etter, i forhold til normale år.

I tillegg erkjenner det svenske meteorologiske instituttet, at det denne våren har vært vanskeligere å melde været.

Men ut fra hva det svenske meteorologiske instituttet kan se, ser det ikke ut til at det blir mildere i hans område med det første.

– Nå må det bli grønt

Ifølge tall fra Værvarslingen for Nord-Norge har middeltemperaturen på norsk side av grensen vært så lav som 7,5 grader i juni.

Det er et godt stykke unna normalen på 9,1 grader.

– Jeg håper at snøen nå begynner å smelte, og at det blir grønt. Vi trenger ferskt beite til kalvene våre nå. Også simlene er magre og små. De trenger også mat for at kalvene skal kunne die.

Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP