Hopp til innhold

Departementet: – Blir ikke forbudt med snøskuter

I går informerte Miljødirektoratet ordførerne i Finnmark om at det ikke vil være lov å bruke skuter til fritidskjøring etter 5. mai – Klima- og miljødepartementet kommer med oppklaring.

Snøskuter

Klima- og miljødepartementet sier at det likevel vil kunne gis dispensasjon til å kjøre snøskuter etter fastsatte løyper etter 5. mai i Nord-Troms og Finnmark.

Foto: Sigve Nedredal / NRK

Etter at Miljødirektoratet på torsdag orienterte Finnmarks ordførere om at det ikke vil bli gitt dispensasjon til å kjøre snøskuter for å komme seg på fisketur etter 5. mai har Klima- og miljødepartementet kommet på banen.

– Departementet vil sende ut et eget brev om dette for å oppklare. Gjeldende praksis i Nord-Troms og Finnmark vil bli videreført, bekrefter departementets statssekretær Lars Andreas Lunde, via sms til NRK.

Ordførerne reagerte

Under møtet med fylkesmannen i Finnmark og ordførere fra alle Finnmarks kommunene, forklarte seniorrådgiver fra direktoratet, Marit Johanne Birkeland, at Klima- og miljødepartementet har tydeliggjort at fornøyelseskjøring ikke gir grunnlag for å få dispensasjon til å kjøre etter 5. mai.

Med andre ord at det ville blitt helt forbudt for fritidskjøring med skuter i Nord-Troms og Finnmark etter 5. mai.

Dette til tross for at det i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag og motorferdselloven står at Fylkesmannen kan gjøre unntak fra forbudet i spesielle tilfeller.

Svein Atle Somby

Karasjok-ordfører Svein Atle Somby (Ap) var en av de mange opprørte ordførerne.

Foto: Piera Balto / NRK

Flere av ordførerne reagerte kraftig på dette.

En av de er Karasjok-ordfører Svein Atle Somby (Ap).

– Jeg synes det er svært beklagelig at man ikke skal kunne kjøre skuter etter 5. mai som er den viktigste turtiden på våren. Det som gjaldt før, der fylkesmannen kunne gi disp dersom kommunen søkte om det skulle absolutt vært videreført.

Stortingspolitikere retter opp

Stortingspolitikerne Kent Gudmundsen (H) og Odd Henriksen (H) tok fatt i saken.

– Jeg har vært i kontakt med departementet i dag og vi har på bakgrunn av misforståelsen som tydeligvis nå har oppstått, besluttet å sende et brev til fylkesmennene, der man presiserer hva Stortinget har vedtatt, sier Gudmunsen til NRK.

Odd Henriksen

Stortingsrepresentant for Nordland Høyre, Odd Henriksen, var overrasket da han hørte hva Miljødirektoratet hadde sagt.

Foto: Øystein Nygård / NRK

Henriksen (H) sitter i energi- og miljøkomiteen på stortinget, og har vært med å forme loven.

– Når vi håndterte lov om motorferdsel i utmark, så var vi helt helt åpenbar på at noen endringer i Finnmark hadde vi ikke noen ønske om.

Står fast ved det som ble sagt

Etter samtaler med Miljødirektoratet sa de tidligere på fredag til NRK at de står fast ved det de orienterte om på torsdag, og henviste til departementet.

Fylkesmannen er nå usikker

Miljøvernsjef Bente Christiansen hos Fylkesmannen i Finnmark deltok selv på det årlige kontaktmøtet mellom kommunene.

Lovforståelsen har skapt usikkerhet hos Fylkesmannen i Finnmark.

Ifølge Christiansen er Fylkesmannen i Finnmark i ferd med å skrive et brev til Klima- og miljødepartementet, hvor de ber om en endelig avklaring om det er tillatt eller ikke med snøskuterkjøring i Nord-Troms og Finnmark etter 5. mai.

Korte nyheter

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo vuolgá ođđasit jođihit Juoigiid Searvvi. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Buljo lohká leamaš miellagiddevaš jođihit searvvi ja son lea bidjan olu návccaid dasa. Kontinuitehta lei okta sivva manin son válljii joatkit.

    – Álggus mun ledjen jurddašan ahte in mun joatkke, muhto fuomášedjen ahte gal mun veajan. Ulla Pirttijärvi lei nubbijođiheaddji, ja moai smiehtaime ahte moai jotke.

    Ulla Pirttijärvi Länsman maiddái válljii joatkit doaimmas ja lea searvvi nubbijođiheaddji.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby
  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK