Hopp til innhold

– Hadde ikke hjerte til å gå fra den

Sauebonden fra Skjervøy fant en morløs nyfødt reinkalv og tok den med til fjøset sitt. Sammen med kopplammene trives reinkalven godt.

Ørjan Albrigtsen med reinkalven

Ørjan Albrigtsen har gitt reinkalven navnet Signe, etter sin egen bestemor

Foto: Privat

Sist helg gikk sauebonden Ørjan Albrigtsen fra Årviksand på Arnøy i Troms en tur for å se etter beitene i fjellet. Han kom over en død rein. Ved siden av den lå en liten reinkalv.

Lå ved mora og skrek

– Jeg hadde ikke hjerte til å gå fra den, forteller Ørjan Albrigtsen til avisa Framtid i Nord .

Til NRK Sápmi forteller han at reinkalven lå og skrek og ørnene sirklet rundt den.

– Da tok jeg den med.

Albrigtsen var i kontakt med samene som har rein på Arnøy. Fra dem fikk han tillatelse til å ta kalven inn i varmen og beholde den.

Reinkalv sammen med kopplam

Reinkalven trives sammen med kopplammene

Foto: Privat

Trives sammen med kopplammene

De siste dagene har reinkalven gått sammen med kopplammene i fjøset til Albrigtsen. Kopplam er lam som av ulike grunner ikke får melk fra ei søye og derfor må fores, om de skal overleve. Sammen med kopplammene har reinkalven funnet seg godt til rette.

– Det går veldig bra, ser det ut som. Nå er vi i fjøset hele tiden og hver andre time har jeg gitt den en skvett med melk, sånn at den venner seg til den. Den har nok gått en stund uten melk. Den var litt tynn og skrantete, men da jeg begynte å gi den melk begynte den å suge med en gang.

Albrigtsen forteller at reinkalven går veldig fint sammen med kopplammene.

– Jeg hadde først satt den alene i en stall. Jeg var ikke sikker på hva jeg skulle gjøre, jeg snakket med veterinær og reindriftsutøvere, og spurte om råd. Den skrek forferdelig. Jeg måtte ta den inn i fjøset, først da roet den seg.

Fått navn

Men det er mer lyd i reinkalven enn kopplammene.

– Den maser forferdelig. På natta er det vanligvis veldig stille i fjøset, men kalven går og skriker etter melk, forteller han leende.

– Hva vil du gjøre videre nå?

– Jeg er litt usikker. Jeg har jo en hel del kopplam som går på automatisk foring, så jeg skal prøve. Til nå har jeg med vilje ikke lært reinkalven det, fordi det skal være en gradvis overgang til lammedrikken. Jeg skal prøve å få den til å drikke av automaten, men jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre med den. Men det går sikkert greit å venne den til kraftfor og gress etterhvert.

Albrigtsen har allerede gitt navn til kalven.

– Den er veldig fotogen, og jeg hadde en bestemor som også var veldig fotogen, så den blir å hete Signe, etter bestemora mi.

– Ørna har skremt

Nils Peder Gaup

Leder i reinbeitedistrikt 39 Arnøy/Kågen Nils Peder Gaup

Foto: Ewa-Mari Hedman

Leder i reinbeitedistrikt 39 Arnøy/Kågen Nils Peder Gaup forteller at simla døde fordi den har falt ned fra et berg.

– Noe må ha skremt den, og jeg tror at ørna har gjort det. Simla har sikkert prøvd å beskytte reinkalven, men så har ørna kommet så nær at den er blitt skremt.

Gaup forteller at han har søkt om fellingstillatelse på ørn og han har også snakket med fylkesmannen, men tror ikke han får tillatelse.

Gaup forteller at de etter øremerkene har identifisert hvem som eier simla og kalven, og at det er reineieren som må bestemme hva som skjer i forhold til kalven.

– Det er heller ikke sikkert at den overlever, nyfødte reinkalver er veldig skjøre, spesielt når den ikke får moras melk.

Korte nyheter

  • Forstår kystfiskernes misnøye

    Stortingets forlik om kvotemeldingen har gjort kystfiskerne i nord forbannet. De mener at kystfiskerne burde fått en større andel av kvoten.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka forstår godt denne reaksjonen blant mange i nord. Sametinget mener at Stortinget med denne meldingen hadde en gylden anledning til å rette opp urett som tidligere tiders politikk har påført kystfiskerne. Hun er skuffet over at de ikke grep den sjansen.

    – Jeg har forståelse for at kystfiskere og kystbeboere er bekymret av meldingen. Vi vet godt at fiskeripolitikken
    som er blitt ført tidligere har ført til at det er gjort
    historisk urett mot kystfiskerne. Denne meldingen retter ikke opp i uretten, sier Muotka.

    Norge og Russland deler på fisket i nordområdene. I tillegg er det satt av en mindre kvote til andre land. Den kalles tredjelandskvote. I denne kvoten pleier det å bli igjen flere tonn fisk. I kvotemeldingen går det fram at større fartøy, havfiskeflåten, skal prioriteres når resten av tredjelandskvoten skal fordeles.

    Kystfiskerlagene mener kvotemeldingen er urettferdig og aksjonerte tirsdag ved å blokkere havner i Hammerfest, Vadsø og Vardø.

    Muotka minner om at uretten mot kystbefolkningen og sjøsamene også er påpekt i rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen.

    – Norge er forpliktet til å sikre sjøsamenes immaterielle kulturgrunnlag. Denne meldingen er nok
    et skritt i feil retning med tanke på det, sier hun.

    Det var regjeringspartiene (Ap og Sp) som dannet flertall sammen med Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre for å få vedtatt kvotemeldingen.

    De fikk kraftig kritikk fra SV, Rødt og MDG i stortingsdebatten, som mente at kvotemeldingen ikke klarer å rette opp i den gamle uretten som Riksrevisjonen har påpekt: Kystsamfunn har tapt både kvoter og fiskeindustri, og ungdom som vil inn i yrket, blir taperne.

    Saksordfører Willfred Nordlund (Sp, Nordland) tok avstand fra beskrivelsen.

    – Vi har oppnådd betydelig omfordeling. Noen vil si for mye, noen vil si for lite, sa Nordlund.

    Han la vekt på at det var nødvendig med et bredt flertall som sto seg over tid.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka.
    Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen / Sametinget
  • Muotka ádde riddoguolásteaddjiid suhtu

    Norgga stuorradiggi jienastii vuossárgga nu gohčoduvvon kvohtadieđáhusa. Kvohtadieđáhusas Stuorradiggi mearrida geat ožžot guolástit meara, ja man olu juohke joavku beassá bivdit.

    Riddoguolástanjoavkkuid mielas mearrádus ii lean vuoiggalaš ja ikte čájehedje ge vuostemiela giddemin hámmaniid Hámmárfeasttas, Čáhcesullos ja Várggáin.

    Sámediggepresideanta Silje Karine Muotka mielas ii leat imaš go riddoguolasteaddjit ná čájehit man mielas sii leat dán áššis.

    – Mon ádden ahte riddoguovllu guolásteaddjit ja riddoguovllu ássit leat fuolastuvvan dáinna evttohusain. Mii diehtit ahte ovddeš guolástuspolitihka bokte leat dahkkon historjjálaš boasttuvuođat riddoguolásteaddjiid vuostá , ja dát evttohus ii njulge dáid boasttuvuođaid, lohká Muotka.

    Davvi Norggas leat olu guollebivdit sakka eddon ja oaivvildit ahte sidjiide geat bivdet daid smávimus fatnasiin rittus ja vuonain lea dát fuones čoavddus.

    Davviguovllu mearas ja ábis lea nu ahte Norga ja Ruošša juohkiba bivddu. Muhto, dán guovtti riika kvohtaid lassin de lea biddjon smávit kvohta eará riikkaide, ja dan gohčodit goalmmátriikakvohtan.

    Dán kvohtas lávejit báhccit máŋga tonna guolli, ja dán kvohtadieđáhusas boahtá ovdan ahte stuorát fatnasat, dan nu gohčoduvvon áhpeguolástanjoavkkus, galget vuoruhuvvot go reasta goalmmátriikakvohtas galgá juhkkot.

    Riddoguolásteaddjit smávit fatnasiin oaivvildit ahte sidjiide dat lei berret vuoruhuvvot dat liigekvohta.

    Ráđđhusbellodagat, Olgešbellodat, Gurutbellodat, Ovddádusbellodat ja Kristtalaš álbmotbellodat oaivvildit ahte sii leat geahččalan juohkit bivdoeriid daid ieš guđet ge fanasjoavkkuide nu vuoiggalaččat go sáhttet, ja lohket dán čovdosa leat dat mii guhkit áigge vuollai lea eanemus vuoiggalaš buohkaide.

    Muotka muittuha ahte Duohtavuođa- ja soabahankommišuvdna maid lea cuiggodan eiseválddiid ja muittuhan ahte eiseválddiid guolástus polithkka lea dagahan vahágiid mearrasámiide ja riddoguovllu ássiide oppalaččat.

    Silje Karine Muotka
    Foto: William Jobling / NRK
  • Dát sávvet barggu Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegottis

    Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegottis lea gaskaboddosaš duopmárfámohasvirgi rabas. Dán virgái leat 12 olbmo ohcan.

    Daid gaskkas leaba earret eará ovddeš duopmárfámohas seamma diggegottis, Risten Inga Henriksen , Guovdageainnus eret ja deatnolaš Aila Biret Henriksen Selfors. Son lea Norgga árktalaš universitehta universitehtalektor.

    Njeallje ohcci eai leat háliidan ahte sin namma almmuhuvvo, čállá ifinnmark.

    Dá leat muđuid sii geat leat ohcan virggi:

    Geir Jøsendal (69),

    Ylva Helen Kvikstad (39),

    Håkon Torgersen (30),

    Gard Lyng (51),

    Aila Biret Selfors (36),

    Christina Borch (35),

    Risten Inga Henriksen (35),

    Jalai Khan (34),