Hopp til innhold

– Venor er en kulturbærer

Som viderefører og bærer av samisk kultur har lavvopioneren Venor vært svært viktig for samisk duodji, mener ekspert i duodji.

Bekymret for lavvopionér

Inga Hermansen Hætta (bildet) er direktør for Duodjeinstituhtta. Hun sier Venor er mer enn bare en lavvoprodusent, lavvorpioneren er også en kulturbærer.

Foto: Sander Andersen/Åse Pulk / NRK

– Om man tenker over at det er lenge siden Venor ble grunnlagt, og de er bygget på grunnprinsippet til samisk levesett, så har de vært med på å holde duodji i live, mener Duodjeinstituhttas direktør Inga Hermansen Hætta.

Verdens eldste lavvoprodusent har basert sine lette og funksjonelle lavvoer og gammer på måten samer bodde og levde før, ved å modernisere tradisjonelle byggemetoder.

Tvangsoppløses

I 30 år har Venor AS produsert lavvoer, og selskapet regnes som den moderne lavvoens oppfinner. 22. juli kom Indre Finnmark tingrett til kjennelsen om at Venor skal oppløses.

Styreleder i Venor, Johan Mikkel Bongo, skrev tidligere til NRK at de jobber med å få levert regnskapet for 2012, som også er grunnen til at selskapet nå er dømt til å tvangsoppløses. Han sier at styret har fortløpende kontakt med revisorer for å få stoppet oppløsningen.

– Veiviser og kulturbærer

Inga Hermansen Hætta mener at Venor er en viktig veiviser for duodjistudenter.

– Det er trist dersom et duodjifirma går dukken. For da skapes et bilde av at det ikke lyktes, og da er nok mange som spør seg selv; Hva er duodji? Er det mulig å videreføre den?

Kulturbærer er et ord hun vil bruke om lavvopioneren.

– Venor har hatt samisk kompetanse, både når det gjelder de som har sydd dukene, og de som solgt produktene. Det forteller at de er en viktig kulturbærer ved å kunne formidle samisk historie og kultur med sine produkter. De har vist en ekthet med sine lavvoer.

Korte nyheter

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid Searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo vuolgá ođđasit jođihit Juoigiid Searvvi. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Buljo lohká leamaš miellagiddevaš jođihit searvvi ja son lea bidjan olu návccaid dasa. Kontinuitehta lei okta sivva manin son válljii joatkit.

    – Álggus mun ledjen jurddašan ahte in mun joatkke, muhto fuomášedjen ahte gal mun veajan. Ulla Pirttijärvi lei nubbijođiheaddji, ja moai smiehtaime ahte moai jotke.

    Ulla Pirttijärvi Länsman maiddái válljii joatkit doaimmas ja lea searvvi nubbijođiheaddji.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby
  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK