Mener Støre velger russisk vennskap framfor hard kritikk

– Det er helt åpenbart at menneskerettighetsspørsmål har falt veldig på den politiske agendaen mellom Norge og Russland de ti siste årene.

Slik forklarer statsviteren ved Universitett i Oslo, Asle Toje, at utenriksministeren ventet til i dag med å si rett ut at valget i Russland ikke levde opp til europeiske standarder.

– Forholdet til Russland er preget av en ny grad av fortrolighet og vennskapelighet, og det er et positivt resultat av at Norge anerkjenner at Russlands interne anliggende er et spørsmål for Kreml, og ikke for Victoria terrasse (Utenriksdepartementet, journ.anm.), sier Toje til NRK.no.

Les også: Krever Russland-refs fra Støre

Den anerkjente forskeren mener Norge har gått fra en belærende «kateterpolitikk» til å ha et sterkere fokus på nasjonale interesser.

Dermed blir skarp kritikk av menneskerettighetsbrudd mindre viktig enn handelsavtaler og rikets sikkerhet.

– Innpakket og intetsigende

Mens USAs utenriksminister Hillary Clinton allerede dagen etter valget 4. desember kom med sterk kritikk av måten valget ble gjennomført på, nøyde Jonas Gahr Støre seg med å si at påstandene om valgfusk «reiste spørsmål» ved om russiske myndigheter fulgte demokratiske spilleregler.

Under utenriksdebatten i dag beskyldte KrFs Dagfinn Høybråten utenriksministeren for å komme med «diplomatisk innpakkede» og «intetsigende» utsagn om menneskerettighetssituasjonen i Russland.

Han advarte Jonas Gahr Støre mot å la norske interesser overskygge grove brudd på menneskerettighetene.

– Vi kan ikke la hensyn til nyoppusset realpolitikk og interessepolitikk føre til at Norge unnlater å si klart ifra, sa han fra Stortingets talerstol i dag.

• BAKGRUNN: «Opposisjonens flaskeånd sluppet ut i Russland»

Høybråten: – Klare brudd

I Russland har tusenvis av mennesker tatt til gatene for å demonstrere mot valgfusk og arrestasjoner av opposisjonelle.

Gateprotestene har vært de største på over 20 år, og til og med de statskontrollerte TV-kanalene viser nå bilder av demonstrasjonene.

Men ifølge Høybråten har kritikken fra offisielt hold i Norge vært for veik.

– Det er vel diplomatisk innpakket når Støre sier til NTB at «demokratiet i Russland er utsatt».

• Les også: – Russland har et stykke igjen
  

KrF-politikeren hevder Støre kom med intetsigende kritikk da han uttalte at valgavviklingen «reiser spørsmål ved om valget lever opp til europeiske demokratiske prinsipper».

– Det er klart at dette gjør mer enn å reise spørsmål, det dreier seg om klare brudd, sier Høybråten til NRK.no.

• Les også: Nye protestar mot Putin i Russland

Tydeligere kritikk fra Støre

Støre svarte med å slå klart fast at valget i Russland ikke fulgte europeiske kriterier for å være frie og selvstendige.

Men han var også raskt ute med å påpeke at det er en stor kontrast mellom Russland i dag og Russland for 20 år siden.

Overfor NRK.no advarer Støre mot å glemme at Russland kommer ut av 70 år med diktatur.

– Midt oppi øyeblikkskritikken må vi ikke bli historieløse. Land som Russland har gått gjennom fundamentale endringer de siste 20 årene, sier utenriksministeren.

– Men det er ikke en unnskyldning til å fravike prinsippene om frie valg, legger han til.

– Støre vil ha i pose og sekk

Støre går ikke med på Tojes analyse av forholdet mellom Russland og Norge, og avviser at Norge må velge mellom idealisme på den ene side og realisme på den andre.

– Norsk utenrikspolitikk er basert på å ivareta norske interesser og å fremme viktige internasjonale prinsipper som menneskerettigheter, rettsstaten, ytringsfrihet og demokrati, sier Støre til NRK.no.

– Men når norske interesser og fokus på menneskerettigheter kolliderer, hva velger man da?

– Jeg synes ikke at det finnes kollisjonspunkter på det. Det å drive utenrikspolitikk handler alltid om å se en helhet. Men vi er konsekvente i synet på menneskerettigheter, det er universelle rettigheter som land har forpliktet seg til, og da er det også vår plikt å holde land ansvarlig i å respektere dem.

Ifølge Toje forsøker Støre her å ri to hester: Han vil være både idealist og pragmatiker.

– Men Støre er tydelig på at når det gjelder anliggender som er tett opp til Norges grenser, skal norsk utenrikspolitikk være preget av nasjonale interesser, mens når vi kommer lengre fra våre breddegrader er idealisme et sterkere innslag, sier Toje til NRK.no.

Russland misliker kritikk utenfra

Han er ikke overrasket over at det er nettopp KrF som krever sterkere kritikk av nabolandet Russland.

– De har hatt en veldig tydelig utenrikspolitisk linje sentrert rundt menneskerettigheter og idealpolitikk, sier han.

Ifølge Toje betalte Norge en høy pris for denne type politikk da daværende utenriksminister Knut Vollebæk (KrF) kritiserte Russlands menneskerettighetspraksis da han ledet Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) på slutten av 1990-tallet.

– Det fikk den direkte konsekvens at russerne sluttet å lande torsk ved norske mottak. Russerne er ikke fremmede for å bruke økonomiske og sikkerhetspolitisk som tilsvar på den type kritikk, sier forskeren.

• Les også: – Clinton oppmuntret demonstrantene

Men ifølge Støre er Norge fortsatt en tydelig forsvarer av menneskerettigheter i sine møter med russiske myndigheter.

Han sier til NRK.no at han to ganger i år har diskutert menneskerettigheter og beskyttelse av frivillige organisasjoner direkte med den russiske utenriksministeren Sergej Lavrov.

– Dette er ting som kommer opp når vi møtes, fordi menneskerettigheter og politisk utvikling står på dagsorden. Det kan også komme opp i internasjonale sammenhenger, sier Støre.

– Støre ventet for lenge

Men Ane Tusvik Bonde, ansvarlig for Øst-Europa og Kaukasus ved Human Rights House Foundation i Oslo, er kritisk til at Støre ikke var raskere ute med sin kritikk av Russland etter valget.

Allerede dagen etter valget rapporterte valgobservatører fra Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) om alvorlige avvik.

Det ble funnet sterke indisier på at noen valgurner ble fylt med falske stemmesedler, og valgadministrasjonen var for sterkt knyttet til Putins parti.

Ifølge Bonde kom det også mange alvorlige meldinger om hvordan opposisjonelle ble behandlet før og etter selve valget.

– Medier ble hacket, nettsider ble blokkert. Dette viser at myndighetene ikke ønsker åpenhet rund valget, og her kunne Norge vært sterkere i sin kritikk.

– Hva tenker du om Norges forhold til Russland og menneskerettigheter?

– De er flinkere nå enn før til å møte representanter fra sivilsamfunnet, og de gir økonomisk støtte. Men det er en mangel på å si klart ifra når Russland ikke følger demokratiske prinsipper, sier Bonde.

Varsler flere demonstrasjoner

De siste dagene har opposisjonen presentert bildebevis på regelrett valgfusk, og president Dmitry Medvedev har lovet en gransking av valget.

• Les også: La frem bevis for valgfusk – fikk beskjed om av valgkampen var over

Likevel avviser myndighetene nyvalg.

– Selv om man legger alle de såkalte bevisene sammen, så utgjør de kun litt over 0,5 prosent av det samlede antall stemmer, sa Putins talsmann, Dmitrij Peskov, i går.

Men motstanden mot regimet ser ut til å vokse, og det er varslet flere demonstrasjoner i dagene framover.

Ifølge KrFs Dagfinn Høybråten er demonstrasjonene et sunnhetstegn.

– Hvordan lederskapet håndterer denne folkelige mobiliseringen er avgjørende for om det blir en positiv utvikling på kort sikt, men jeg tror definitivt at det vil innebære en positiv utvikling på lang sikt.