Hopp til innhold

«Opposisjonens flaskeånd sluppet ut i Russland»

Som for 20 år siden kan denne desember-måneden bli viktig for russernes skjebne. Selve julaften vil demonstrantene fra sist lørdag holde nytt protestmøte mot påstått, omfattende fusk ved dumavalget 4. Desember.

Plakat demonstrasjon mot Putin Russland

Plakat demonstrasjon mot Putin Russland.

Foto: LUKE MACGREGOR / Reuters

Hans-Wilhelm Steinfeld, Moskva
Foto: NRK

Vladimir Putins parti «Forent Russland» hevdes å ta tusket til seg 20 prosent av stemmene enn valget tilsa. Etter protestmøtet mot dette partiet, som nærmest har hatt maktmonopol, sist lørdag. Et møte som fikk bred mediedekning, er «opposisjonens flaskeånd sluppet ut av flasken».

For første gang siden Putin tok makten i Kreml 2000 kunne ikke Kreml lenger fortie misnøyen.

Sovjets sammenbrudd

Under foråret 1991 kunne bare Boris Jeltsin knipse med fingrene, så gikk rundt en million moskovitter ut på gatene i protest mot § 6 i den sovjetiske grunnloven.

Kommunistpartiets maktmonopol var forankret i den paragrafen rent juridisk.

Mikhail Gorbatsjov prøvde å stagge protestene men uten vold. Han var tross alt vinner av Nobel Fredspris 1990 for sin toleranse stilt overfor Berlinmurens fall i 1989.

8. Desember 1991 møttes Boris Jeltsin som var formann for det øverste sovjet i sovjetrepublikken Russland med Ukrainas Kravtsjuk og Hviterusslands Sjusjkevitsj.

Det skjedde på Bjelavjesjkaja Pusjina i Hviterussland. Der bestemte lederne for de tre delstatsparlamentene i de slaviske sovjetrepublikkene å nedlegge sovjetstaten. Dermed falt supermakten USSR fra hverandre.

De tre ville heller ha et samvelde av uavhengige stater. Som i Øst-Tyskland da muren falt, var ikke Gorbatsjov villig til å bruke makt for å redde Sovjetunionen.

Fra 1988 hadde Mikhail Gorbatsjov beordret bajonettene senket. Uten trusselen om fysisk makt fra statens side, raknet Sovjetsystemet. Dette ble den nødvendige forutsetning for Sovjetunionens sammenbrudd.

Kunne hindret sammenbrudd

Det var lett å påpeke det allerede den gangen. Men den tilstrekkelige betingelse var Boris Jeltsin. I et autoritært system som det sovjetiske, var det alltid mangel på kjente folk som ville eller turde stille seg i spissen på opposisjon og dermed gi ansikt til misnøye.

Jeltsin ble bæreren av dette. Nå i desember viste første russiske TV-kanal TV-serien «USSR ble knust» av assisterende kringkastingssjef Dmitrij Kiseljov, for øvrig norsktalende.

Han konkluderte i 4. Program med at Mikhail Gorbatsjov bare kunne hindret at Sovjetunionen falt fra hverandre etter 8. Desember 1991 hvis han hadde vært villig til å sette inn såkalte spetsnats-styrker, spesialstyrkene. Det var Gorbatsjovs storhet at han ikke gjorde dét.

25. Desember trykket partiorganet Pravda hans avskjed som stats- & partisjef i USSR:

”Kjære medborgere! Fordi Samveldet av uavhengige stater har oppstått, legger jeg ned mitt verv som president i Sovjetunionen. Det gjør jeg av prinsipielle grunner. Jeg forlater min post med bekymring. Men også med håp, tro på dere, deres visdom og åndskraft. Vi er arvinger av en stor sivilisasjon som nå avhenger av oss slik at den kan gjenoppstått til et nytt, moderne og verdig liv. Moskva 25. Desember 1991. Mikhail Gorbatsjov. ”

«En egyptisk løsning»

Vladimir Putin

Vladimir Putin kan overta som president etter nyttår.

Foto: KIRILL KUDRYAVTSEV / Afp

Nå, 20 år etter har den politisk så legendariske Mikhail Gorbatsjov gjentatte ganger advart om, at hvis ikke Putins regime etter 12 år evner å reformere seg, bli demokratisk og lytte til annerledes tekning, så vil Russland gå «en egyptisk løsning» i møte.

Frem til lørdag 10. Desember lyttet ikke Kreml til Gorbatsjov. Men i hvert fall smakte det av åpenhet eller glasnost som Gorbatsjov introduserte som surstoff til det offentlige rom etter 70 års kommunistdiktatur, at de store, statsdominerte TV-kanalene dekket de omfattende protestmøtene mot valgfusket i Russland nå.

Som en demonstrant sa til NRK:

– Det er altfor mange godt utdannede, intelligente og bereiste russere i dag til at et autoritært regime kan overleve – med valgfusk!

Det politiske tandemet Putin & Medvedev sier de vil modernisere Russland. Men de har ungdommen mot seg.

– Vil bo i Belgia

I slutten av juni i år trykket det gamle, store glasnosttidskriftet, Ogonjëk, en meningsmåling.

Der viste det seg, at det store flertallet av russere yngre enn 24 år skulle ønske de var født i et mindre, vesteuropeisk land som Belgia eller Danmark. Og Putin har styrt dette landet enten som president eller statsminister de siste 12 år, mer enn halvparten av den tid de fleste i aldersgruppen har levd!

De er ikke vokst opp bak et jernteppe. De har sett verden, de bruker internett. Dermed unngår de å la seg informere av Kremls fjernsynstyranni.

Til forskjell fra Kina og Hviterussland er ikke internett under statlig kontroll i Russland. Både President Dmitrij Medvedev og Statsminister Vladimir Putin har sagt at internett må forbli fritt i Russland. Det taler til deres fordel.

Naturverneren Jevgenija Tsjirikova til Izvestia 12. Desember, at nettopp internett gir de protesterende et instrument til selv-organisering. For at lørdagens initiativ ikke skal løpe ut i sanden, vil hun og de andre aktivistene altså satse på nytt møte 24. Desember.

Det skal bli svært myndighetene å nekte et slikt møte på noe legitimt vis, så rolig og verdig som alt foregikk her i Moskva sist lørdag.

– Vil etterforske

Når president Medvedev i går ga ordre til at alle påstander om valgfusk skal etterforskes, blir det mye å gjøre. Den russiske føderalstat har 89 subjekter eller regioner. Til forskjell fra midten av 1990-tallet da daværende president Boris Jeltsin faktisk fryktet at føderalstaten Russland skulle gå samme vei tom Sovjetstaten, til «historiens søpledynge» som Stalin reserverte det og dem han ikke likte, rår det ingen fare for at enheten i den russiske stat er truet ved det som skjer nå.

Demonstrasjoner mot Putin i Russland

Flere titusner samlet seg i Moskva for å demonstrere mot Duma-valget.

Foto: STAFF / Reuters


Derimot kreves innholdet i denne staten endret: Under Putins direkte og indirekte styre er staten blitt svært mye mer byråkratisk og korrupt enn selv sammenliknet med sovjetstaten.

I 2008 lovet den nyvalgte president Dmitrij Medvedev å bygge en million leiligheter per år. Han kom aldri i mål. Styreformann for den store Izvestia-gruppen Vladimir Mamentov har sagt til Urix på NRK i oktober i år, at det ikke holder for Putin å bli president på nytt bare fordi han har gode nok meningsmålinger dersom han ikke har noe nytt å komme med. Og Mamentov er rådgiver for utgående president, trolig påtroppende statsminister Dmitrij Medvedev.

Her i Moskva pågår spekulasjoner om at Medvedev kan vike sete allerede på nyttårsaften for Putin.

Tanken bak er å gi Putin fordelen av å være fungerende statsoverhode under presidentvalgkampen foran valget i begynnelsen av mars.

Nettopp dette gjorde President Boris Jeltsin for Putin nyttårsaften 1999. Men den forargelse stolbyttet mellom Medvedev og Putin har vakt, særlig etter at det ble innrømmet at avtalen ble inngått alt for fire år siden, setter tandemet trolig på bedre tanker.

– Fins det bare to velgere i Russland?, spurte Mikhail Gorbatsjov til det at Putin og Medvedev seg i mellom bestemte hvem som skulle være hva.

Lørdag 24. September brukte kongressen til partiet deres «Forent Russland» 30 sekunder ved stående applaus på å godkjenne stolleken. Akkurat som i Kommunistpartiets dager skjedde dét. Jeg ble kvalm, og orket ikke se TV på 14 dager etterpå, sier Andrej Tumanov, leder for grønnsakhagedyrkernes forbund her i Russland, et viktig bidrag til matauken.

Nå sier svært mange russiske borgere «Ikke av brød alene» til den eliten som så autoritært har styrt Russland i 12 år. Og da har de lånt boktittelen til Vladimir Dudintsevs antiautoritære roman fra 1956, det store året for oppgjøret med Stalins forbrytelser på partikongressen i det sovjetiske kommunistpartiet.

Da, som i 1991 og kanskje nå, avfødte kritikk grunnleggende forandringsprosesser i dette samfunnet. «Håpet er det siste som dør» – ynder russerne å si.

Mange døde i sovjetsamfunnet for sine meningers skyld. Så dramatisk er det ikke i det postkommunistiske Russland. Men tiden for det politiske hustyranniet eller samodurstvo kan være over.

Majoriteten har ikke alltid rett, lot Henrik Ibsen Dr. Stockmann si i ”En folkefiende”, for øvrig Stalins uttrykk for opposisjonelle senere. Her i Russland i dag er det til overmål snakk om en majoritet i dumaen som kanskje ble stjålet 4. desember. Folk som har vært undertrykt lenge blir sinte. Mange er sinte under den politiske advent her i Russland.

SISTE NYTT

Siste nytt