Halvparten av soldatene manglet fungerende våpen

Sjefen for Heimevernet i Oslo bekrefter overfor NRK at tilgangen på utstyr, våpen og ammunisjon den 22. juli ikke var slik den burde være.

– I en tidlig fase hadde vi lite ammunisjon slik at styrker kunne skyte inn og sjekke våpnene sine. Det var også mangler på visse våpendeler slik at våpnene ikke fungerte, sier oberst Stein Erik Lauglo, som er sjef for Oslo og Akershus Heimevernsdistrikt, HV02, til NRK.

20 skudd hver

NRK kjenner til at forsterkningsstyrker som ble kalt inn for å hjelpe politiet med å sikre viktige offentlige bygg hadde store utfordringer knyttet til utstyr og våpen da de ble kalt inn:

• Soldater hadde i første fase så lite som 20 skudd hver
• I enkelte avdelinger manglet rundt halvparten av soldatene fungerende våpen
• Tennstempler som var tatt ut av våpnene av sikkerhetshensyn, var ikke tilgjengelig da våpnene skulle brukes

– Jeg er fullstendig klar over at det var en frustrasjon og en bekymring i forhold til situasjonen innledningsvis hos befal og mannskaper, sier Lauglo til NRK.

Hvilke konsekvenser har mangelen på utstyr?

– Konsekvensen er at vi må gå gjennom rutinene våre for lagring av våpen, og kanskje aller viktigst hvordan og hvor vi lagrer ammunisjon, svarer HV-sjefen.

Vet du noe om dette, eller har innspill til NRKs journalister? Ta kontakt!

Ifølge Lauglo tas nå disse problemene med i evalueringer, og allerede nå har det blitt satt i verk tiltak for å lagre ammunisjon på en mer tilgjengelig måte.

Ikke alle soldatene som hadde problemer med å skaffe våpen og ammunisjon var aktuelle å sette ut på gatene, og Lauglo mener alle som hadde oppgaver i Oslos gater hadde fått det de trengte. Likevel mener han de har lært mye av hendelsen og manglene.

– Dette er en av erfaringene vi har lært av 22. juli. Måten vi har lagret ammunisjon og våpen på er ikke tilstrekkelig hvis vi skal reagere hurtigere enn vi var tvunget til denne gangen.

NRK har tidligere kunne fortelle hvordan Stortinget ble stående uten ekstra sikring i nærmere tre timer.

Les også: Tre timer før Stortinget var sikret
Les også: Stortingspresidenten: – Varslingen var dårlig

Sikringen av slike bygg er en oppgave Heimevernets innsatsstyrke øver på, og skal kunne hjelpe politiet med.

Heller ikke den mer spesialiserte innsatsstyrken som er trent for å kunne settes inn de første 24 timene ved krig eller terror hadde alt i orden.

Bryter Forsvarets egne planer om beredskap

Hvor mange soldater Heimevernets innsatsstyrke i Oslo-området inneholder er gradert informasjon. VG har meldt at det skal være rundt 275 stykker, men Forsvaret vil ikke bekrefte dette.

NRK kjenner likevel til at denne innsatsstyrken er mange færre enn de burde være etter Forsvarets planer.

HV-sjefen i Oslo bekrefter at de opererer med så lite som rundt 60 prosent av full bemanning.

– Det er sant at innsatsstyrken skal være et visst antall hoder, og føringene fra Forsvarets ledelse er at vi skal være 75 prosent bemannet. Innsatsstyrken i Oslo er på et nivå under det vi har lov til å være, sier Lauglo, som er ansvarlig for å styre beredskapen til HV i Oslo-området.

Selv om han har fått tillatelse til å bare ha 75 prosent av full bemanning på grunn av økonomiske nedskjæringer, klarer de heller ikke oppfylle dette kravet.

– Vi har hatt liten rekruttering på innsatsstyrken på grunn av en del forhold rundt bonusordninger og framtiden til disse styrkene, men framover kommer vi til å jobbe for å rekruttere bedre, sier Lauglo til NRK.

Soldatene i innsatsstyrken har blant annet som en av sine hovedoppgaver å sikre viktige offentlige bygg. De har derfor hatt øvelser sammen med politi og andre aktører i Forsvaret knyttet til angrep på blant annet Regjeringskvartalet.

Det var disse soldatene man kunne se oppstilt ved blant annet Stortinget i dagene etter terrorangrepet.

En del av denne innsatsstyrken var den tidligere avdelingen kalt HV-016.

Les også: Legger ned HV-016

Avdelingen var spesialtrent med tanke på terroraksjoner og ble besluttet nedlagt av Forsvaret fordi de mente den ikke var nødvendig. Mange av soldatene i avdelingen var svært misfornøyde med nedleggingen, og mange har dermed sluttet i Heimevernet i protest på grunn av dette.

Les også: Forlater Heimevernet i protest

Det kan igjen ha medvirket til mangelen på mannskaper for innsatsstyrken i Oslo.

Fornøyd med mannskapenes innsats etter 22. juli

Lauglo, som er sjef, mener likevel at mangelen på innsatsstyrker for HV i Oslo ikke var noe problem den 22. juli.

– At innsatsstyrkene er færre enn vi har lov til å være hadde ingen konsekvens den 22. juli, sier han.

Han vil derimot skryte av dem som står i beredskap for Heimevernet i Oslo-området. Ifølge Lauglo var svært mange tidlig på plass og mange meldte seg selv til tjeneste.

– Over halvparten av mannskapene i innsatsstyrken stilte i løpet av tre-fire timer den 22. juli. Vi har krav på oss om å være klare i løpet av 24 timer, og her stilte svært mange på mye kortere tid enn det midt i ferien, i inngangen til ei helg. Det viser at innsatsstyrkene gjorde det de skulle gjøre, og i denne situasjonen var det tilstrekkelig, sier Lauglo.

Hvilke konsekvenser har det da at dere er færre enn planene krever?

– Ved et større anslag kunne det ha hatt konsekvenser slik at vi med våre styrker ikke kunne dekket alle oppgavene som var nødvendig, sier Lauglo og forteller at de da måtte bedt om hjelp fra mannskaper som er stasjonert lengre fra Oslo eller andre deler av Forsvaret.