For det er ikke bare i Buskerud at det er begrensninger på hvor mange nødsamtaler politiet kan ta imot.
Det er bare i Oslo nødnummeret 112 kan ta imot flere enn fem samtaler om gangen.
Det opplyser Politiets data og materielltjeneste (PDMT) som legger opp linjene til politiet over hele landet til NRK.
Antall linjer ved de ulike nødsentralene til politiet varerier mellom to og fem i hvert politidistrikt. Unntaket er Oslo der de har hele 60 linjer inn til sentralen som tar imot samtaler om du ringer nødnummeret 112.
Får opptattsignal
Der det er få linjer inn vil noen få opptattsignal hvis mange ringer samtidig.
– Hvis et politidistrikt har to linjer vil de to første som ringer 112 rutes til dette distriktet. Innringer nummer tre vil få opptattsignal, forklarer senioringeniør Knut Solstad i PDMT.
Hvor mange linjer den enkelte nødsentral har henger sammen med hvor stort politidistriktet er og hvilket fokus politiet lokalt har hatt på ressursene til nødmeldetjenstene.
Ifølge PDMT tas avgjørelsen om hvor mange linjer sentralen skal ha av det enkelte politidistrikt og politimesteren, alt sammen over det lokale budsjettet.
Ble fullstendig nedringt
Da Anders Behring Breivik gikk i land på Utøya og begynte å skyte rundt seg grep ungdommene på øya til mobiltelefonen for å forsøke å varsle politiet.
Nordre Buskerud politidistrikt har tidligere beskrevet hvilket trykk de som satt og tok imot telefonene til 112 jobbet under. For på polithuset i Hønefoss ble de nedringt den 22. juli.
– Det var en veldig vanskelig situasjon å takle. Det kom inn meldinger fra mange ulike kanter, og det var en veldig stor påkjenning for de som satt på jobb å føle at de ikke strakk til. Vi har aldri opplevd noe lignende. Selv om vi er vant med krisesituasjoner var dette helt eksepsjonelt, har stabssjef Magne Rustad i Nordre Buskerud politidistrikt sagt til NRK.
Les også:
Presset ble ekstra stort siden ungdommer som ikke kom gjennom ringte sine pårørende. Foreldre og venner over hele landet ble bedt av lokalt politi om å ringe direkte til det vanlige sentralbordet ved politistasjonen i Hønefoss da de ringte 112.
Les også:
Dermed ble også de vanlige telefonlinjene ved Nordre Buskerud politidistrikt fyllt med fortvilte ungdommer, foreldre og andre.
I teorien finnes det ordninger for å viderekoble samtaler til nabodistrikt hvis ingen tar telefonen, men de fleste politidistriktene i Norge har ingen slik viderekobling i dag. En slik viderekobling hadde ikke Nordre Buskerud politidistrikt. Det er heller ikke praktisk mulig å gjøre en slik kobling raskt hvis den ikke allerede er lagt inn på forhånd.
Dermed måtte de klare seg med sine to nødlinjer på Hønefoss.
– Antall linjer inn til vår operasjonssentral er valgt med bakgrunn i den kunnskapen som Politiets data- og materielltjeneste har, sier stabssjef Rustad i dag til NRK.
Utover dette viser han til Politidirektoratet rundt dagens situasjon ved nødsentralene til politiet i Norge.
Noen av telefonsamtaler fra ungdommene havnet hos søndre Buskerud politidistrikt fordi de ble plukket av en basestasjon langt sør i Buskerud, som dermed sendte signalene videre til Søndre Buskerud politidistrikt.
Mange samtaler fra ungdommene - på et tidspunkt så mange som 40 - havnet også i telefonkø ved sentralbordet hos Nordre Buskerud, men ikke hos nødnummeret hos operasjonssentralen - der innringerne fikk opptatt-signal.
Innrømmer for dårlige systemer
Politidirektoratet innrømmer at de som ikke fikk svar av operatørene burde ha fått svar hos et annet politidistrikt. I steden møtte de opptattsignal, og måtte prøve på nytt.
– Det er helt klart ikke bra nok at vi ikke har mulighet til en mer automatisk viderekobling hvis kapasiteten ved en operasjonssentral blir sprengt, sier politidirektør Øystein Mæland til NRK.
Politidirektøren har det overordnede ansvaret for politiet i Norge. Etter terrorangrepene den 22. juli har det kommet fram flere systemfeil i politiets beredskap og innsats den dagen.
Kritikken har blant annet gått på:
- At politiet brukte svært lang tid på å komme seg til Utøya
- Sammenbrudd i politiets nødtelefon 112
- Manglende helikopterberedskap i Oslo-området
I forbindelse med dette har politiet sagt at de vil gjøre en grundig evaluering av politiets arbeid og beredskap, i tillegg til det som vil komme frem i 22. juli-kommusjonen.
Lover endring
Mæland innrømmer at svakhetene som har kommet fram om nødnummeret 112 må bedres, og lover at det vil komme endringer.
– Det vi her ser er jo at hendelsene 22. juli avdekket sårbarheter på flere områder. Også her ser vi en sårbarhet, som vi er nødt til å gå inn i nå i ettertid i sin fulle bredde for å se på hvordan vi kan bedre forholdene i fremtiden, sier Mæland.
NRK har blant annet fortalt hvordan våre naboland har tekniske løsninger som unngår at nødsamtaler blir satt på vent eller ikke besvares.
Les også:
I Norge kan folk som ringer nødnummeret både få opptattsignal eller de kan bli stående på vent for lenge.
Politidirektøren vil se på nye løsninger også for norsk politi etter å ha gjennomført en skikkelig evaluering.
– Punkt en er å evaluere de erfaringene vi nå sitter med, og deretter se på tiltak som gjør at vi får dette til å fungere bedre fremover. Det kan være snakk om tekniske løsninger eller andre former for tiltak som er nødvendig for at dette systemet skal bli mer effektivt, sier politidirektør Øystein Mæland til NRK.