I fjor utbetalte NAV mer enn 34 milliarder kroner bare i sykepenger.
Den nye forskningsrapporten, som arbeidsdepartementet har bestillt, slår fast at NAV mest sannsynlig ble svindlet for rundt to milliarder kroner i sykepepengeutbetalinger i fjor. Det tilsvarer seks prosent av det som ble utbetalt i støtte.
Nå håper departementet at flere svindlere skal tas.
Lyver om lønna
Metodene for å svindle til seg ulovlige sykepenger er mange, forteller prosjektleder Helene Berg i Proba samfunnsanalyse.
– Man kan gi uriktig informasjon om egen sykdom eller man kan lure legen lite ved å simulere syk, sier Berg.
En annen metode som kommer frem i forskningsrapporten er at flere gir uriktig informasjon om sin egen inntekt.
– Sykepengene blir jo beregnet på grunnlag av tidligere inntekt. Og vi ser noen ganger at inntekten øker mistenkelig mye i en periode før sykemeldingen. Det kan tyde på at folk rett og slett planlegger å få en sykemelding, sier Helene Berg.
LES:
Stor frustrasjon blant NAV-ansatte
Svindlerne blir ofte ikke avslørt, og de som jobber i NAV er frustrerte. De kan ha mistanker om at det skjer, men har få muligheter til å gjøre noe med det.
– I de sakene som vi oftest avslører og som vi politianmelder ser vi at svart arbeid går igjen. Men vi ser også at flere oppgir påfallende høy inntekt før de krever sykepenger utbetalt, sier direktør Magne Fladby i NAV kontroll.
Direktøren innrømmer det er vanskelig å avdekke sykepengesvindel. Han hevder de stadig jobber for å avdekke flere svindlere.
– Vi iverksetter stadig kontrolltiltak for å forhindre at dette skjer, Men det er klart det er vanskelige saker å avdekke, spesielt når folk for eksempel jobber svart, sier Fladby.
LES:
Vil skjerpe kontrollene
Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm (Ap) vil nå undersøke om svinde også er utbredt for andre trygdeordninger, og hun ønsker å få bukt med misbruket.
– Svindelen viser at folks fantasi og ikke minst holdninger til fellesskapets goder er en stor utfordning. Derfor må vi skjerpe kontrollene. Vi må også se på om det er mulig å gjøre endringer, slik at vi kan få enda bedre og mer effektiv kontroll av de tiltakene vi gjør, sier Bjurstrøm.