9.000 nordmenn venter i dag på psykiatrisk behandling. En av dem var «Martin», helt til han kom opp med en nødløgn.
– Jeg satt og ringte i – jeg tror nok – 14 dager, og da ga jeg opp. Jeg var så sliten, og tenkte bare at «nei, dette klarer aldri jeg».
«Martin» har lenge slitt med panikkangst. Ingen tok telefonen da han forsøkte å få den hjelpen legen hans sa at han burde ha. Siste utvei ble legevakta på akuttmottaket i Oslo. Der fikk han omsider snakke med en psykiater.
– Han jeg var hos da ble litt svett i maska, og spurte meg igjen: «Seriøst, har du virkelig tenkt de tankene?»
– «Ja», sa jeg, «det har jeg gjort. Jeg har en overdose liggende hjemme, som jeg har vært på plata og kjøpt», sa jeg til ham. Men jeg hadde ikke det. Da fikk jeg time neste uke, og siden det har jeg fått ukentlige møter, sier «Martin».
Hør saken: Enkelte med psykiske lidelser føler at en nødløgn er den eneste måten å bli sett av helspersonell.
- Les også:
– Ikke uvanlig
«Martins» tilfelle er ikke uvanlig. Lange køer og et vanskelig system gjør at mange psykisk syke lyver for å få hjelpen de trenger, sier Eva Rognvik, som administrerer nettforumet Hierionimus.
– Det vi opplever når vi snakker med folk er at dette heller er regelen enn unntaket, sier Eva Rognvik, som administrerer nettforumet.
Selvhjelpssiden er opprettet for å hjelpe mennesker med angst og depresjoner, og Rognvik har flere ganger hørt om det «Martin» forteller om.
– Folk må gå på legevakta og si at de er suicidale, eller at de hallusinerer og har tanker om gjøre skade på seg selv eller andre. Dette for at de skal bli tatt hånd om og få hjelp, sier Rognvik.
- Les også:
Artikkelen fortsetter.
Enkelte med psykiske lidelser føler at en nødløgn er den eneste måten å bli sett av helspersonell.
Foto: Wiik, Eirill / SCANPIX9000 i kø
En fersk rapport fra Helsedirektoratet viser at ventetiden for voksne innen psykisk helsevern har økt jevnt siden 2008. Over 9000 psykisk syke voksne står i dag i kø for å bli bedre, skrev Dagens Medisin før jul.
Ifølge Norsk Pasientregister ventet voksne i september 2012 i gjennomsnitt 64 dager på behandling, og mange har løyet for å bli tatt på alvor.
Det kan være farlig, sier leder av Norsk psykiatrisk forening, Kari Gjelstad.
– Det er først og fremst to problemområder som tegner seg. Det ene er enkelte noen ganger vil komme inn på bekostning av pasienter som kan være enda sykere, eller som har et høyere lidelsestrykk.
– Det kan hende disse ikke har en «så høy stemme», eller er så flinke til å presentere problemstillingene sine. Disse kan dermed bli skjøvet bakover i køen.
– For den enkelte pasienten vil det også kunne bety at de får et kortere og mindre tilpasset tilbud enn det de eller ville fått, dersom de hadde måttet vente litt.
- Les også:
– Verdt risiko
«Martin» er i dag i behandling for angsten, og har tro på at han vil bli friskere. Han sier selv at han er villig til å ta risikoen for at han blir feilbehandlet.
– Jeg har for så vidt tenkt på det. Det er vel da feilmedisinering, i så fall. Og ja, jeg har vel fått feil medisiner nå også, som jeg har sagt at ikke er bra. Da blir det sagt at vi skal gå gjennom det, og så er det en tidsprosess for å få en ny medisin, sier «Martin», og legger til:
– Det kan ta opp til et halvt år, tipper jeg. Det er et veldig tregt system.
- Les også:
