NRK Meny
Normal

– Barn og familier lider mest

Færre ansatte skal ta seg av stadig tyngre psykiatriske pasienter ute i kommunene. Barn og unge havner bakerst i køa, forteller fortvilte ansatte.

Færre ansatte skal ta seg av stadig tyngre psykiatriske pasienter ute i kommunene. Barn og unge havner bakerst i køa, forteller fortvilte ansatte.

SE VIDEO: – Bare det siste året har vi sett at den tyngste gruppa tar stadig mer av ressursene, sier enhetslederen for rus- og psykiatritjenesten i Tromsø kommune, Trude Boldermo.

– Forebyggende arbeid blant barn og familier er det som lider mest. Vi må prioritere ned og ta oss av det mest alvorlige.

Slik beskriver Karolina Vaktskjold situasjonen i Radøy, en liten kommune nord for Bergen.

Som ansatt i psykiatritjenesten ser hun med uro på hvordan det psykiske helsearbeidet har blitt nedprioritert de siste årene.

I går fortalte NRK at mens sykehusene har lagt ned over 550 sengeplasser i psykiatrien de siste fem årene, har kommunenes innsats stoppet opp.

– Det er ingen automatikk i at når sykehusene bygger ned sitt tilbud, så bygges det tilsvarende opp i kommunene, medgir Helge Eide i kommunenes interesseorganisasjon KS.

Ignorerte råd fra ekspertene

Samtidig som kommunene får ansvaret for stadig sykere pasienter, viser en fersk Sintef-rapport at de bruker færre årsverk på psykisk helsearbeid i dag enn for fem år siden.

Her forsvant døgnplassene i psykiatrien 2007 - 2011:

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

– Dette viser at vi hadde rett da vi advarte mot å fjerne øremerkingen, sier landsleder i Mental Helse, Anne Grethe Klunderud.

I 2009 ignorerte regjeringa ekspertenes advarsel mot å fjerne øremerkingen til psykisk helsearbeid i kommunene.

Anbefalte øremerking

Fra 1999 til 2008 pøste staten penger inn i det kommunale tilbudet for psykisk helse. Under den såkalte Opptrappingsplanen la staten ned sengeplasser i psykiatrien og rustet opp de distriktspsykiatriske sentrene (DPS).

For at flere skulle flyttes fra døgn- til dagbehandling måtte kommunene settes i stand til å gi psykisk syke både boliger, pleie og aktivitetstilbud.

I alt ble det opprettet 4000 nye stillinger i kommunene.

Da Forskningsrådet fikk i oppdrag å evaluere opptrappingsplanen i 2009 kom de med ett klart råd: Øremerkingen bør fortsette.

De fryktet psykisk helse ville havne i bakerste rekke dersom kommunene selv skulle prioritere.

«Som en følge av Opptrappingsplanens tilføring av ressurser har det i mange kommuner vokst frem et engasjement for det psykiske helsearbeidet som det er viktig å holde levende,» står det i rapporten.

Den siste tiden har NRK.no snakket med flere engasjerte kommuneansatte som fortviler over at rådet fra Forskningsrådet ikke ble fulgt.

Spådommen om nedprioritering har slått til.

Trappet ned etter opptrappingsplan

Da øremerkingen tok slutt i 2009 brukte kommunene 12 136 årsverk på psykisk helsearbeid for voksne og barn. I 2011 hadde tallet sunket til 11 940, viser tall fra Sintef.

Verst har det gått utover tilbudet til barn og unge. Fra 2009 til 2011 ble det brukt 130 færre årsverk på denne gruppa.

– Vi må prioritere hardt mellom de med psykiske lidelser når ressursene blir redusert, sier Karolina Vaktskjold i Radøy kommune.

Hun forteller at budsjettet til psykisk helsearbeid de til som bor i kommunen har falt med rundt 15 prosent siden opptrappingsplanen tok slutt.

Dagsenteret er nedlagt, og Vaktskjold frykter mangelen på lavterskeltilbud forsterker ensomhetsfølelsen til innbyggere som sliter med psyken.

Samtidig spiser de aller sykeste en stadig større del av budsjettkaka. Mens Radøy bruker tre millioner kroner på psykisk helsearbeid ute i kommunen, må de ut med fire millioner i året for at fire pasienter skal bo i en døgnbemannet interkommunal bolig.

– Det er et større press på kommunene til å ta oss av også dem som er alvorlig syke. Det tar en stor del av potten, og dermed blir det totalt sett et dårligere tilbud i kommunen, sier Vaktskjold til NRK.no.

– Dagene blir travlere

Over hele landet opplever kommuner det samme.

Trude Boldermo

ØKT PRESS: Trude Boldermo i Tromsø sier kommunen får ansvaret for stadig sykere pasienter.

Foto: Siv Sandvik / NRK

– Bare det siste året har vi sett at den tyngste gruppa tar stadig mer av ressursene, sier enhetslederen for rus- og psykiatritjenesten i Tromsø kommune, Trude Boldermo.

Også ansatte i Time kommune i Rogaland merker at det blir mer å gjøre.

– Mange blir utskrevet fra sykehus tidligere i sykdomsforløpet enn før. De som jobber med psykisk helse i kommunene opplever at dagene blir travlere fordi pleietyngden er større, sier tjenesteleder for psykisk helse og rus, Bjarte Sælevik.

Han har regnet ut av 50 prosent av pengene som er satt av til psykisk helsearbeid i kommunen brukes på de ti sykeste brukerne.

– Forebyggende arbeid lider

Sintef-rapporten bekrefter utfordringene de ansatte i kommunene forteller om.

I 2011 gikk 44 prosent av årsverkene kommunene brukte på psykisk helse til bemannede boliger.

41 prosent ble brukt til hjemmetjenester og behandling, mens skarve 15 prosent gikk til på dagsenter, arbeidstiltak og aktiviteter.

– Det som ikke blir regnet som direkte lovpålagt, som dagtilbud og væresteder, legges ned, sier Klunderud i Mental Helse.

Mental Helse var ivrige støttespillere til Opptrappingsplanen. Organisasjonen er overbevist om at det store flertallet av mennesker med psykiske lidelser har bedre av å bo hjemme enn på institusjon.

– Men da må pengene følge pasientene, sier Klunderud.

– Vi frykter en ørkesløs krangel

Hun mener samhandlingsreformen gjør vondt verre.

I dag må kommunene ta regninga dersom eldre og andre pasienter blir liggende på sykehus etter at de er ferdigbehandlet.

Men ordningen gjelder ennå ikke for psykiatrien, og Sintef mener resultatet er at forebyggende arbeid innenfor psykisk helse havner bakerst i køa.

«I kampen om ressursene vil behovene i eldreomsorgen og de finansielle ordningene i samhandlingsreformen innen somatikk sannsynligvis føre til at forebygging av psykiske helseproblemer i kommunene blir svært vanskelig å få prioritert lokalt,» skriver Sintef i sin rapport og konkluderer med at øremerking til forebygging bør vurderes.

– Og kanskje særlig til barn og unge, understerker Ose.

Ifølge Mental Helse vil mye bli bedre dersom psykisk helse bli en del av samhandlingsreformen så fort som mulig. På den måten håper de å presse kommunene til å bruke mer penger på psykisk helse.

Men KS er uenige.

De mener det fortsatt er uklart hva som er kommunenes ansvar. Helge Eide ser for seg kaotiske tilstander dersom de samme reglene skal gjelde for psykiatrien som i eldreomsorgen.

– Vi frykter en ørkesløs krangel om datagrunnlaget er riktig, krangling om regninger fram og tilbake, og en diskusjon om hva det vil si å være utskrivningsklar i psykiatrien, sier han til NRK.


Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger