– Presses til å skrive ut pasienter på grunn av mangel på senger

Én av tre pasienter som har vært lagt inn på tvang, legges inn igjen én måned etter at ble utskrevet fra sykehuset. De aller fleste ender opp på akuttavdelingen.

Pål Sandvik, avdelingssjef ved den psykiatriske avdelingen på Østmarka.

BEKYMRET: Pål Sandvik er avdelingssjef ved Østmarka psykiatriske sykehus i Trondheim. Han mener det fortsatt er behov for skjermede langtidsposter i psykiatrien.

Foto: Tone Iversen / NRK

– Jeg tror vi gjør samfunnet en bjørnetjeneste når vi ikke har et tilstrekkelig tilbud til dem som er så syke at de trenger skjerming, sier avdelingssjefen ved Østmarka psykiatriske sykehus i Trondheim, Pål Sandvik.

Om lag 5 600 personer ble tvangsinnlagt i psykiatrien i 2011, viser tall fra Helsedirektoratet. 29 prosent av dem endte tilbake på sykehuset innen 30 dager etter at de ble utskrevet, og det store flertallet trengte øyeblikkelig hjelp.

– Rus er en viktig faktor, men også knapphet på sengeplasser, sier Sandvik.

– Systemet fungerer best for de friskeste

I går fortalte NRK.no at sykehusene har lagt ned over 550 sengeplasser i psykiatrien de siste fem årene. Siden 1990 er antall døgnplasser nærmest halvert.

Nedleggelsene er en del av en nasjonal strategi som går ut på at så mange som mulig skal få hjelp der de bor. I stedet for lange opphold på institusjon skal de bo i hjemkommunen og få behandling ved distriktspsykiatriske sentre (DPS).

Her forsvant døgnplassene i psykiatrien 2007 – 2011:

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Ifølge Sandvik har desentraliseringen i psykiatrien mye godt for seg.

– Systemet fungerer for dem som er flinke nok til å bruke det, sier han og viser til at det har vært en formidabel økning av antall spesialister ute i distriktene.

Det er tilbudet til dem som er så syke at de ikke møter opp til behandling, ikke svarer når telefonen ringer og ikke tar medisinene sine Sandvik er bekymret for.

– Jeg tror myndighetene trodde at bare psykiatrien ble desentralisert, med nære nettverk i kommunene, så skulle alle problemer løse seg. Men det har det ikke gjort, sier avdelingssjefen.

Mer trusler og vold

Nå ber han regjeringa bremse nedleggelsen av sengeplasser i psykiatrien. Sandvik mener det er spesielt viktig å beholde nok skjermede plasser på lukket avdeling.

Trude Boldermo

SYKE: Trude Boldermo i Tromsø sier pasientene skrives ut mens de ennå er psykotiske.

Foto: Siv Sandvik / NRK

– Vi trenger lukkede poster i perioder, når de er så syke at det kommunale tilbudet og DPS ikke er tilstrekkelig, sier han.

NRK har snakket med flere ansatte i kommunene som forteller om store utfordringer når pasienter med tunge psykiske lidelser skrives ut fra sykehusene.

– Vår erfaring fra kommunens side er at de er ganske sjuke når de er utskrivningsklare, sier enhetslederen for rus- og psykiatritjenesten i Tromsø kommune, Trude Boldermo.

Samtidig som kommunene får sykere pasienter i fanget, bruker de færre ressurser på psykisk syke i dag enn for fem år siden. Nesten halvparten av ressursene går til boliger for psykiatriske pasienter som ikke klarer seg alene.

– De har ofte psykoseproblematikk, men det er også trusler og vold. Det ser vi mer av det siste året. Vi har en mer utrygg arbeidshverdag i dag enn for noen år siden, sier Boldermo.

– Skaper redsel i samfunnet

Overlege Eivind Eckhoff ved Åsgård psykiatriske sykehus i Tromsø sier pasientene rammes dersom de skrives ut for tidlig uten at kommunene er klare til å ta imot dem.

– Det er ofte slik at de med alvorlige psykiske lidelser, særlig psykoser, er for kort innlagt slik at de ikke roer seg godt nok ned. De går inn i kriser som gjør at kommer inn igjen ganske fort, sier overlege Eivind Eckhoff ved Åsgård psykiatriske sykehus i Tromsø.

Artikkelen fortsetter under videoen:

Skaper kasteballer. Overlege og psykiater Eivind Eckhoff, Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN).

NETT-TV: Overlege Eivind Eckhoff støtter tanken bak omleggingen av psykiatrien, men ønsker bedre oppfølging i kommunene.

Ifølge Sandvik er ikke kommunene og DPSene rustet til å gi et godt nok tilbud til utagerende pasienter som skader seg selv eller andre.

– Når de er på det sykeste skaper de redsel i samfunnet. Ansatte ved kommunale boliger er ofte alene på jobb, og de føler seg utrygge, sier Sandvik.

Kraftig økning i akuttinnleggelser

Sandvik forteller at enkelte i denne gruppa ender opp som hjemløse fordi de raserer leilighetene sine, ikke betaler husleia eller oppfører seg så truende at de blir kastet ut av kommunale boliger.

Han mener strategien om at så mange som mulig – også de aller sykeste – skal få behandling utenfor sykehusene kan bidra til flere svingdørspasienter.

Når pasientene blir så syke at de ikke klarer seg der de bor, må de legges inn på akuttavdelinger. Ifølge Sandvik er det trolig én viktig forklaring på hvorfor akuttinnleggelsene på Østmarka har økt med om lag 25 prosent de siste fem årene.

– Det skaper press på både akuttavdelingene og langtidsplassene, sier han.

– På akuttposter så må vi skrive ut relativt fort for å få plass til nye, og dersom det skjer for fort, så får vi relativt mange tilbake som reinnleggelser.

– Stressende og ydmykende

Sandvik er mest bekymret over mangelen på langtidsplasser på lukket avdeling.

Til enhver tid venter mellom fem og ti pasienter på akuttavdelingen på å bli overført til langtidsbehandling.

– Det kan være litt stressende og ydmykende å ligge og vente på en travel akuttpost før du får den behandlingen du skal ha. De føler seg kanskje ikke så mye verdt, sier Sandvik.

Han frykter situasjonen forverres dersom regjeringas planer for psykiatrien gjennomføres.

I dag går 40 prosent av helseforetakenes psykiatripenger til distriktspsykiatriske sentre, mens 60 prosent går til sykehusene. Innen 2015 ønsker helsemyndighetene en motsatt fordeling, der størsteparten av midlene går til DPSene.

Sandvik mener myndighetene ikke tar innover seg at noen er så syke at de vil ha behov for å være innlagt på lukkede avdelinger i perioder.

– Det burde vært litt flere akuttplasser og skjermede langtidsplasser, slik at de fikk tid på seg til å bli i stand til å komme tilbake til kommunene.

– Bekymringsfullt

Kristin Mehre, fungerende divisjonsdirektør i Helsedirektoratet, medgir at det høye antallet reinnleggelser gir grunn til bekymring.

– Vi må analysere hvorfor og finne årsaken til dette, sier hun til NRK.

– Kan det nettopp være fordi folk skrives ut for tidlig?

– Det synes jeg er vanskelig å svare på. Det kan være at noen skriver seg ut for tidlig og at man ser at noen har behov for innleggelse igjen, svarer hun.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger