NRK Meny
Normal

- Risikabel psykiatri-reform i kommunene

En ny modell for betaling av psykisk helsevern og rusbehandling i kommunene er underveis. Men KS er skeptisk. Kommunene frykter at ordninger som ikke er testet, blir innført mot deres vilje.

Helge Eide

KS-direktør for interessepolitikk Helge Eide vil teste ut Helsedirektoratets betalingsmodeller for kommunenes med-finansiering for psykiatri og rusomsorg før de innføres.

Foto: Johnny Syversen

Tidlig i januar var Helsedirektoratet ferdig med å utrede modeller for hvordan kommunene skal bidra med betaling for psykisk helsevern og rusbehandling. Da den rapporten kom, ba KS på vegne av kommunene SINTEF om å gjøre en faglig vurdering av modellene som ble foreslått i reformen.

– Vi snakker gjerne med Helsedepartementet om ulike modeller, og er ikke negative til å endre betalingsordningen, understreker direktør for interessepolitikk i KS, Helge Eide.

– Men hvis vi innfører en modell som gir betaling per pasient – såkalt aktivitetsstyrt delbetaling med en øvre og en nedre grense – må vi vite mer om hvordan den slår utm både for brukerne og kommunene.

- Åpenbart nødvendig

Det KS ønsket, var å finne ut mer om hvilke konsekvenser disse betalingsmodellene kan få. Hvordan vil tjenestene til dem som sliter psykisk eller har rusproblemer bli videreutviklet? Hva blir følgene for pasientene, for kommunene og for spesialhelsetjenesten?

Det har SINTEFs helseforskere sjekket ut, og denne uka var SINTEFs rapport klar.

– Så hvilke økonomiske løsninger vil dere ha for å kunne gi et bedre tilbud til folk med rusproblemer og psykiatri-behov – inkludert forebyggende arbeid?

– Vi vet ikke ennå. Vi ønsker å teste ut modellene, prøve ut flere og hente inn datagrunnlaget vi mangler, sier KS-direktør Eide.

– Det er åpenbart helt nødvendig for å komme i gang, mener han.

Belønningsordning kan bomme

Eide gir et eksempel:

– I dag betaler kommunene når innbyggerne deres legges inn på statlige sykehus. Og det er dyrt å ha pasienter på sykehus, sier han.

– Sett at kommunene fikk nye økonomiske virkemidler til tiltak som skal få ned tallet på slike innleggelser. De bygget kanskje opp like gode tilbud i hjemkommunen, eller setter i gang andre tiltak og støtteordninger. Virker det, så er det flott – men hvis sykehusinnleggelsene ikke går ned likevel, er det neppe rasjonelt å sette inn ressurser på å forebygge innleggelser. Derfor må det prøves ut først, sier Eide.

Ifølge SINTEF-rapporten kan et betalingssystem som ikke er testet ut, gjøre brukerne skadelidende. SINTEF skriver at psykiatri og rus trenger en vid og ofte overlappende innsats fra flere instanser.

«Det er en stor ressursmessig utfordring å styrke kvaliteten» for å få til dette samarbeidet, heter det i rapporten.

Det er ikke satt noe tidspunkt for innføring av en ny betalingsmodell ennå. Men det ligger i kortene at 1. januar 2014 er en aktuell dato.

Må evalueres

– Vi har flere kommuner som er villig til å teste ut modeller, og det kan komme i gang på få måneders varsel. Så må det få virke en stund, og deretter må resultatet evalueres, sier Eide.

Han og KS mener derfor at 2014 er risikabelt tidlig.

Selv om ikke psykiatri og rus er omfattet av den store samhandlingsreformen, ligger også denne pasientgruppen kortere på sykehus enn før. Det anses bra for de fleste å komme tilbake til hjemstedet så tidlig som mulig.

Men det betyr større utgifter til kommunene, som må bruke mer ressurser på oppfølging av de tyngste brukerne. Og mens mange andre kommunale tjenester har fått tilført mer ressurser, har tilbudet til psykiatri og rusbehandling stått stille.

I går sa landsleder i Mental Helse Anne Grethe Klunderud til NRK at dette er et bevis på at de hadde rett da de advarte mot å fjerne øremerkingen av midlene til psykiatri og rusbehandling.

Øremerkingen forsvant i 2009, og Klunderud ønsker den tilbake så fort som mulig.

– Ressursene er der fortsatt

SINTEF-rapporten peker dessuten på at over 200 årsverk i kommunenes psykiatri- og rustjeneste har forsvunnet siden de øremerkede midlene fra staten falt bort i 2009. Samtidig skriver forskerne at tilbudet har holdt seg ganske stabilt.

– Endringene i årsverk er ikke reelle, tallene forteller ikke sannheten. Det skyldes andre måter å rapportere på i kommunene, og det er SINTEF enig med oss i, sier Helge Eide.

Og KS-direktøren mener det er en logisk brist i kritikken fra Mental Helse. Han sier at den samlede ressurstilgangen til kommunene er den samme som før de øremerkede midlene forsvant.

– Det ville bare gått bort noen ekstra midler på byråkratiet som følger med øremerkede kroner, mener han.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger