25 år siden Vassdalen: – Det har ikke gått en uke i disse årene uten at jeg har tenkt på dødsskredet

Det er onsdag 5. mars 1986. Ute blåser det en bitende kald kuling som skapte en kuldeeffekt på rundt 50 minusgrader. Den årlige NATO-øvelsen med 20.000 soldater er i full gang. 27 soldater og tre befal fra tropp 2 i Ingeniørkompaniet ved Brigaden i Nord-Norge er på vei inn Vassdalen like nord for Bjerkvik for å lage en beltevogntrase som skal brukes under angrepet på en fiendtlig styrke lenger nord. Klokken passerer 13.00.

Soldat Sven Arne Simonsen (44) fra Narvik var 19 år da ulykka skjedde. Han var en av de 31 som ble sendt inn i Vassdalen for å måke trasé for beltevognene som skulle inn. Han husker at de var flere som nektet å utføre oppdraget.

Forsøkte å nekte

– Flere hadde advart om rasfaren. Alle var redde, og vi ga beskjed om at vi ikke ville gå videre inn i dalen. Men vi fikk ikke gehør. Det blåste skikkelig, og vi så at at det allerede var gått gått et mindre skred.

Han stod sammen med to andre og jobbet da snømassene kom buldrende i en fart på 130 km i timen nedover fjellsida.

– Plutselig hørte vi et drønn. På sekunder ble alt borte i snøen, forteller han til NRK.no.

– Nå dør jeg

Simonsen ble tatt av raset og ble feid nedover fjellsida.

– Jeg rakk ikke å tenke, men tror det gikk 20-30 sekunder. Da skredet stoppet opp, stod jeg rett opp og ned med snø til halsen. Jeg kikket rundt meg, - alt var stille.

SE VIDEO

:

Det var mange tanker som fløy gjennom hodet til 19-åringen.

– Først tenkte jeg at nå dør jeg. Jeg var iskald, og redd for at det skulle gå enda flere ras før hjelpen kom. Jeg begynte å grave i panikk, mens jeg ropte etter andre overlevende. Det kom ikke mange svar, minnes han.

Etter fem-seks minutter var 19-åringen fri. Da han kom opp, var han med og grov fram to stykker til.

– Jeg tror begge de to overlevde. Etter en times tid kom hjelpen. Vi ble fløyet i helikopter til Narvik sykehus, forteller han.

15 reddet

Tilsammen 31 soldater ble tatt av det 100 meter brede skredet. 13 soldater ble bare delvis begravd, mens én greide å holde seg oppå snøen. Ytterligere én overlevde over tre timer under et 1,5 meter tykt snølag. Han ble funnet med ryggen opp mot en beltevogn og med en arm foran ansiktet. Det dannet trolig en luftlomme.

15 ble gravd ut og reddet. 16 omkom i den verste ulykken i Forsvarets historie i fredstid.

På 20-årsdagen for Vassdal-ulykken besøkte Simonsen Vassdalen igjen, for første gang på vinterstid:

Fikk fred etter 22 år

Arild Sibbern fra Bodø var også med på øvelsen som sjef for pionertroppen i Støttekompaniet. Han ble ikke tatt av skredet, men fikk den vanskelige jobben med å grave fram de siste omkomne som lå under snøen.

Han forteller at mange av soldatene har slitt i etterkant av tragedien.

– Det var en forferdelig ulykke, som har merket både meg og mange andre for livet, sier han.

Det ble noen tunge dager på rasstedet i dagene etter ulykka.

– De andre ble sendt hjem, og vi ble igjen. Det var skikkelig uhyggestemning og et forferdelig vær, sier han til NRK.no.

Da jobben var gjort og de siste savnede var hentet ut, dro han og kollegene ned til Bjerkvik.

– Da var alt av støtteapparat reist, og vi fikk ikke noe debriefing. Jeg kom hjem til en tom leilighet i Harstad hvor jeg satt alene med den vonde opplevelsen.

I to tiår har han slitt med opplevelsen. Men i 2008 fikk han endelig fred.

– Sammen med min kone dro jeg tilbake til Vassdalen. Etter 22 år med vonde minner drømmer fikk jeg tatt et skikkelig farvel med de 16 omkomne soldatene. Jeg la ned blomster på minnesteinen. Nå har jeg endelig fått fred, forteller han.

Les mer, se TV-innslag og hør radio-reportasjer på NRK Nordlands fylkesleksikon

Mistet sønnen

Birgit Marskar Larsen kommer aldri til å glemme denne dagen. Hennes sønn Arne Mikal Larsen (19) var soldat i Ingeniørkompaniet.

– Det var et forferdelig uvær den dagen. Jeg på et møte i Bodø, og kom hjem med fly til Framnes på ettemiddagen. Jeg hadde en merkelig uro i kroppen og fikk en foutanelse om at noe var galt. En time senere fikk jeg besøk av en prest. Det første jeg spurte om det gjaldt Arne Mikal.

Det var et sjokk å få dødsbudskapet.

– Jeg klarte bare ikke å ta det innover meg den første tiden.

– Hvem klandrer du for at dette skjedde?

– Jeg klandrer ingen enkeltpersoner, selv om de gjorde feil. Men jeg klandrer Forsvaret.

Selv etter 25 år er det tungt å tenke tilbake på den tragiske ulykken hvor sønnen omkom.

– Det er tungt og vanskelig å legge bak seg, sier Birgit Marskar Larsen.

En mann tok ansvar

Forsvaret fikk massiv kritikk i etterkant av ulykken. Det ble pekt på at Vassdalen er et kjent skredområde, og eksperter mente at forholdene tilsa at Forsvaret skulle ha trukket mannskapene ut av Vassdalen før ulykken skjedde.

Vassdal-kommisjonen uttalte blant annet at rasfaren ble undervurdert på mange militære nivåer. Dessuten sviktet sambandsrutiner som førte til at viktige meldinger kom for sent fram til rette vedkommende.

Etter ulykken var det bare en mann som sto frem og tok ansvar for den 5000 mann store brigaden som deltok på Nato-øvelsen. Det var brigadesjef, oberst Arne Pran, som ga tragedien et menneskelig ansikt.

– Rapporten etter ulykka konkluderer ikke at du hadde ansvaret. Men likevel tok du dette ansvaret?

– Jeg har alltid vært av den oppfatningen at en leder gjerne kan delegere myndighet, men alltid må ta det totale ansvaret. Brigaden hadde bare en sjef og det var meg. Granskingskommisjonen fikk avgjøre det juridiske, men det emosjonelle ansvaret var og er mitt, sier Arne Pran (75), som i dag er pensjonist.

Tenker ofte på ulykka

Han tenker fortsatt på Vassdalen-ulykka, og hvordan den kunne vært unngått.

• Les mer om Arne Pran på Forsvarets Forum

– Det har ikke gått en uke på disse 25 årene uten at tankene mine har streifet Vassdalen, sier han til NRK.no.

I etterkant av ulykken fikk Pran blomster og over 3000 brev fra hele landet. Lørdag deltar Pran på den siste offisielle markeringen av Vassdalsulykken.

– Jeg føler det blir en naturlig avslutning, sier han.

Minnemarkering

Minnemarkeringen vil finne sted i Holmen leir på Skjold. En rekke overlevende og pårørende vil være til stede sammen med representanter for Forsvarsdepartementet og ledelsen i Hæren.

Vassdalen-ulykken har vært offisielt markert og minnet ved jevnlige tidspunkt opp gjennom årene. Markeringen førstkommende lørdag vil være den siste offisielle.

De overlevende har fått billighetserstatning, mens etterlatte har fått økonomisk oppgjør av Forsvaret.

Ulykken fikk konsekvenser

Riksadvokaten avsluttet 13. mars 1987 påtalemyndighetens behandling av skredulykken og henla saken fordi det ikke ble bevist at straffbare forhold forelå.
Som direkte følge av Vassdalen-ulykken har Forsvaret ytterligere forbedret sine kunnskaper om blant annet ledelse og kompetanse.

– Et viktig element er prinsippet om at sikkerhet for personellet er et sjefsansvar på alle nivåer. Alle sjefer har full anledning til å si stopp dersom sikkerheten ikke er godt nok ivaretatt, sa sikkerhetsinspektøren for Hæren, oberstløytnant Kurt Malme, til NTB sist uke.

– Ingen skal kunne trekke i tvil en lokal sjef, all den tid han eller hun har den lokale situasjonsforståelsen og kompetanse til å bestemme. Dette er et bærende prinsipp i all vår aktivitet, sier Malme.

Sikkerhetsinspektøren legger vekt på at dette ikke skal fraskrive en høyere sjef noe ansvar, men er et prinsipp for å bemyndige alle sjefer til å kunne si stans av hensyn til sikkerheten for personellet – uten å frykte for at dette skal få noe personlig etterspill.