I alt 17.000 konteinarar og 19 skip, fullasta av radioaktivt materiale, ligg lagra under havoverflata i Karahavet. I tillegg er der fleire atomubåtar med reaktorar om bord.
Tala er større enn tidlegare anteke, og éin av ubåtane uroar både russisk og norsk strålevern.
– Dei meiner at det er større skader i ubåten, og at det har vore auka risiko for lekkasje. På russisk sida har dei antyda om ein mogleg ukontrollert kjedereaksjon, seier avdelingsdirektør i Statens strålevern, Per Strand.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Om ikkje lenge skal Statens strålevern på synfaring til Karahavet, berre 60 mil frå Noreg.
Dette er første gong på 18 år at norsk strålevern får lov til å måle radioaktiviteten rundt atomsøppelet. Forskarane er spent på resultat.
– No har det ligge der i mange år, og alt slikt materiale kan lekke over tid. Det blir interessant å studere kva tilstanden er no, seier Bjørn Lind, toktleiar i Statens strålevern.
Meiner fisken ikkje blir påverka
Allereie på 60- og 70-talet får Fiskebåtreiaranes Forbund klar over atomavfallet.
– Men at omfanget no har auka, det er veldig uheldig.
Det seier Tore Roaldsnes, styreleiar i forbundet. Han meiner atomavfallet ikkje skal ha innverknad på norsk fiske i Barentshavet.
– Det har inga betydning for fisken i dag. Det har vore overvaka sidan 90-talet.
– Det viktige no er å få kontroll, for så å sørgje for at det blir rydda opp, seier Roaldsnes til NRK.
Det einaste som uroar Roaldsnes er rykta som fort kan spreie seg.
– Det uroar med på lang sikt.
– Norsk fisk skal vere rein og sunn. Det er veldig viktig for oss å dokumentere også for framtida, avsluttar han.