- Bønder på Vestlandet langt bak

I dag leverer bøndene sitt krav til staten. Nationen skriver at kravet er på rundt 1,8 milliarder.

• Bøndene krever 1,8 milliarder
• I 2009: Fryktar botn-oppgjer i fjøsen

Miljø sentralt tema

Miljø bør bli et sentralt punkt i årets forhandlinger, sier nestleder i Bonde- og småbrukerlaget i Møre og Romsdal, Randi Fiskaa.

- Vi har mye beiteressurser som ikke er utnyttet fullt ut. Det er et miljøvennlig landbruk når du tenker på produksjon på beite.

For mens lokalt produsert gress utgjør hovudtyngden på menyen for sauer og kyr lever høner, kyllinger og griser i stor grad av importert kraftfor.

Mye av dette kommer fra land der arealet heller burde vært benyttet til å dyrke menneskemat, ifølge Bonde- og småbrukerlaget.

• Tusen landbruksbranner årlig
• En av få som satser på gården
• - Effektivisering gir dyretragedier

Har mindre enn andre

Bruk av beite reduserer også bruk av gjødsel. Dette har ikke blitt verdsatt og husdyrbøndene på Vestlandet har tapt i forhold til andre grupper i de siste jordbruksoppgjørene, sier Fiskaa.

- Spesielt vestlandslandbruket ligger langt etter. De har mindre enn bønder i resten av landet.

• Ber om billegare gjødsel

Komplisert oppgjør

Gjennomsnittlig inntekt for en bonde i Norge var i fjor på 208.500 kroner. De siste fire årene har bønder i snitt fått et inntektsløft på 80.000 kroner.

Jordbruksoppgjøret er komplisert og omfatter både statlig støtte og offentlig regulering av priser.

- Melkebøndene må prioriteres

Melkeproduksjonen står for 85 prosent av verdiskapingen i landbruket i Møre og Romsdal.

Nå bør melkebøndene prioriteres, sier leder i Møre og Romsdal Bondelag, Inge Martin Karlsvik.

- Dette må skje både gjennom priser i markedet og støtte over statsbudsjettet.